Å lytte til barnets stemme når talespråket mangler

Medieoppslag om barn og unge som mangler talespråk, handler om utfordringer når barnets stemme ikke blir hørt. Men hvordan lytte til barnets stemme når talespråket mangler?

Portrett Anne-Merete Kleppenes

Anne-Merete Kleppenes

Kronikkforfatter

seniorrådgiver i Statped

Portrett av Svein Harald Nygård

Svein Harald Nygård

Kronikkforfatter

avdelingsleder i Statped

Mediesakene har illustrert hva som skjer når barn, unge og voksne ikke har mulighet til å uttrykke seg, eller når måten de uttrykker seg på ikke blir anerkjent som kommunikasjon. Vi ser og leser om isolasjon, utenforskap, redsel og barn og unge som ikke har muligheter til å påvirke eget liv.

Mediesakene aktualiserer viktigheten av å forstå hva språk er, og hva det betyr å gi en stemme til de stemmeløse. De illustrerer også hvor viktig det er å forstå at språk utvikles i trygge omgivelser, hjemme, i skole og barnehage, og verdien av nærpersoner som forstår, har kompetanse og tar seg tid til å lytte til de som ikke har et talespråk.

Mange omtaler barn og unge uten talespråk som språkløse. La oss slå fast: De språkløse finnes ikke. Språk er så mye mer enn talespråk. Språk er evnen til å produsere og forstå ytringer som formidler informasjon fra et menneske til et annet. Ytringene kan være hørbare som ved tale, eller synlig som gjennom norsk tegnspråk, skriftspråk eller bruk av grafiske symbol. Informasjonen kan handle om sanseinntrykk, tanker, følelser og så videre.

Å lete etter barnets stemme

Å kommunisere på andre måter enn gjennom talespråk eller tegnspråk kalles alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det er ulike grunner til at noen trenger ASK.

At noen mangler talespråk betyr ikke at de mangler språk. De er avhengige av å bruke andre uttrykksformer enn tale i kommunikasjon ansikt til ansikt. Barn og voksne dette gjelder, kan og skal få opplæring i alternative og supplerende kommunikasjonsformer (ASK) slik at de kan uttrykke seg. Minst 1 % av barna i hvert barnekull har behov for ASK, enten på veien til et talespråk, eller som en erstatning for talespråket for resten av livet. Det gjelder mellom 500 og 600 barn hvert år.

Sterke rettigheter

Norge er et av få land i verden med et eget lovverk som skal ivareta rettighetene til barn som mangler talespråk. Lovverket er nedfelt i barnehageloven og i opplæringsloven. Her står det at barnet har rett til opplæring i og på sin måte å uttrykke seg på. Det krever at barnet møter personer som har kompetanse i å legge til rette for bruk av ASK.

I den nye opplæringsloven er elevens stemme vektlagt tydeligere enn noen gang. Den gir barn og unge en utvidet rett til medvirkning (§ 10-2). De har rett til å ytre meningene sine og det skal legges vekt på deres meninger etter alder og modning. Norge har i tillegg undertegnet FN-konvensjonen og FNs barnekonvensjon, som er tydelige på hvordan vi skal la barnets stemme komme fram. Dette gjelder også når barnet bruker andre uttrykksformer.

Retten til medvirkning gjelder alle barn. Om barnet har kommunikasjonsvansker, er det en plikt å tilrettelegge, slik at barnet kan uttrykke seg. Dette må gjøres for at rettigheter knyttet til kommunikasjon og deltakelse realiseres.

Kommunikasjonsformene som blir brukt, kan være kroppslige eller gestikulerende uttrykk som tegn-til-tale eller taktile tegn, eller det kan være ved hjelp av kommunikasjonsmidler. For eksempel kan

det være grafiske symboler i en kommunikasjonsbok eller i en talemaskin. Man kan bruke flere samtidig. Dette blir deres stemme, og måten å uttrykke sine tanker, ønsker og meninger på.

Behov for kompetanse

For å kunne forstå den ASK-språkliges kommunikasjon, og også kunne gi det opplæring i å bruke ASK, og utvikle sitt språk, er det behov for kompetanse. Foresatte, nærpersoner, ansatte i barnehage og skole vil kunne være viktige kilder for å få frem barnets stemme.

Det aller viktigste er troen på at barnet har noe å formidle, og å anerkjenne den måten det uttrykker seg på. Det krever at de som jobber i laget rundt har kunnskap og ferdigheter i bruk av ASK.

Vår erfaring i Statped er at når personer uten talespråk får tilgang på en måte å uttrykke seg på, får det innvirkning på personens livskvalitet og fungering. I våre møter med PP-tjeneste, lærere og barnehagelærere ser vi daglig hvor viktig og fundamentalt kommunikasjon er for å oppleve mening og delaktighet. Det er det som skal til for å kunne påvirke i sitt eget liv. En stemme.

Statpeds samfunnsoppdrag er å bistå med kompetansebygging, opplæring og læremidler. Et av våre fagområder er ASK. Der er vår jobb å bistå med kompetanse slik at flere lykkes i arbeidet med å gi barnet en stemme som blir lyttet til.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 26. januar 2025.