Kartlegging av elever med bekymringsfullt skolefravær

Q: De syv H-ene

Kartlegging av elever med bekymringsfullt skolefravær

Når kartleggingsmetode er valgt, relasjonen er trygg og eleven er klar, kan vi gjennomføre selve kartleggingen.

19. March 2026 10:42

Tema:

Nevroutviklingsforstyrrelser, Skolefravær

For elever med nevroutviklingsforstyrrelser med bekymringsfullt skolefravær er det viktig at man gjør det man har sagt, samtidig som man er fleksibel i tilnærmingen og følger elevens dagsform og behov.

Mange elever vil ha behov for en plan for situasjonen, nesten som en dagsplan. Denne planen bør baseres på de 7 H-ene, og kartlegger må både følge og bruke planen aktivt.

HELT GREIT Å STOPPE: Om dere ikke klarer å gjennomføre kartleggingen, eller må stoppe underveis, er det helt greit. Da er det viktig at du finner en ny dato så fort som mulig.

Gå gjennom planen i starten av kartleggingen og hør med eleven om det bør gjøres endringer. Dette vil kunne gi eleven en opplevelse av kontroll i situasjonen, noe som for mange vil gi økt trygghet hos en elev som har vært mye borte fra skolen.

Noen tester har strenge krav til hva man kan gjøre for å bistå eleven. Her vil likevel en dagsplan kunne være nyttig.

Praktisk gjennomføring av kartlegging

Mange elever med nevroutviklingsforstyrrelser strever med informasjon og spørsmål som kun formidles verbalt. Det vil derfor være nødvendig å bruke visuelle hjelpemidler i form av spørreskjemaer, følelsesbarometer, tegninger, bilder, fargekoding, videosnutter eller lignende.

På denne måten vil man kunne kompensere både for elever som strever med å forstå hva du spør om, og for oppmerksomhetsvansker, vansker med fokus og vansker med å tolke utydelig språk. Her vil det i tillegg være viktig hvordan du ordlegger deg, hvor mange ord du bruker, og hvor fort du snakker. Forsøk også å bruke så lite ironi, metaforer og ordtak som mulig, da nevrodivergente elever ofte tolker det som sies helt bokstavelig.

Mange nevrodivergente har behov for å bevege seg, og de må få tilbud om pauser ved behov. De har også ofte eksekutive funksjonsvansker, som kan komme til uttrykk som vansker med konsentrasjon og selvregulering. Dette kan kompenseres for ved å ha «fikleleker», balansebrett, strikk på stolen, tyggegummi, pastiller og andre ting eleven kan bruke for å regulere seg, tilgjengelig.

Dersom eleven reiser seg og vandrer rundt i rommet, kan det være lurt å ikke kommentere dette.

Om kartleggingen går fint, kan det være fristende å fortsette. Det er viktig å avslutte der dere har avtalt. Da viser du at du er til å stole på, og at informasjonen du har gitt, følges. I tillegg vil elever som har vært lenge borte, kunne ha lav utholdenhet for å være sammen med andre mennesker. Da er det fint at de vet når de er ferdige.

Om dere ikke klarer å gjennomføre kartleggingen, eller må stoppe underveis, er det helt greit. Da er det viktig at du finner en ny dato så fort som mulig, og at du på nytt følger opp med oppdaterte forberedelsesvideoer, forberedelse til kartleggingen og «dagsplan».

Tilbakemelding etter kartlegging

Det kan ta tid å få oversikt og et klart bilde av skolefraværet, og deretter finne gode tiltak. Noen ganger kan det ta tid før laget rundt er klare med sine innsamlinger av informasjon, diskusjon, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP.

Her vil det være viktig å gi eleven tilbakemelding, så langt det lar seg gjøre. Selv om laget rundt bruker tid på den fullstendige kartleggingen, bør eleven få tilbakemelding relativt raskt etter hver kartlegging. På denne måten vil eleven kunne føle at hen blir tatt på alvor. Hen kan kanskje også komme med tilleggsinformasjon eller rette opp dersom noe er blitt feil.

Ved god tilbakemelding vil eleven se verdien av å fortelle om sine ønsker og behov. Tilbakemelding kan gis på flere måter. Om eleven for eksempel har uttrykt behov for en stol som kan bevege seg, bør denne være på plass så fort som mulig. Eleven vil da kunne se tydelig effekt av å fortelle ting.

Ved større kartlegginger kan det være behov for mer formell tilbakemelding, og det kan være nyttig å tilrettelegge også denne situasjonen.

Forberedelsen vil kunne være den samme som ved kartleggingen:

forberedelsesvideo
skjema
dagsplan

Selve informasjonen som gis til eleven, må også tilpasses.

Dette kan gjøres ved visuell støtte, for eksempel med en PowerPoint. Det kan være nyttig at eleven selv kan komme med innspill til det som er funnet, slik at laget rundt får vite om eleven kjenner seg igjen eller ikke.

Eksempel: hvordan en tilbakemelding kan tilpasses ved bruk av PowerPoint

Videre følger et tenkt eksempel der tilpasningen skjer ved bruk av PowerPoint. Caset er fiktivt.

Omar

Omar går på ungdomstrinnet. Han har nylig fått en autismediagnose, og har over lengre tid vært deprimert og hatt stort skolefravær. Omar har gode læreforutsetninger, men strever med å forstå hva som forventes av han, kognitiv fleksibilitet, sanseinntrykk og impulskontroll. Dette har gjort det vanskelig for Omar å være på skolen. Omar var etter hvert helt hjemme.

Det har over tid vært satt inn mange tiltak for å hjelpe Omar tilbake i opplæring. Skolen og PPT har ikke lykkes, men både kontaktlærer og PP-rådgiver har en god relasjon til ham. Nå har de kartlagt Omars interesser og sterke sider, behov for struktur og forutsigbarhet og sensoriske opplevelser. Det er nå på tide å gi Omar en tilbakemelding, slik at han får mer innsikt i hva skolen og PPT har funnet, og kan komme med egne innspill.

Forberedelse

PP-rådgiver og kontaktlærer har brukt forberedelsesvideo, forberedelsesskjema og en plan for kartleggingen basert på de 7 H-ene i forkant av alle kartleggingstreff med Omar. De tenker derfor det er lurt å gå frem på samme måte når de skal gi tilbakemelding. Omar liker også å ha visuell støtte i samtaler, derfor har kontaktlærer og PP-rådgiver sammen laget en PowerPoint med de viktigste punktene.

Her kan du laste ned PowerPointen (pdf)

Veien videre for skolen og Omar

Gjennom presentasjonen kom Omar med flere innspill på ting som var blitt misforstått. Dette gjaldt blant annet hans sensoriske opplevelser. Da denne delen av kartleggingen ble gjennomgått, kom han med flere eksempler på sanseinntrykk som var overveldende.

PP-rådgiver og kontaktlærer hadde kommet med forslag til tiltak, og Omar fikk anledning til å gi innspill og forslag til endringer på disse. Dette førte til at Omar opplevde mer eierskap til sin egen opptrappingsplan, at han opplevde seg sett og hørt, og at relasjonen mellom han, kontaktlærer og PP-rådgiver ble tryggere.

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss