Hvordan komme i gang med ASK?
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er språk for personer som trenger alternative uttrykksformer – og det er aldri for sent å starte opplæring.
Språk er en grunnleggende forutsetning for menneskelig utvikling og sosial deltakelse. Når talespråket ikke strekker til, er det viktig å komme i gang med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Kommunikasjon, språk, tale
Kommunikasjon omfatter både språklige og ikke-språklige uttrykk som kroppsspråk, gester og mimikk. Språk er et system av symboler og regler som brukes til å kommunisere mellom mennesker, mens tale/tegnspråk/ASK/skriftspråk er ulike former for språklige uttrykk.

Ulike former for ASK
Det finnes ulike former for ASK, og det er viktig å velge uttrykksformene som passer best for personen. Ikke-hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der personen ikke bruker hjelpemidler. Dette kan være håndtegn og gester som peking med blikk eller hånd. Det å kunne produsere uttrykkene selv gjør språket lett tilgjengelig og fleksibelt.
Derfor vil det ofte være hensiktsmessig at ASK-språklige som har motoriske forutsetninger for det, får muligheten til å lære seg ikke-hjulpet kommunikasjon.
Hjulpet kommunikasjon innebærer bruk av ulike kommunikasjonshjelpemidler for å uttrykke seg. I kommunikasjonshjelpemidlene representeres språket gjennom grafiske symboler eller skrift. For personer med synsnedsettelse kan taktile symboler være hensiktsmessige. Symbolene kan organiseres i tematavler, kommunikasjonsbøker og talemaskiner.
Når flere former for ASK brukes parallelt, øker mulighetene for at personen blir forstått og får uttrykt seg i ulike situasjoner og sammenhenger.
Språkmiljø
For at ASK skal kunne utvikles som et reelt språk, må det brukes aktivt av flere i personens nettverk – ikke bare av én enkelt voksen eller fagperson. Jevnaldrende og andre i nærmiljøet kan være viktige språkmodeller og kommunikasjonspartnere, og bør inkluderes som en del av språkmiljøet rundt personen. ASK læres på samme måte som andre språk – gjennom samspill, modellering, gjentakelser og meningsfull bruk i hverdagen.
Det er viktig å snakke med ASK som en naturlig del av hverdagen. Bruk den ASK-språklige sin uttrykksform aktivt i lek, rutiner og samspill. Lag forutsigbare situasjoner som gir rom for å uttrykke seg og påvirke omgivelsene.
Språk handler om å bli sett, forstått og få mulighet til å påvirke. ASK er nøkkelen til sosial deltakelse og relasjoner – ikke bare et «verktøy» for å dekke behov. Vær en tolk og støttespiller, men gi også rom for at personen kan kommunisere selvstendig. Alle har noe å si. Hva det er, vet vi ikke før de har fått muligheten til å uttrykke seg!
Ha positive forventninger
Våre forventninger til hva personer kan og har muligheter for å lære, har stor innvirkning på hvor langt de kan komme i sin kommunikasjonsutvikling. Vi må derfor alltid ha tro på at personer med vansker knyttet til språk og kommunikasjon har evnen til å lære og uttrykke seg.
Troen på at ASK-språklige har evne til å lære, er en forutsetning for å gi dem relle kommunikasjonsmuligheter. Positive forventninger påvirker våre pedagogiske valg og sikrer at den ASK-språklige får tilgang til ord (tegn og symboler) og alfabetet samt opplæring i hvordan disse brukes. Det å tro på en persons evne til å kommunisere og lære kalles ofte «den minst farlige antakelsen». Det betyr at det er langt farligere å ikke ha forventninger og gjøre ingenting enn å tro på personens kompetanse og begynne å bruke ASK.
Hvordan kommer du videre?
- Ha forventninger til at den ASK-språklige kan kommunisere og lære.
- Ta utgangspunkt i det personen interesserer seg for når du skal starte med ASK.
- Begynn med ASK i hverdagen, og bygg erfaring.
- Sett opp en plan med mål, tiltak og ansvar – og inkluder kartlegging som grunnlag.
- Jobb tverrfaglig: Involver foresatte, PPT, eventuelt ergoterapeut og fysioterapeut.
- Bruk kompetansen rundt deg – og ikke nøl med å ta kontakt for drøfting.

Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.


