Hvordan kartlegge for et godt språkmiljø?
Her gir vi deg noen forslag til hvordan du kan jobbe med kartlegging av språkmiljøet.
Å kartlegge rundt ASK-språklige bidrar til å tilrettelegge for språklig deltakelse. Dette vil ha stor betydning for mulighetene til å kommunisere og bli forstått. Du må kartlegge både personlige forutsetninger og faktorer i miljøet (Se også: Hvordan kartlegge personlige forutsetninger).
Et rikt språkmiljø vil kunne virke stimulerende og bidra til språkutvikling. Miljøfaktorer er også det som dere enklest kan gjøre noe med.
Denne modellen viser sentrale komponenter som inngår i et språkmiljø

Disse punktene kan du bruke når du skal kartlegge språkmiljøet og konkretisere tiltak og tilrettelegging rundt den ASK-språklige:
- Forståelse: Hvilken kompetanse har vi i laget om ASK og hva det er? Har vi en felles forståelse? Forstår alle de ulike uttrykksmåtene til den ASK-språklige? Hvilket ordforråd har den ASK-språklige tilgang på og kan bruke selvstendig?
- Fysisk miljø: Hvordan er det fysiske miljøet utformet? Gir det mulighet for at den ASK-språklige kan komme seg dit han eller hun ønsker? Gir det fysiske miljøet tilgang til kommunikasjonspartnere og til kommunikasjonsmateriell og hjelpemidler? Er det enkelt å komme seg til der de andre ofte er? Hvilket rom er best egnet? Vil det eksempelvis være behov for å fjerne dørstokker, tilpasse lyd- og lysforhold, skilte dører, rom og gjenstander med grafiske eller taktile symboler?
- Kommunikasjonspartnere: Har den ASK-språklige tilgang til personer som kan være en ressurs for å få til god kommunikasjon? Hvilken kompetanse og forståelse har vi av det å være en god kommunikasjonspartner? Gir kommunikasjonspartnerne den ASK-språklige mulighet til å uttrykke seg med de uttrykksformer som hen har? Hvem liker den ASK-språklige å være sammen med? Har personen tilgang på andre som kan tolke og støtte kommunikasjonen? Gir vi tid nok til at personen kan få uttrykke seg?
- Meningsfulle og motiverende aktiviteter: Klarer vi å skape meningsfulle og motiverende aktiviteter som gjør at personen utvikler sine språklige ferdigheter? På hvilken måte klarer vi å skape inkluderende aktiviteter med jevnaldrende? Har den ASK-språklige tilgang til interessante steder, situasjoner og personer hen har lyst til å snakke eller være sammen med?
- Kommunikasjonsmateriell og -hjelpemidler: Har den ASK-språklige tilgang til egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemiddel? Inneholder hjelpemiddelet et ordforråd som er større enn det personen har i dag, og gir det mulighet for å snakke om mange ulike tema i ulike situasjoner? Legges det til rette for å utvide dette ordforrådet?
- Språkmodeller: Får den ASK-språklige god språklig stimulering fra andre som kan være gode modeller på et høyere språklig nivå? Bidrar språkmodellen til å modellere bruk av personens ASK-form slik at personen kan erfare, imitere og lære? Er det lagt til rette for kommunikasjon med jevnaldrende?
- Holdninger: Har vi holdninger som stimulerer til bruk av ASK? Har vi forventninger til at den ASK-språklige skal kunne utvikle språket sitt? Legger vi til rette for at personen skal være en aktiv deltaker som får brukt sitt språk?
- Barrierer: Hvilke barrierer finnes i vårt miljø som gjør at den ASK-språklige ikke kan kommunisere ut ifra sine forutsetninger? Har vi gode planer for å legge til rette for språkutvikling og et godt språkmiljø? Hvilke rutiner har vi som skaper eller opprettholder barrierer?

Forelesning: språk og språkmiljø
Å kartlegge faktorer i omgivelsene rundt en person med behov for ASK er like viktig som å identifisere styrker og utfordringer hos personen. I denne forelesningen av Jørn Østvik, førsteamanuensis ved institutt for psykisk helse, NTNU, får du et innblikk i hvilke faktorer som bør kartlegges i omgivelsene.


