
Stamming
Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i talen hos den som snakker. For mange utgjør de fysiske og hørbare symptomene kun en del av opplevelsen de har av egen stamming.
-
Hvordan møte barnehagebarn som stammer? Det er normalt for barnehagebarn å ha taleflytbrudd når de snakker. De aller fleste vokser dette av seg, men for noen kan det utvikle seg til vedvarende stamming.
-
Hvordan legge til rette i skolen når eleven stammer? Om du har en elev som stammer er det mye du som lærer kan gjøre for å legge til rette.
-
Voksne med stamming Hos de fleste voksne vil stammingen vedvare. God tilrettelegging kan bidra til at de fungerer godt i utdanning og arbeid.

Hva bør jeg vite?
Hva er stamming og hva bør du som er ansatt i skole, barnehage eller som PP-rådgiver vite når du har et barn eller en elev med stamming?
Om stamming
Stamming er en talemotorisk vanske som viser seg gjennom ufrivillige stopp eller brudd i talen. Dette kan være gjentakelser av lyder eller ord, forlengelser av lyder, eller blokkeringer der ingen lyd kommer ut. For mange handler stamming også om tanker og følelser – som frykt for å snakke, usikkerhet og ønske om å unngå bestemte ord eller situasjoner.
Stamming oppstår ofte mellom to og fem års alder – altså i barnehagealder, når språkutviklingen er i full gang. Rundt 10 % av barn vil oppleve stamming i en periode, men hos de fleste forsvinner den etter hvert. Omtrent 1 % fortsetter å stamme i ungdoms- og voksenlivet.
Mange barn har en periode med «brudd i talen», som er helt vanlig og en del av normal språkutvikling. Det som kan tyde på stamming, er gjentatte og tydelige brudd i ord, fysisk anstrengelse når barnet prøver å snakke, eller at barnet blir bevisst og frustrert. Noen barn utvikler også medbevegelser som hoderisting eller anspenthet.
For noen er stamming bare en talemotorisk utfordring. For andre kan det gå utover deltakelse, selvtillit og sosialt samspill. Personer med stamming kan begynne å unngå å snakke, trekke seg unna aktiviteter eller grue seg til situasjoner som krever muntlig deltakelse – som høytlesing eller presentasjoner.
Stamming påvirker kun muntlige ferdigheter, ikke evnen til å lese, skrive, regne eller bruke digitale verktøy. Elever med stamming kan likevel unngå å delta i muntlige aktiviteter eller presentasjoner. De har rett til tilrettelegging – for eksempel å slippe høytlesing eller få snakke i mindre grupper.
Hvordan eleven blir møtt av lærere og får tilrettelagt sin skolehverdag, kan ha stor betydning for elever med stamming. Stamming i skolen er en samlet ressursside som du som lærer kan bruke sammen med eleven.
Hos flerspråklige personer forekommer det ofte ulike former for talebrudd, som i de fleste tilfeller er naturlige og som vi alle kan ha grader av. Det kan for eksempel være pauser, nøling, omformuleringer eller gjentakelser av ord og fraser. Noen ganger kan disse bruddene minne om stamming – for eksempel gjentakelser av stavelser eller enstavelsesord. Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at personen stammer.
Slike talebrudd kan skyldes at man veksler mellom flere språk (sjonglerer), spesielt når man ikke behersker alle språkene like godt. Samtidig er det viktig å være klar over at stamming også kan forekomme hos flerspråklige. I slike tilfeller viser stammingen seg som regel på alle språkene personen bruker. Ved bekymring for stamming bør en logoped kartlegge begge (eller alle) språkene personen snakker.

Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.