Primær progressiv afasi | www.statped.no

Primær progressiv afasi

Primær progressiv afasi (PPA) er en demensform der språkvansker er det første og mest fremtredende symptomet i den første fasen.

Denne teksten tar for seg de språklige symptomene og logopediske tiltak. Ønsker du å lese mer om de medisinske aspektene ved PPA kan du lese denne teksten på Afasiforbundet sin side skrevet av overlegene Peter Bekkhus-Wetterberg og Anne Brækhus.

Hva er PPA?

PPA er en demensform som starter med språklige symptomer. Det er tre subtyper PPA:

  • Ikke-flytende/agrammatisk PPA
  • Semantisk PPA
  • Logopenisk PPA

Mange forbinder demens med eldre personer. PPA rammer derimot ofte unge (under 65 år), men eldre personer kan også få det. For å finne ut om en person har PPA og hvilken type det er blir det gjort flere kliniske og instrumentelle undersøkelser. Diagnostisering er alltid legens ansvar.   

Subtyper av PPA

Det er vanlig å dele PPA i tre subtyper, men det er ikke alltid et klart skille mellom de ulike subtypene og ikke alle personer med PPA passer inn i en subtype. Dette blir noen ganger beskrevet som blandet (mixed) PPA.

Ikke-flytende/agrammatisk PPA (nfv-PPA) er kjennetegnet av agrammatisme i tale og skrift og/eller taleapraksi. I tillegg kan personer med nfv-PPA ha vansker med å forstå syntaktisk komplekse setninger. Forståelsen for enkeltord og semantisk kunnskap er gjerne intakt.

Semantisk PPA (sv-PPA) fører til vansker med semantisk kunnskap. Personer med denne varianten har vansker med å forstå hva ord betyr og med benevning. I starten kan vanskene vise seg ved vansker med lavfrekvente ord, men etter hvert kan de ble mer utbredt og man kan få vansker med å gjenkjenne objekter og personer.  I tillegg kan man få vansker med å lese og skrive irregulære ord. Grammatikken og talen er gjerne intakt.

Logopenisk PPA (lv-PPA) kjennetegnes ved ordletingsvansker i spontantale og ved benevning, og vansker med repetisjon av setninger og fraser. På grunn av ordleting er talen ofte langsom og med mange pauser, men det er ingen åpenbar agrammatisme. Til forskjell fra sv-PPA der benevningsvanskene kan knyttes til semantikken er de ved lv-PPA gjerne av fonologisk karakter. Fonologiske vansker kan også ses i spontantale. Vansker med forståelse av lengre setninger kan også forekomme. Forståelse av enkeltord og objektkunnskap er intakt, det er heller ingen taleapraksi.

Kartlegging av PPA

Det er alltid legen som setter diagnosen PPA og finner ut hvilken subtype personen har. En logoped kan bidra inn i denne prosessen, men logopedisk kartlegging blir også gjort for å finne ut hvilke logopediske tiltak som kan være aktuelle og for å justere tiltak underveis i undervisningen. I artikkelen Hva er primær progressiv afasi (PPA) – og hva har det å si for oss logopeder av Norvik og kollegaer fra 2021 er det oversikt over oppgaver som kan bli brukt for å kartlegge tale- og språkfunksjon ved PPA. I tillegg til språklig kartlegging er det viktig å kartlegge livskvalitet og psykososiale forhold. Det er per nå ingen språklige kartleggingsverktøy på norsk som er beregnet på PPA. Vi bruker derfor de samme kartleggingsverktøyene som ved kartlegging av afasi som kommer av andre årsaker. Du kan lese mer om kartlegging her. Det kan være lurt å merke seg om normene som er brukt i de ulike kartleggingsverktøyene tar utgangspunkt i personer med afasi etter hjerneslag. Hvis det er tilfellet, kan ikke disse normene bli brukt for personer med PPA. Du kan likevel gjennomføre testen.

Logopedisk oppfølging

Det er mye som er likt mellom logopediske tiltak ved PPA og ved afasi av andre årsaker. Du kan lese mer om tiltak her. Vi jobber med både direkte og indirekte tiltak. Begge deler er viktig, men direkte tiltak er mest aktuelt i starten. Hensikten med direkte tiltak ved PPA er å opprettholde språkfunksjonen i størst mulig grad, lengst mulig. Tiltak ved PPA er tilpasset den enkelte person og blir utformet i samarbeid med personen med PPA. Hvilken subtype av PPA personen har vil også ha betydning for valg av tiltak. De aller fleste personer med PPA vil ha nytte av logopediske tiltak som er personsentrert.

Tverrfaglig oppfølging

Personer med PPA kan ha behov for oppfølging fra flere instanser, for eksempel lege, psykolog, kommunens demensteam og logoped.

Statped kan blant annet hjelpe til med å kartlegge, veilede og gi råd om tiltak for personer med PPA. Statped kan bistå dersom det ikke er kompetanse i kommunen og dersom det har blitt prøvd ut tiltak uten ønsket resultat. Statped tilbyr tjenester på individ- og systemnivå. Les mer om hva Statped kan bidra med.

E-læring

E-læring og nettside om progressiv afasi 

Les mer om PPA i faglitteraturen

Gorno-Tempini, M. L., Hillis, A. E., Weintraub, S., Kertesz, A., Mendez, M., Cappa, S. F.,& Manes, F. (2011). Classification of primary progressive aphasia and its variants. Neurology, 76(11), 1006-1014.

Norvik, M., Winsnes, I., Bekkhus-Wetterberg, P. & Brækhus, A. (2021). Hva er primær progressiv afasi (PPA) – og hva har det å si for oss logopeder? Norsk tidsskrift for logopedi, 67 (2), 18-25

Utianski, R. L. (Red.). (2020). Primary progressiv aphasia and other frontotemporal dementias. Diagnosis and treatment of associated communication disorders.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!