Sårbare overganger kan føre til utenforskap
Det er skolestart, og for mange er dette et møte med noe nytt, spennende – eller krevende. Godt planlagte overganger kan være avgjørende for at elever med behov for tilrettelegging, skal lykkes. Dersom dette arbeidet svikter, risikerer noen av de mest sårbare elevene å falle utenfor.
Kristin Fastvold
divisjonsdirektør i Statped
Overganger i opplæringsløpet kan representere noe nytt og spennende for mange elever. For elever med behov for særskilt tilrettelegging kan overganger derimot være kritiske og sårbare faser.
Mye godt arbeid er allerede gjort gjennom ny opplæringslov og fullføringsreformen. Likevel viser forskning og erfaring at elever med behov for særskilt tilrettelegging, risikerer å miste nødvendig støtte, særlig i overgangen til videregående opplæring. Dette svekker mulighetene til å delta, lære og utvikle seg.
Kunnskap forsvinner på veien
I overganger møter elevene nye voksne, nye systemer og et støtteapparat som må bygges opp på nytt. Selv med gode intensjoner, kan viktig kunnskap om elevens behov forsvinne. Det kan handle om hvordan dagen bør struktureres, hvilke tilrettelegginger som fungerer, eller hvordan eleven kommuniserer best.
Flere studier viser at overganger ofte fører til at elever med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosiale fellesskap. Tøssebro & Wendelborgs forskning viser at barn med funksjonsnedsettelser møter utfordringer i flere overganger, inkludert skolebytter.
Skolen, som skal være en arena for fellesskap, kan i verste fall bli en vei ut av fellesskap.
Overgangen til videregående skole er særlig sårbar:
- Forventningene til selvstendighet øker.
- Elevene møter mange lærere med ulik praksis og ulike forventninger.
- Læringsmiljøene blir større og mer komplekse – klassetilhørighet og stabilt fellesskap blir svakere.
- Det sosiale landskapet kan være vanskelig å orientere seg i for elever som allerede opplever sårbarhet.
- Elever med funksjonsnedsettelser kan oppleve det som stigmatiserende å be om tilrettelegging.
I tillegg kommer strukturelle utfordringer. Overgangen fra kommunal til fylkeskommunal opplæring innebærer nye ansvarsforhold og nye instanser, ofte med en risiko for at ingen tar et helhetlig grep. Et slikt brudd i relasjoner ved overgangen til videregående kan være krevende for elever med ekstra behov for trygghet og forutsigbarhet. Sene avklaringer om skolevalg kan også hindre at overgangsarbeidet kommer i gang. Statped erfarer også ofte sen og forsinket saksgang, særlig for elever med sansetap. Helsedirektoratet har tidligere pekt på at kritiske overganger er blant de største systemsvakhetene i tilbudet til barn og unge med behov for støtte.
Hva skal til?
Opplæringslovens § 9‑5 slår fast at fylkeskommunen, i samarbeid med kommunen, skal sikre en trygg og god overgang til videregående opplæring. Vellykkede overganger kjennetegnes ved at arbeidet starter tidlig. Ved overgang til videregående bør forberedelsene starte allerede på 9. trinn. Tidlig planlegging gir rom for gode vurderinger, nødvendig kartlegging og tverrfaglig samarbeid.
Tidlig og systematisk overgangsarbeid er også anbefalt av Utdanningsdirektoratet og fremheves i nasjonale veiledere. Det handler om tydelige rutiner, tidlig dialog og god informasjonsdeling.
I Statped erfarer vi at følgende kriterier må være på plass for å lykkes:
- Rådgiver, lærere, PPT, foresatte og elev har startet arbeidet tidlig, og
- har satt av nok tid
- ledelsen deltar aktivt fra start
- det er avklart hvilke skoler og programområder som kan være aktuelle
- lytter aktivt til elevens stemme
- På 10. trinn legges det vekt på at
- det er etablert tidlig og god kontakt mellom kommunal eller fylkeskommunal PPT og mottakerskole, og at elever opplever det som trygt å besøke mottakerskolen før skolestart
- behov for hjelpemidler og læremidler blir vurdert, da manglende eller forsinket tilgang til hjelpemidler ved skolestart kan få store konsekvenser for læring og mestring
- fagpersoner som skal følge eleven inn i videregående opplæring, er avklart
- relasjonsbygging er viktig, gjerne gjennom faste kontaktpersoner
- Ved oppstart på videregående skole legges det vekt på at
- personalet kjenner elevens behov og hvilke tilrettelegginger som må være på plass
- det er gitt opplæring i relevante hjelpemidler og arbeidsformer
- det er gode rutiner for informasjonsflyt og samarbeid
Når skoler lykkes i overgangsarbeidet, er det ofte fordi de etterspør riktig kompetanse, starter planleggingen tidlig og samarbeider tett på tvers av nivåer.
Statped støtter
Å skape gode overganger for elever med store tilretteleggingsbehov, krever kompetanse og samarbeid. Vi erfarer dessverre at det ofte er et gap mellom anbefalinger og praksis. Statped tilbyr både kurs og veiledning, og skoler kan få støtte. Det er ofte enkle grep som skal til. Når vi jobber sammen som lag, er vi bedre rustet til å finne gode løsninger til det beste for elevene.
Investering i unges framtid
Overganger er ikke bare organisatoriske prosesser – de er viktige milepæler i barn og unges liv. Overganger representerer håp, nye muligheter og forventninger. For elever med behov for særskilt tilrettelegging kan overganger også være et kapittel i livet der svært mye står på spill.
Når skolene lykkes i overgangene, kan dette også ha konsekvenser på lengre sikt. Det innebærer en investering i barn og unges framtidige muligheter for å delta, mestre og være selvstendige.
Kronikken stod først på trykk i Vårt Land 18. august 2026.
Relatert innhold
Overgang til skole for barn med kombinerte sansetap
Barn med kombinerte syns- og hørselstap eller døvblindhet skal kunne delta i skolehverdagen på lik linje med andre barn. Overgangen fra …
Overgang til videregående opplæring når elever bruker tegnspråk
Slik forbereder skolene overgang til videregående opplæring når elever bruker tegnspråk. Start i vårsemesteret på 9. trinn.
Overgang mellom aktivitetar
Slik legg du til rette for smidige overgangar mellom aktivitetar så barn og elevar med kombinerte sansetap kan forstå kva som skal skje …