Grafiske symbol i bildebøker

Når du les for barn opplever du sikkert at dei kommenterer og stiller spørsmål, både til bileta i boka og til det du les. Barn som er ASK språklege skal også kunne delta i slike samtaler. Derfor har vi sett inn grafiske symbol for ord vi har observert og erfart at barn i barnehagealder, og dei vaksne som les for dei, brukar i lesesituasjonar.

Forsking viser at barn lærer raskare å lese dersom teksten står åleine, enn om det er sett grafiske symbol til teksten. Derfor har vi bevisst valt å skille teksten i boka og dei grafiske symbola.

Det er ti grafiske symbol på sidene i bøkene. Du kan kombinere dei grafiske symbola med å peike på illustrasjonane i boka. Vi har lagt vekt på å sette inn grafiske symbol for ord som det kan være vanskeleg å få uttrykt ved å peike på illustrasjonane, som for eksempel; leite, skummel og redd, på boksida under.

Kjerneord

I bøkene finn du kjerneord på venstresidene. Kjerneord er enkelt forklart ord vi bruker ofte og i ulike samanhengar. Dei grafiske symbola er derfor dei same på alle venstresidene i desse bøkene:

Temaord

På høgresidene i bøkene finn du grafiske symbol for eit utval av omgrep som er knytt til handlinga i den enkelte boka. Nokre gonger er det brukt eit synonym til ord i teksten. For eksempel er «bekymret» erstatta med det grafiske symbolet for «redd» i «Den vesle Dachsen».

Ordliste

Fremst i kvar bok har vi laga ei ordliste. Dette er ei dobbeltside med berre grafiske symbol. Her finn du kjerneord både på venstre og høgre side. Mellom desse finn du nokre temaord, altså grafiske symbol for omgrep som er spesifikke for handlinga i den enkelte boka.

Bøkene skal lesast på same måte som bøker utan grafiske symbol. Du skal både svare på spørsmåla som barna har, og bekrefte det dei blir opptatt av når du les. Forskjellen er at du skal peike på grafiske symbol i tillegg til at du snakkar. Det kallar vi å peikesnakke. Du skal også bruke de grafiske symbola når du sjølv vel å stoppe opp i lesinga, for å snakke med barna om handlinga i boka. Boksida inneheld ei avgrensa mengde grafiske symbol, men du skal ikkje la deg avgrense av dette. Om ikkje symbolet finst på sida, så berre seier du det du hadde tenkt å seie verbalt. Dersom du ikkje har brukt grafiske symbol før, kan det kjennast litt uvant, men senk skuldrane, det er ikkje så vanskeleg.

Bøkene Statped har sett grafiske symbol til kan brukast før barnet har fått eit eige kommunikasjonsmiddel. For nokre barn kan dei grafiske symbola i bøkene være tilstrekkeleg til å kunne delta i samtaler. Barn som har ei eiga kommunikasjonsløysing skal alltid ha denne tilgjengeleg ved sida av boka, slik at dei har tilgang til å bruke omgrep som ikkje finst i bøkene.

Å bekrefte barnet gjennom bruk av grafiske symbol

Bekreft barnets utsegn uavhengig av korleis barnet har uttrykt seg, anten det er med blikk, lyd, mimikk, å peike på ein illustrasjon i boka eller på eit grafisk symbol. Korleis du gjer det vil være litt avhengig av kor barnet er i språkutviklinga si. Her er eit par eksempel med utgangspunkt i ei bokside frå boka «Iver og hulen»:

Eksempel 1: Barnet peikar på ballen i illustrasjonen i boka:

• bekreft barnet ved å peike på ballen i illustrasjonen, samtidig som du seier «ball»,
• peiker på det grafiske symbolet og gjentek ordet «ball».

Eksempel 2: Dersom barnet peiker på det grafiske symbolet for ball, bekreftar du dette ved å peike på det grafiske symbolet og seier «ball».

Å utvide barnets ytringar

I tillegg til det som står i eksempel 1 og 2 i avsnittet ovafor, bør du tenke over korleis du kan utvide barnets ytring. La oss ta utgangspunkt i boksida over, frå «Iver og hulen». Tenk over kva du ville ha sagt dersom barnet hadde sagt «ball» med stemma si. Kanskje du ville ha utvida barnets ytring gjennom å seie: «Ja, dei skal sparke ball».

For å bekrefte barnet som er ASK-språkleg, og som du forstår er opptatt av ballen, kan du utvide dette på same måte. Si: «Ja dei skal sparke ball» samtidig som du peiker på de grafiske symbola for «sparke» og «ball». Da utvidar du barnets: “ball” til ein to-ords ytring med grafiske symbol: “sparke ball”.

Kor mange grafiske symbol du brukar når du utvidar barnets ytring, må du tilpassa til der barnet er i si språkutvikling. Du bør sjølv være et trinn føre der barnet er i språkutviklinga si, slik at du er ein god ASK- språkleg modell.

Bruk kjerneorda

Både din, og barnets bruk av dei grafiske symbola, er viktig for at barnet skal kunne lære og forstå dei grafiske symbola. Bruk kjerneorda i bøkene aktivt, slik at barnet får sjå og høyre omgrepa brukt mange gonger og kombinert på ulike måtar. Når du bruker kjerneorda, vil det være med på å motivere barnet til å prøve å bruke dei sjølv. Du kan for eksempel bruke kjerneorda i starten av ei setning for å bekrefte det barnet, eller dei andre barn som de les saman med, blir opptatt av. For eksempel: «Du liker …» eller «Oi, du ser …»

Kjerneord er som tidlegare nemnt, ord vi bruker ofte. Øv deg på å bruke desse når du les bøkene og peikesnakkar. Dei byr på mange kombinasjonsmoglegheiter. Her er nokre eksempel:

Manglar du grafiske symbol?

Som tidlegare nemnt, så har bøkene eit avgrensa antal grafiske symbol per side. Ikkje la dette avgrense dykk når de snakkar samen. Tenk heller på korleis du kan nytte illustrasjonane i boka i kombinasjon med de grafiske symbola. Sjå for eksempel på boksida under, frå boka «Iver og hulen». I denne boka har vi ikkje figurane i boka blant dei grafiske symbola, men de kan peike på Iver, Kaninen og Blå i illustrasjonane i boka. Ved å peike på illustrasjonane i boka i kombinasjon med dei grafiske symbola får du og barna anledning til å uttrykke mykje, sjølv om talet på grafiske symbol per side ikkje er så stort.

Ein anna ting de kan gjere, dersom de manglar ord, er å bruke symbolet for «fleire ord». Ved å seie og peike på symbola for: «eg lurar på» og «fleire ord» kan du vise barnet korleis det kan gå til ordlista kor det blant anna finn fleire spørjeord.

Du sikkert erfart at barn ofte stiller spørsmål når du les til dei. Når barn er ASK-språklege har vi vaksne lett for å stille mange spørsmål, mens dei sjeldan stiller spørsmål sjølve. Vis barnet korleis du brukar spørjeorda i ordlista. Då kan du etter kvart oppmuntre barnet til sjølv å kome med spørsmål når de les og snakkar saman om handlinga i boka.

Temaord

Som med kjerneorda vil det være viktig for barnet si språkutvikling og omgrepsforståing, at du og brukar temaorda og dei grafiske symbola for desse aktivt i samtalen når de les saman.

Tenk på kva du vanlegvis gjer når du les for barn. Da har du sikkert, utan å tenkje over det, peikt på for eksempel ankeret i ei bok og snakka om kva eit anker er og kva blir brukt til. På boksida under er det eit anker i illustrasjonen. Omgrepet «anker» vil kanskje være eit nytt ord for barnet. Difor har vi bevisst sett inn eit grafisk symbol for anker. Dette og di forklaring av kva eit anker er, og kan brukast til, kan vere med på å utvide barnets ordforråd.

Synonym og «det same som»

Dei fleste barn som brukar grafiske symbol som sin kommunikasjonsform, vil av og til erfare at dei ikkje finn symbolet for noko dei vil seie i kommunikasjonsløysinga si. Dei vil derfor ha stort utbytte av å lære seg å bruke synonym når dei manglar eit grafisk symbol. Nokre gonger vil du oppdage at vi ikkje har brukt det «riktige» grafiske symbolet for eit omgrep som står i teksten i boka. Dette kan gje deg anledning til å snakke med barnet om ord som betyr det same som, eller nesten det same som. Dei bør derfor etter kvart få inn i kommunikasjonsmiddelet sitt, eit grafisk symbol for å kunne seie, for eksempel: «det same som» og «nesten det same som». Så treng dei å få lære korleis dei kan bruka dette som ein strategi når dei erfarer at dei manglar ord i kommunikasjonsmiddelet sitt.

Ordlista framme i boka

Ordlista framme i boka kan du bruke når du manglar ord på ei av boksidene, eller for å snakke om kva boka handlar om både før og etter at de les boka. For eksempel kan de sjå på illustrasjon på framsida av boka, og så kan du spørje barna kva dei trur boka handlar om. Etter at de har lest kan de bruke ordlista for å snakke saman om kven og kva boka handla om, til dømes kva som gøymde seg inn i hula i boka «Iver og hulen».

Grammatikk

Når du les bøkene Statped har sett grafiske symbol til, vil du erfare at du ikkje berre kan lesa teksten over dei grafiske symbola. Du må sjølv passe på å bruke riktig grammatisk form av omgrepa. Til dømes står det «gå» over symbolet for omgrepet «gå». Dersom du les boka om dei tre Bukkene Bruse så må du då for eksempel seie, gjekk når du skal snakke om at: «Fyrst så gjekk den minste bukken over brua».

Kan du ikkje lese boka en gong til?»

Har du høyrt det før? Barnet som lener seg inn til deg og ber med fin stemme: “Kan du ikkje berre lese eitt kapittel til?”

Å bli lest for gir mange gode gevinstar. I denne teksten vil du finne meir kunnskap om kvifor det er viktig å lese for alle barn, både i barnehagen og heime.

Bøker er viktig for språkutviklinga

Å lese bøker til barn kvar dag er den viktigaste språkaktiviteten barnehagen kan gjere for å stimulere språkutviklinga til barn med svakt ordforråd, viser eit norsk forskingsprosjekt. Dette gjeld alle barn!

Vi les til barn lenge før dei kan å snakke. Vi peikar på bileta i bøkene og set ord på det vi ser på boksidene. Barnet peikar, og vi set ord på det dei peikar på. Når vi les bøker, så handlar historiene om hendingar som ikkje skjer akkurat no, eller om situasjonar som ikkje skjer til vanlig i barnets kvardag. Slik lærer barna omgrep som dei kanskje ikkje møter elles i kvardagen sin. Ordforrådet til barna kan difor bli større når vi les for dei.

Samtaler

Det er viktig å bli lest for, men det er samtalene rundt innhaldet i boka som er viktigast for språkutviklinga. Slike samtaler kan skje:

• før ein startar å lese
• gjennom jamne stopp undervegs
• etterpå

Historier i bøker motiverer barn til å snakke og til å ha dialogar med vaksne og andre barn om det som skjer i boka. Dette kallar vi for dialogisk lesing, og det er viktig for å utvide språket til barna. Gjennom samtaler i lesinga, får barn moglegheit til å relatere innhaldet til eigne erfaringar, til noko som har skjedd eller skal skje. Vi stiller spørsmål som får barna til komme med sine tankar om bileta og handlinga i bøkene. Dei får høve til å spørje og undre seg, og dei utviklar evnene sine til å fortelje. Gjennom å stoppe opp i lesinga og samtale om innhaldet, lagar vi rom for samtalar som har stor betydning for språkutviklinga. Det å kunne snakke om noko som skjer ut over «her og no», er spesielt viktig for språkutviklinga. Bøker er gode reiskap til å skape slike samtaler.

Når barn har lite eller manglande talespråk

Når barn har lite talespråk, eller er ASK-språklege, er det vanskeleg å få til desse samtalene. Barna har kanskje heller ikkje høve til å be om å lese den boka dei har lyst å lese, eller spørje om å lese boka ein gong til. Forsking viser at vi generelt les mindre for barn som har lite talespråk, enn vi gjer for jamaldringane deira. Kanskje handlar det om at vi ikkje får til desse dialogane som pregar lesing for barn som kan snakke?

Ord er reiskapen vi har for å tenke! Derfor er det viktig å kunne mange ord og omgrep. Å lære eit språk krev meir enn å berre høyre andre snakke. Det er fyrst når ein brukar språket sjølv at ein verkeleg lærer det. Om ein skal gje ASK-språklege barn like gode vilkår for språkutvikling som jamaldringane sine, treng barnet tilgang til kommunikasjonsforma si - også når det blir lest for.

Når barn begynner å snakke, forstår vi rundt mykje betre kva barnet kan og forstår. Då tilpassar vi automatisk vår kommunikasjon til barnet sitt språklege nivå – det vil seie: intuitivt snakkar vi litt meir komplisert enn det barnet gjer. Slik drar vi kommunikasjonsutviklinga framover. Når barn ikkje snakkar, eller ikkje har ein alternativ måte å uttrykke seg på, får vi ikkje tilgang til den informasjonen. Då er det ein reell fare for at miljøet rundt snakkar enklare til barnet, og dermed ikkje drar kommunikasjonsutviklinga framover.

Bøker er viktig for den kognitive utviklinga

Kognitive ferdigheiter handlar om å bearbeide, tolke og hente fram informasjon. Samtaler rundt innhald i bøker er viktig fordi det:

• Gjev kunnskap og forståing: Gjennom bøker lærer barn om ulike tema. Dei utvidar kunnskapen sin. I bøker kan vi lære om situasjonar og tema som vi kanskje ikkje har høve til å erfare i vårt eige liv. Mange barn med behov for ASK har også andre utfordringar som gjer at dei ikkje kan springe rundt og gjere seg dei same erfaringane som andre barn kan. Derfor blir det ekstra viktig for barna si språkutvikling å få tilgang til verda gjennom bøker.

• Styrker hukommelsen: Handlinga i bøker gir barn høve til, og erfaring med, å snakke om noko som er utanfor «her og no». Det å snakke om det som har skjedd eller skal skje, gjer at ein huskar betre og det er mogeleg å dra nytte av erfaringar som ein har gjort seg tidlegare.

• Fremmer evne til merksemd og konsentrasjon: Når vi les bøker som barnet syns er spennande, blir barnet merksam på innhaldet i boka, og motivert til å delta i samtale om det som skjer i boka.
• Hjelper barnet til å utvikle evne til å resonnere: Når vi stopper opp i lesinga og spør barna opne spørsmål, inviterer vi dei til å komme med sine eigne tankar om kvifor ting er slik dei er. Vi hjelper dei å hente fram sine eigne erfaringar og relatere dei til innhaldet i boka.

Stimulerer fantasi og forestillingsevne. Når vi les om det skumle trollet under brua blir barnas fantasi stimulert. Bøker gir barna felles referansar, som gir høve til felles samtaleemne, leiketema og forståing av kulturen.

Bøker er viktig for sosial utvikling

I bøker møter vi fortellingar om menneske, dyr eller figurer. Handlingane deira kan for eks vere gode, rare eller slemme. Situasjonane kan likne situasjonar og problemstillingar som barnet møter i sin eigen kvardag. Fortellinga gjer det mogeleg for barnet:

• å sjå verda frå andre menneske sitt perspektiv og å sette seg inn i deira kjensler.
• å lære kva andre gjer i situasjonar som likner dei barnet møter i kvardagen sin.

Læringa ligger fyrst og fremst i samtalene rundt disse situasjonane, for det gir barnet høve til å sette sine eigne erfaringar i samanheng med det som skjer i boka. Og denne refleksjonen vil styrke dei sosiale ferdigheitene når dei opplever liknande situasjonar igjen. Samtaler stimulerer språket og tanken. Tankane våre blir ei indre stemme som hjelper oss til å tenke ut kva som er hensiktsmessig åtferd i ulike situasjonar. Når barnet får delta i slike samtaler, styrker vi den sosiale utviklinga deira.

Bøker er viktig for emosjonell utvikling

«Det hjelper å snakke om det», seier vi av og til. Vi veit at når vi snakkar om korleis vi har det, så hjelper det med å sortere kjensler, og forstå seg sjølv betre. Dette gjeld like mykje for ASK-språklege barn. Små barn har generelt vanskeleg for å kjenne igjen og sette ord på eigne kjensler. Bøker kan hjelpe små barn til dette.

I bøker møter barna personar eller figurer med alle former for kjensler, for eksempel triste, redde, glade, sinte eller overraska. Barnet kan kjenne igjen kjensler det sjølv har, og få hjelp ved å sjå korleis andre meistrar kjenslene sine. I samtalene som oppstår når ein snakkar om det som skjer i boka, kan barnet relatere til eigne kjensler eller kjensler som dei observerer at andre rundt dei har. Å snakke om det å vere rasande eller redd når eit barn står midt opp i ein situasjon er veldig vanskeleg. Når barnet høyrer fortellingar om nokon med dei same kjenslene, kan det vere enklare å snakke og reflektere rundt akkurat denne kjensla. Gjennom å snakke om kjensler i lesesituasjonar, hjelper vi barnet å forstå seg sjølv og sette ord på kjensler når dei oppstår. Dette gjeld alle barn.

Bøker er viktig for lese og skriveutvikling.

Forsking viser at det å bli lest for fremmer lese- og skriveutvikling fordi barnet

• lærer å bli glad i bøker

• får erfare at den skrivne teksten i boka har samanheng med orda som blir lest.

For ASK-språklege barn er det spesielt viktig å kunne lese og skrive. Å kunne skrive gjev dei høve til å kunne seie alt dei vil.

Det kan vere krevjande for ASK-språklege barn å ta del i samtale i lesestunda, spesielt når det er fleire barn til stades samstundes. Det er så mykje enklare og raskare for dei andre barna å snakke enn det er for det barnet som brukar grafiske symbol. Du må difor vera ekstra merksam på barnets uttrykk og å gje barnet tid nok til å ta initiativ.

Når vi les til barn er det mykje vi gjer heilt intuitivt som styrker språkutviklinga deira. Statped har utarbeidd ei liste med åtte punkt som beskriv kva vi ofte gjer når vi les for barn. Lista heiter «De magiske åtte». Punkta på lista kan vera til hjelp for deg som skal lese saman med barn som brukar ASK. Desse kan du alltid støtte deg på, både når du les bøker med og utan grafiske symbol.

Her finn du ein utskriftsvenleg plakat med kort omtale av dei åtte punkta som kan hjelpe deg med å invitera barnet til å delta aktivt i samtalen når de les saman.

Du kan lese meir om «De magiske åtte» på Literacy sida vår.

Har barnet ditt ei favorittbok? Då er sjansen liten for at den også finst med grafiske symbol. Men du kan lage slike bøker sjølv. Det er viktig at ASK-språklege barn får tilgang til å lese bøker som interesserer dei. Her skal vi gi deg nokre råd om korleis du kan symbolsette bøker.

Du treng:

• ei bok som barnet likar
• programvare med symbola som barnet har i kommunikasjonsløysinga si
• printer og lamineringsmaskin

Dersom barnet ikkje har eit kommunikasjonsmiddel enno, men de veit at grafiske symbol er ei eigna kommunikasjonsform, kan det søkjast til NAV hjelpemiddelsentral om programvare til å lage materiell med grafiske symbol. Programvarer kan også kjøpast direkte frå hjelpemiddelfirma. I bøkene som Statped har gitt ut er det brukt PCS-symbol. Desse finn ein i programma Boardmaker og Rolltalk Designer for print.

Antal symbol på sida

I bøkene som Statped har gitt ut i samarbeid med Cappelen Damm, er det ti grafiske symbol på kvar side. Når du skal symbolsette bøker til ditt barn må du tenke på størrelsen på symbola. Barnet skal både kunne sjå og peike på dei grafiske symbola. Det betyr at nokre barn kan ha mange symbol på sidene, mens for andre kan ti symbol vere for mykje. Her ser du eit eksempel med fire symbol på kvar side. Dess færre symbol som er på sida, dess viktigare er det å velje dei orda som barnet har mest bruk for å lære. Kanskje er ikkje troll og bukk det viktigaste å velje å ha med?

Kva skal vi snakke om?

Når du skal velgje ordforråd, må du tenke på at det skal brukast til samtale, og ikkje vere ei symbolsetting av teksten. Lytt til kva slags ord barn på same språkleg utviklingsnivå brukar, og tenk gjennom kva du sjølv ville ha spurt om eller kommentert på den aktuelle boksida.

Det er gjerne mange ord og omgrep som er relevant å bruke når ein skal snakke om innhaldet på ei bokside. Det kan kjennes vanskeleg å velgje og prioritere kva symbol ein vil ha tilgjengeleg på sida. Kva ord er eigentleg viktige å ha med?

Prioriteringar

Vi vil ofte ønske å ha tilgang til fleire grafiske symbol enn det vi har plass til. Kva kan vi gjere for å kunne snakke om mest mogeleg utan å auken mengda symbol på sida? Eit tips er å vurdere kva slags substantiv du treng symbol på.

På denne boksida finnes gode illustrasjonar av substantiva flaske og støvel. Desse kan peikast på når vi snakkar. Eit tips er å velgje grafiske symbol på dei omgrepa som ikkje er direkte representert i illustrasjonane. Det gir oss plass til å velje grafiske symbol frå andre ordklasser slik at vi får til å lage setningar. Då kan vi for eks seie at «den vesle Dachsen tar støvelen og springer» eller «Den lille dacksen tuller med mamma og pappa».

Men dersom det er grafiske symbol du tenker at det er viktige for barnet å lære, bør du vurdere om du likevel skal prioritere plass, sjølv om det er substantiv. Barna treng ikkje å forstå dei grafiske symbola du set inn i boka. Dei skal lære omgrepa og dei grafiske symbola ved at du les, snakkar og peikar.

Kjerneord

Ordforrådet vi har valt på venstre sida er omgrep som ofte blir brukt i lesing med små barn. Dette er kjerneord som kan brukast i alle slags samtaler - i kombinasjon med orda på høgre sida.

Bruk gjerne ordforrådet vi har brukt i våre bøker. Då kan du for eks seie «sjå», eller «oj- sjå! «Eg lurer på …… » Vi kan også relatere til barnet sine eigne erfaringar og for eks seie «huskar du då….», eller «du likar………». Når du vel ordforråd bør du prøve deg fram for å finne ut om du og barnet kan sette saman orda til mange forskjellige setningar. Lytt også gjerne til deg sjølv, andre vaksne og snakkande barn: kva er vanlege fraser som de brukar når de les? Kanskje finst det nokre lokale fraser som de brukar?

Temaord – viktige ord i boka

Her er nokre prinsipp for val av grafiske symbol og plassering av desse på høgresida:

• det er viktig å ha med fleire ordklasser, slik at du kan lage setningar og dermed vere ein god språkmodell for barnet.
• tenk plassering av dei grafiske symbola etter kor omgrepet vanlegvis kjem i ei setning; verb, preposisjonar, adjektiv, og substantiv. Dette støttar også forståing av leseretning.
• Vurder om du treng persongalleri blant dei grafiske symbola. Kan du likegodt peike på illustrasjonane i boka?
• Vurder om du kan velje bort grafiske symbol for dei tinga (substantiva) som er godt illustrerte på boksida.
• Plasser dei grafiske symbola som blir brukt fleire gonger i boka på same plass på boksida. Dette gjer at du som les, og barnet, lærer kva plassering symbolet har på sida. Då slepp de å leite etter symbolet, og kommunikasjonen går raskare. Om dette ikkje er mogleg, plasserer du dei grafiske symbola på omtrent same plass.

Ordliste – rask tilgang til fleire grafiske symbol

I bøkene Statped har gitt ut i samarbeid med Cappelen Damm, har vi valt å sette inn ei ordliste framme i bøkene. Når du lagar eigne bøker kan du gjerne lage ei slik side. Tenk over at ordforrådet her skal gi høve for å utvide samtalene viss ordforrådet på dei enkelte sidene i boka ikkje strekk til. Pass på at du har med både kjerneord, det vil si ord vi bruker ofte, og ord som er relevante i den boka. Spørjeorda bør også vere representert, sidan spørsmål ofte blir brukt når ein les bøker. Plasser omgrepa etter kor dei vanlegvis kjem i ei setning, slik som er omtalt i avsnittet ovanfor.

Mange av orda i ei slik ordliste vil vere felles for alle bøker. Eit godt tips er å lage deg ein god mal som du tar utgangspunkt i når du skal lage ordlister til nye bøker. Då sparer du deg mykje tid, og det faste ordforrådet kjem på same plass i ordlista. I bøkene som Statped har laga er denne malen brukt (sjå bilete under).

Omtrent halvparten av felta er tomme slik at du kan sette inn eit lite persongalleri og eit utval av dei orda som blir brukt i boka. Når du lagar ei slik ordliste, må du også ha i tankane at barnet skal kunne sjå, og meistre å peike, på symbola. Du må også velje eit ordforråd som gjer at du kan modellere setningar på eit høgare språkleg nivå enn det barnet er på.

Det kan vere lurt å ha med adjektiv og preposisjonar i malen. Da kan du vurdere kven du bør ha med og kven du ikkje treng i den enkelte boka du setter grafiske symbol til. At dei ligg i malen gjer at du sikrar at får same plassering, og du sparer tid til leite etter kvar du plasserte dei i førre bok. Det er lettare å slette enn å sette inn.

Forslag til utforming

Her er nokre ulike eksempel på korleis eigenproduserte symbolsette bøker kan sjå ut.

Lime inn remser med grafiske symbol

Om du eller barnehagen eig boka sjølv, kan det vere aktuelt å lime dei grafiske symbola inn i boka, slik som du ser her:

Mappe som kan brukast til mange bøker

Du kan også lage deg ei slik mappe som du ser på bildet under. Den vil du kunne bruke til mange bøker utan å «øydelegge» dei. Set saman remser med grafiske symbol med to nøkkelringar. Det er lurt å bruk små nøkkelringar. Fest borrelås på fremste og bakerste remse slik at den held seg på plass i mappa når du les. Ordlista kan du feste med borrelås på venstre sida av permen, eller berre ha den laus.

Samtaleplansje med heile ordforrådet

Du kan lage ein samtaleplansje som du brukar saman med boka. Om du har ordforråd på begge sidene av arket vil du få tilgang til eit stort ordforråd. Om du skriv ut i A3 kan du sjå alle dei grafiske symbola på same tid, og sleppe å snu arket. Viss barnet kan sjå og peike på en plansje med mange symbol, vil dette kanskje vere den enklaste løysninga.

Plansjar mellom boksidene

Du kan også lage plansjar som du legger mellom kvar bokside. Fordelen med dette er at du kan ha store symbol dersom det er nødvendig på grunn av barnets motorikk eller syn. Ulempa med en slik løysing er at plansjane lett kan falle ut av boka.

Prøv deg fram og gjer eventuelt endringar ut frå erfaringane du gjer deg når du leser bøkene samen med barnet! Kanskje finn du eigne geniale løysingar som passer for ditt barn!

Kjerneord og søkeord

Finn du ikkje symbolet for dei orda vi har brukt? Nokre av kjerneorda vi har brukt på venstre side, har andre namn når du skal søke i Boardmaker eller Rolltalk Designer for Print.

Her finn du ein utskriftsvenleg plakat med kort omtale av dei åtte punkta som kan hjelpe deg til å invitera barnet til å delta aktivt i samtalen når de les saman.

Du kan lese meir om «De magiske åtte» på Literacy sida vår.

Her finn du tematavle som handlar om å sjå Kaptein Sabeltann-forestilling(pdf)