Til hovedinnhold

Litterære opplevelser

Målet med ressursen er å inspirere alle til gode litterære opplevelser. Vi ønsker gode møter med litteratur. Vi vil dele innspill om hvordan du kan bruke litteratur i hverdagen, og ønsker at dere kan legge til rette for magiske øyeblikk der lesere og historier finner hverandre. Vi vil skape opplevelser, og gi grunnlag for kreativitet, fantasi og forståelse. Det vil gi gode muligheter for samtaler og leseglede!

For å få dette til er det behov for god og tilgjengelig litteratur, men også en god og tilgjengelig formidler som er inspirert og motivert.

Innholdet er utarbeidet sammen med Ellen M. Schjerverud (Horten bibliotek), Camilla Heimstad-Bergseng (USN og Bjørnestien barnehage) og Veronica Salinas (Norsk barnebokinstitutt)

Listene vi har utarbeidet er selvfølgelig bare eksempler. Vi oppfordrer veldig til å bruke bibliotekene, og be om hjelp av bibliotekarene som jobber der for å utvide videre.

Betydningen av litteratur

Barn lærer ord ved å høre ord, og gjennom å bruke ord. Gjennom å lese kan du gi alle barn tilgang på et rikt og variert språk. Forskning viser at lesing har klar innvirkning på senere lese- og skriveutvikling, men også på utvikling av empati, og sosial kompetanse. Litteraturen inneholder et rikere språk med flere ord og begreper enn man møter i hverdagssamtaler. Innholdet i bøker bidrar til mer enn å lære flere ord. Temaer i bøker kan gi ny kunnskap. Dette kan føre til interesse, undring og utforsking som de tar med seg inn i lek, aktivitet, samtaler og læring. Det betyr at litterære opplevelser kan bidra til mellom annet relasjonell, sosial, språklig og kognitiv utvikling. Her er noen eksempler:

  • Høytlesing legger grunnlag for samtaler og diskusjoner, og for å dele erfaringer
  • Å lese gir innblikk i andres erfaringer, og kan bidra til å utvikle sosial kompetanse gjennom at de kan sette seg inn i andres situasjon, eller diskutere hva som skjedde
  • Høytlesing er en hyggelig og sosial aktivitet
  • Litteratur stimulerer til kreativitet, fantasi og lærelyst
  • Litteratur stimulerer til fortellerglede og fortellerlyst.

Et ord: «Håndkle»

Litterære opplevelser

Litterære opplevelser

Møtene rundt litteraturen skaper fellesskap og gode relasjoner. Å lese sammen åpner opp for samtaler og diskusjoner. Alle som leser sammen kan snakke om egne erfaringer med utgangspunkt i det som skjer i bøkene, i fortellingen. Høytlesing stimulerer språkutviklingen og øker alles ordforråd, fordi vi kan møte flere ord gjennom lesingen enn vi gjør i dagligtalen. Å lese sammen kan bidra til at alle kan få positive erfaringer med lesing og språket. I tillegg gir du deg selv og andre en felles kunstopplevelse. Litteraturen binder oss sammen.

Målgruppe for ressursen

Denne ressursen har personer som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som utgangspunkt. Ressursen vil også være til inspirasjon for andre.

God og tilgjengelig litteratur

Gjennom litterære opplevelser får vi erfare andres liv, andre verdener, vi kan drømme, lære, bearbeide utfordringer og så mye mer! Litteraturen kan gi oss et språk for å snakke om livet, opplevelser, noe som berører oss og gir oss opplevelser av å møte andre. Vi liker ofte bøker om temaer vi er opptatt av, og bøker som venner leser og anbefaler. Bøkene vi kjenner, og nye bøker kan bidra til å utvide bokuniverset og skape leselyst. Litteraturen stimulerer også fortellerglede og fortellerlyst. Ulike kriterier legges til grunn når man velger ut bøker. For oss har det vært viktig med mangfold og bredde i utvalget. Her finner du både klassikere og nyere bøker og ulike sjangre representert. Du finner også eksempler på andre ressurser som kan inspirere.

En god og tilgjengelig formidler

Litteraturen kan leses, fortelles, lekes og lyttes til. I litteraturen kan vi få nye erfaringer, tilgang på gode samtaler, og gode opplevelser.

  • God formidling krever tilstedeværelse.
  • Å være her og nå.
  • Å ønske å dele og skape glede.
  • Det krever godt samspill med den eller de du leser sammen med.

En god og tilgjengelig formidler bruker sansene sine aktivt; lytter, observerer, kjenner etter og gir plass og rom for deltakelse og medvirkning. Dette kan være deg.

Foto: Camilla Heimstad-Bergseng

Brukermedvirkning

I denne ressursen har barnehagebarn bidratt med brukermedvirkning. Enkelte bøker fanget umiddelbart barnas interesse, og det var ikke alltid de samme bøkene vi voksne tenkte de kom til å velge. Hva tenker du? Hva er dine erfaringer?

  • «Gode bøker» – hva er det?
  • Hvilke bøker er populære?
  • Hvilke bøker etterspørres?
  • Hvilke bøker velger barna selv?
  • Hvilke bøker er du best til å formidle innholdet fra?

Andre ressurser

Å lese sammen med personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK))

Et godt råd når vi skal lese høyt er å la den du leser for få en aktiv rolle. Snakk om boken, hva er foran og bak på boken? Snakk om tittelen, se på bildet på forsiden, tenk sammen om hva denne boken kan handle om. Gi rom for fantasi, undring og spenning! Hent frem erfaringer og kunnskaper både du, og den enkelte har fra før.

Foto: Camilla Heimstad-Bergseng

Personer som bruker ASK, lærer som alle andre ord ved å høre ord. De må i tillegg se kommunikasjonsformen i bruk, for å ha mulighet til å lære seg å bruke den selv. Når du leser, eller formidler en bok sammen med noen som bruker ASK er der mange muligheter for å bruke personens kommunikasjonsform. Både fra din side som modell, men også for den som bruker ASK. For at han eller hun skal kunne være aktive i kommunikasjon og samhandling må de ha noe å uttrykke seg med. Det går fint å bruke flere kommunikasjonsformer. Det er viktig at det som blir brukt er egnet for personen som bruker ASK, og gir mulighet til å delta aktivt, ut fra sitt utviklingsnivå.

De alternative kommunikasjonsformene kan være

  • partnerfortolket; kroppsspråk, lyder og pust, personlige signal som tolkes av en godt kjent kommunikasjonspartner
  • ikke-hjulpet kommunikasjon som personlige tegn med bestemt innhold, formelle håndtegn, ord eller skrift
  • hjulpet kommunikasjon som er kommunikasjon der dere bruker et kommunikasjonsmiddel, for eksempel grafiske symboler.

Kommunikative strategier

Husk å bruke de kommunikative strategier som du vanligvis bruker når du leser bok. Bruk stemmen din på ulike måte, og lev deg inn i historien med mimikk og gester. På den måten gjør du boken levende.

Bruk gjerne strategiene som blir belyst her: De magiske åtte

Tilpassing og tilgang til litteratur

Det er viktig at vi leser for alle og at alle får tilgang til bøker som de har mulighet for å lese selv.

  • For personer som er blinde og svaksynte som ennå ikke leser selv, kan man lese vanlige bøker eller bøker som er spesielt tilrettelagt.
  • For personer som har motoriske utfordringer kan du tilrettelegge på ulike måte.

Tenk over hvilken form for tilrettelegging dere har gjort, og hvis dere eventuelt har behov for.

For barn som er blinde og sterkt svaksynte kan det være lurt å introdusere lydbøker tidlig. Målet er å øve opp lytteferdighetene. Mange vil senere, når de går på skole, ha stor nytte av skolelydbøker etter hvert som lesemengden øker. Dette kan også gjelde barn som har andre utfordringer, både de som har motoriske vansker og de som bruke ASK.

Lydbøker finnes i vanlig handel. Man kan også bli låner i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

For personer som er blinde, finnes det bøker med punktskrift og/eller taktile bilder. Det finnes også bøker med vanlig skrift og bilder der teksten er oversatt til punktskrift på egne sider. Disse er fine å benytte når dere leser sammen med seende. På samme måte som du gjør seende oppmerksom på den trykte skriften i boka kan du støtte den blinde til å bli oppmerksom på punktskriften.

Taktile bøker

Lag følebøker/taktile bøker selv

Det går også an å lage følebøker sammen. Finn frem litt forskjellig materiale med ulike strukturer du tenker passer til fortellingen. Da kan barnet være med på å velge materiale med strukturer som barnet synes passer til illustrasjonene i fortellingen.

Fysisk tilrettelegging i miljøet

Husk å tenke over og tilrettelegge for at han eller hun skal kunne oppsøke og eller be om å få bøker og kunne lese de selv:

  • Ha bøkene på en fast plass.
  • Sørg for at han eller hun vet hvor bøkene er slik at de kan oppsøke dem selv.
  • Pass på at han eller hun kan be deg om å bli lest for eller om å få en bok.
  • Tilrettelegg bøkene slik at de er enkle å bla i. Dette kan du lese mer om under
  • Ved behov, sørg for å skråstille bøkene slik at han/hun kan utforske, bla i, og lese boken alene. Bruk for eksempel en skråpute eller et bokstativ.

Å gjøre bøker lettere å bla i

For noen mennesker gjør motoriske utfordringer det krevende å bla i bøker. Flere vil likevel kunne være selvstendige, bla i og lese bøker selv, dersom du gjør noen enkle tilpasninger.  I denne teksten legges det til grunn at målet er å få mer erfaring med trykket skrift, og at tilpasningen vi gjør er for å gjøre sidene i bøkene lettere å bla i og forholde seg til.

Slik kan du gjøre bøker enkle og bla i

Eksempler på god litteratur og opplevelser inndelt etter alder

I den videre inndelingen tar vi utgangspunkt i barns typiske utvikling, og snakker om små barn, førskolebarn, barn i tidlig skolealder og deretter eldre barn i skolen og ungdommer. Dette er ikke nødvendigvis eksakte tall som du må ta utgangspunkt i. Bruk din kjennskap til den eller de du er sammen med, og bruk det du leser her slik at det gir mening og blir riktig for dere. Utvikling skjer ulikt tempo. Vær opptatt av at de valgene du gjør for den eller de du er sammen med blir gjort med både omtanke, respekt og ambisjon.

Bruk inndelingen som videre er presentert som en rettesnor.

Hjemmelaget pop-up bok

en dame som viser en bok med ting som popper opp

De aller yngste

Barnet oppdager verden gjennom å bades i språk. Særlig er stemme og rytme viktig. De første bøkene som barnet selv kan forholde seg til bør være fargerike og lette å gripe. De bør helst ha et lite format og tykke sider. Eller velg bøker i stoff. Vektlegg at det er tydelige kontraster, gode og klare farger, og det kan gjerne være med lydeffekter. Barna liker å ta på og å smake på, derfor er det viktig at overflatene består av ulik tekstur.

  • Barnet oppdager boken gjennom å føle og kjenne på den. Det er også en litterær opplevelse. Ta i bruk bøker med ulik tekstur, for eksempel ulike typer følebøker.
  • Barnet oppdager gjennom å se. Prøv ut bøker med store, klare bilder, særlig bilder av ansikt. Lag gjerne bøker selv av kjente nærpersoner.

Dette kan du vektlegge

Barnet forstår ikke ordene du bruker og derfor bør du tenke på å lese bøker som har god flyt og rytme. Velg veldig gjerne bøker som du selv liker. Eksempel kan være ulike rim og regler som i Alf Prøysen`s Gåsemorvers, eller at du synger vuggeviser og barnesanger du kjenner og liker.

Det viktigste du kan gjøre som voksen er å legge til rette for trygghet, nærhet, kos og hygge. Det kan være lurt å etablere gode rutiner som gir dere mange leseopplevelser, gjerne hver dag.

  • Tenk på hvordan du bruker stemmen din, og hvilket tempo du har på det du sier og gjør!

Videre utvikling

Etter hvert begynner barnet å lytte til det som blir sagt, og de kan kanskje kjenne igjen ord som gjentas i de samme situasjonene. Bøker med interessante ord og lyder som bevegelsessanger, vuggeviser, rim og regler, bøker med repeterende ord og setninger vil være viktige og populære.

Bruk gjerne pekebøker med bilder fra barnets hverdag med ord som spise, sove, leke osv. Også pekebøker av dyr som barnet har et forhold til vil være fint. Fortsatt er det viktig å legge vekt på bøker med fotografier, eller bilder og tegninger som er tydelige og har gode kontraster. Det er fint med bøker som har ett bilde på hver side.

Barnet er opptatt av at ting har et navn. Pek mens du benevner ting og la barnet peke og du benevner. Støtt gjerne din egen tale med tydelig kroppsspråk, håndtegn og gester i tillegg til mimikk og variert stemmebruk.

Eksempler på bøker

Klassikeren «Den lille larven Aldrimett», om larven som blir født som en veldig sulten larve, spiser seg gjennom boksidene og ender opp som en vakker sommerfugl er både fin og populær. Boken finnes tilgjengelig på flere ulike språk. Den er også produsert med punktskrift og følebilder. En utgave har både svartskrift og punktskrift slik at blinde og seende kan lese boka sammen.

  • Hjemmelagede bøker, trekkspillbøker/brett-ut-bøker med bilder av personer og objekter fra hverdagen
  • Myke stoffbøker. Bokklubbene har mange fine!
  • Klaffe-bøker om for eksempel Tassen, traktorer, dyr eller farger
  • Peke- og bildebøker med enkle tema eller kategorier som «Mine første 100 ord»

Litteratur for småbarn

Ord å vektlegge å bruke grafiske symboler eller håndtegn til

I de fleste bøkene som blir lest tidlig vil det være en del ord som du kan bruke mange ganger, uavhengig av hvilken bok du leser. Det betyr at du kan ha tilgjengelig grafiske symbol, eller lære deg en del håndtegn som du kan bruke mange ganger. Da er det lettere å bli god! Grafiske symbol og håndtegn kan du gjerne kombinere og bruke sammen. Her er noen forslag:

Kommentere: se, hør, kjenn, nam, oi, au, liker, den, fin

Be om: min, din, gi, ta

Spørre: hva, hvem, hvor

Svare: ja, nei, ikke

Litt større barn

I løpet av barnets andre leveår snakker de i et-ords-ytringer om «sin verden». Ord som mamma, pappa, hei og ha det er viktige for dem. Når barn har lært ca. 50 ord begynner de å sette disse sammen i små setninger og derfor må bøker også inneholde små setninger. Barna liker å tulle og tøyse, og de utforsker verden gjennom grovmotorisk lek og aktivitet ute og inne. Fortsatt er pekebøker, bildebøker og klaffebøker ofte spennende og gode.

Minsten

voksen og barn som leser bok

Deretter blir rim, regler og gjentagelser viktig. Barna liker dette! De kan også følge mer med på korte historier og eventyr med illustrasjoner. Barnas tålmodighet vil variere mye, så det må man ta hensyn til.

Dette kan du vektlegge

Du kan tilby barna bøker med innhold som de kjenner igjen. De kan handle om å krabbe, klatre og løpe. Legg vekt på å finne bøker som handler om aktiviteter og med historier barna kan prøve ut, og som kan stimulere deres mestringsfølelse. Vektlegg å stimulere humor, nysgjerrighet og gjetting. Følelser kan også være et godt tema!

Barna trenger fortsatt at du bruker bøker med klare bilder og gode kontraster. Du kan gjerne ha bøker som har litt mer tekst. Teksten kan gjerne være repeterende. Korte, enkle setninger om barn som gjør noe, dyr som gjør noe, eller kjente objekter fra barnets omgivelser er fine utgangspunkt.

Tilby mange ulike rim og regle-bøker. Klaffebøker er som regel populært og aktiviserende for barnet. Det samme med eventyrbøker med korte eventyr. På dette alderstrinnet er illustrasjonene fortsatt viktige. Det er mange billedbøker som kan leses for denne aldersgruppen selv om ungenes tålmodighet varierer! Vektlegg å finne bøker som handler om det som barnet er interessert i, og som det kjenner igjen.

Lev deg inn i fortellingene, og støtt det du sier med barnets kommunikasjonsform, eller -former.

Ord å vektlegge å bruke grafiske symboler eller håndtegn til

Utvid din egen ordbank gjennom å utvide det du kan si med håndtegn, og lag klar grefaiske symbol som du kan bruke uavhengig av hvilken bok du leser. For å stimulere til at barnet skal uttrykke flerordssetninger, må du sette ordene sammen til setninger, enten du pekeprater med grafiske symboler, eller du bruker håndtegn. 

Handlingsord: blade, lese, stoppe, mer, ferdig, tenke

Kommentere: stor, liten, først, sist, rime, samme, fin, ekkel

Følelsesord: glad, lei, blid, sint,

Spørre: hvorfor

Førskolebarn

Ettersom barnet vokser og får mer erfaringer med å bli lest for, lærer det seg å lytte, og fantasien blomstrer. Fremdeles er det svært viktig med høytlesning. Bøkene bør være spennende og åpne for barnas fantasi. Billedbøker med "myldrebilder" er fin start for barnas lesetrening. Bøker med morsomme og rare ord, rim og eventyr er morsomt.

En fortelling fra et bibliotekbesøk

Barn med en bok

Språklig utvikling

Barn utvikler nå mange ord og mer komplekse setninger. Når barna bruker ASK må deres kommunikasjonsløsning følge med i utviklingen! Det er samtidig en alder der barna er aktive, er her og nå og har kort oppmerksomhet. De er sentrum i sin verden og interesser og tenkingen er rettet mot seg selv og sine opplevelser. Barn i denne alderen er nysgjerrige på verden rundt seg og liker å bygge sammenhenger gjennom mange førstehånds opplevelser. Leken utvikler og utvider seg, det samme fantasi og forestillingsevne. Barna begynner å skape verdier og opptatt av rett og galt.

Eksempler på bøker til samtaler

Forslag til flere bøker

Dette kan du gjøre

For å jobbe videre med ordforrådet til de som bruker ASK er litteraturen god å støtte seg til. Du må fortsatt vektlegge utviklingsnivået som han eller hun er på, men både kommunikasjonsløsning og du må være foran!

Les gjerne samme bok mange ganger. Vis hvor teksten er, hvor du leser. Lek dere med bildene. Velg ut noen ord som dere kan fordype dere i; hva betyr ordet, hvordan ser det ut, finnes det andre ord som ligner på dette - både i innhold, eller ved å rime? Vær på jakt etter bokstaver, er det noen som kjenner igjen sin eller andres bokstav i tekstene?

Er det noen som finne et kort ord, og kanskje noen kan finne et langt ord?

Til alle de konkrete aktivitetene må du ha tenkt: hvordan kan jeg si dette med grafiske symbol, eller håndtegn - bare sånn kan du støtte den språklige utviklingen til den som bruker ASK.

Skolebarn

Bøkene må oppover i alder være tilpasset og samsvare med hva barn i den aktuelle aldersgruppen vanligvis er opptatt av, og språket bør være tilpasset barnets forståelse.

En god historie er en nøkkel.

At en det skal være en god historie betyr ikke at boken trenger å inneholde mye tekst. Mengden på teksten bør tilpasses barnets språklige nivå. Mange bøker med historier som er fengende for barn har ikke mye tekst, men forteller likevel en god historie. Det bør være en balanse mellom tekstmengde og bilder som er tilpasset aldersgruppen.

Bøkene bør ha tiltalende og spennende bilder som kan fenge barnas interesse.

Bøker uten tekst

Bøker med enkelt innhold

«Under polarisen» av Line Renslebråten

I boka kan du lese om det yrende livet som finnes under polarisen. Fra bittesmå plankton og fisk, til Grønlandshvalen som er det største dyret som bor i Arktis. Alle som lever her, er viktige for hverandre og har funnet sin plass gjennom millioner av år. Visste du at det finnes flere typer is? For eksempel noe som kalles pannekake-is. Gjennom tekst og illustrasjoner i denne boka kan du oppleve og lære om alt det spennende som foregår under polarisen.

Boka har lite tekst, korte setninger og luftig skriftbilde, noe som gjør den lettlest og tilgjengelig for mange ulike målgrupper. Her kan man velge å lese hele eller kun deler av teksten. Hvert oppslag fungerer som en selvstendig tekst. Teksten er satt inn i faktabokser med lysblå bakgrunn, noe som passer godt til temaet. Flotte illustrasjoner gjennom hele boka.

Litteratur for skolebarn, 1. - 3. trinn

Bøkene i serien «Lines verden» av Anneli Klepp

Bøkene i serien «Lines verden» er lettleste, morsomme og fulle av forviklinger. Bøkene er lette å kjenne seg igjen i. I boka «Hyttetur-skrekk» skal Line og klassen på overnattingstur og de gleder seg skikkelig. Det ligger an til en tur full av morsomme hendelser, hemmeligheter og ikke minst skumle spøkelseshistorier. Bøkene har flotte illustrasjoner som bidrar til å bryte opp teksten. Serien er lettlest med korte kapitler, god størrelse på skriften, korte setninger og et luftig skriftbilde.

Litteratur for skolebarn, 4. -7. trinn

Ungdom

For at den du leser sammen med skal oppleve det meningsfullt å delta i lesing bøker, bør du velge bøker ut fra hans eller hennes interesser. Vis respekt for det når du velger bøker.

Det finnes bøker som er laget for ungdom med utviklingshemning og du kan også selv lage bøker med utgangspunkt interessene til den du skal lese sammen med. Da kan du også tilpasse bøkene med tanke på størrelse på bokstavene, mengde skrift og valg av ordforråd. Book creator er en app du kan benytte for å lage bøker. På Tar Heel Reader, kan du finne mange bøker laget av andre, og du kan lage bøker der selv.

Dette kan du legge vekt på

Vektlegg fortsatt at det å lese er en fin og lærerik, felles aktivitet. Det er fortsatt store muligheter for å tenke språkbygging, samtaler, diskusjoner og kreativitet.

Noen ganger må vi «lære» personer å like bøker og å lese sammen med oss. Ikke tenk at dere skal lese hele boken på en gang. Grip fatt i og snakk om det som interesserer og motiverer personen der og da. Neste gang du tar frem den samme boka, kan du bygge videre på det som fanget hans eller hennes interesse sist, og kanskje dere får lest en eller to sider til.

En praksisfortelling fra biblioteket

Eksempler på bøker

Bøker vi har gode erfaringer med - sammen med ungdommer

Tilpassing og tilgang til litteratur

Det er viktig at vi leser for alle og at alle får tilgang til bøker som de har mulighet for å lese selv.

  • For personer som er blinde og svaksynte som ennå ikke leser selv, kan man lese vanlige bøker eller bøker som er spesielt tilrettelagt.
  • For personer som har motoriske utfordringer kan du tilrettelegge på ulike måte.

Tenk over hvilken form for tilrettelegging dere har gjort, og hvs dere eventuelt har behov for.

For barn som er blinde og sterkt svaksynte kan det være lurt å introdusere lydbøker tidlig. Målet er å øve opp lytteferdighetene. Mange vil senere, når de går på skole, ha stor nytte av skolelydbøker etter hvert som lesemengden øker. Dette kan også gjelde barn som har andre utfordringer, både de som har motoriske vansker og de som bruke ASK.

Lydbøker finnes i vanlig handel. Man kan også bli låner i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

For personer som er blinde, finnes det bøker med punktskrift og/eller taktile bilder. Det finnes også bøker med vanlig skrift og bilder der teksten er oversatt til punktskrift på egne sider. Disse er fine å benytte når dere leser sammen med seende. På samme måte som du gjør seende oppmerksom på den trykte skriften i boka kan du støtte den blinde til å bli oppmerksom på punktskriften.

Taktile bøker

Lag følebøker/taktile bøker selv

Det går også an å lage følebøker sammen. Finn frem litt forskjellig materiale med ulike strukturer du tenker passer til fortellingen. Da kan barnet være med på å velge materiale med strukturer som barnet synes passer til illustrasjonene i fortellingen.

Å gjøre bøker lettere å bla i

For noen mennesker gjør motoriske utfordringer det krevende å bla i bøker. Flere vil likevel kunne være selvstendige, bla i og lese bøker selv, dersom du gjør noen enkle tilpasninger. I denne teksten legges det til grunn at målet er å få mer erfaring med trykket skrift, og at tilpasningen vi gjør er for å gjøre sidene i bøkene lettere å bla i og forholde seg til.

Bruk en gjenstand laget av lett materiale som plasseres mellom sidene i en bok, slik at den som skal lese boken kan sette fingeren/hånden mellom sidene. Det er individuelt hvilket materiale som passer best.

Fysisk tilrettelegging i miljøet

Husk å tenke over og tilrettelegge for at han eller hun skal kunne oppsøke og eller be om å få bøker og kunne lese de selv:

  • Ha bøkene på en fast plass.
  • Sørg for at han eller hun vet hvor bøkene er slik at de kan oppsøke dem selv.
  • Pass på at han eller hun kan be deg om å bli lest for eller om å få en bok.
  • Tilrettelegg bøkene slik at de er enkle å bla i. Dette kan du lese mer om under
  • Ved behov, sørg for å skråstille bøkene slik at han/hun kan utforske, bla i, og lese boken alene. Bruk for eksempel en skråpute eller et bokstativ.