Tidlig innsats for små barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Forslaget om et tidlig innsats tilbud er basert på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag utarbeidet av Eli Marie Killi og Jørn Østvik.

Kunnskapsgrunnlaget beskriver utfordringer som kan påvirke barnas kommunikasjon, og tiltak som kan støtte barnas språk- og kommunikasjonsutvikling.

Barna i målgruppen har store motoriske funksjonsnedsettelse som hindrer det i å utforske omgivelsene. På grunn av det går barnet glipp av opplevelser og erfaringer. Mange samtalepartnere, inkludert foreldrene, kan streve med å forstå barnets kommunikative signaler. Det påvirker som oftest samhandlingen.

Kunnskapsgrunnlaget viser at samtalepartnere for barn i målgruppen i liten grad bruker symbolsk kommunikasjon, slik som talespråk og konkreter. Studien viser at det er få barn som har tilgang til kommunikasjonsmidler tidlig. Det er mangel på kommunikasjonsmidler og det som barna eventuelt har fått er vanskelig å betjene.

Foreldrene til barna i målgruppen har som oftest mye å forholde seg til.

Kunnskapsgrunnlaget belyser at mange foreldre bekymrer seg for blant annet barnets helse og framtid. Summen av alle bekymringer kan påvirke kommunikasjonen med barnet.

Det er få barn som tilhører målgruppen. I hverdagen er det foreldrene og fagpersoner i praksisfeltet som skal støtte barnet i sin kommunikasjonsutvikling. Kunnskapsgrunnlaget viser at det er en utfordrende oppgave, blant annet på grunn av mangel på kompetanse blant fagpersoner på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Studien peker på at det er behov for mer kompetanse om tidlig innsats for små barn

som er innenfor målgruppen. Kunnskapsgrunnlaget belyser et behov for å finne ut av hvordan et tidlig innsatstilbud i norsk kontekst kan bidra til å støtte barnets språk- og kommunikasjonsutvikling.

Denne videoen er laget med utgangspunkt i studien om tidlig innsats for små barn med behov for ASK. Her presenterer vi funn om utfordringer som kan påvirke kommunikasjonen.

Vi har snakket med foreldrene til Ella; Malin og Kim, om deres erfaringer i prosessen med å gi Ella gode måter å kommunisere på. I filmen sier de noe om hva de opplever har vært viktig for dem.

Kunnskapsgrunnlaget beskriver tre områder der det må iverksettes tiltak. Disse områdene er Grunnlaget for intervensjon, Innsatser rettet mot barnet og Kompetanseheving hos kommunikasjonspartnere.

Grunnlaget for intervensjon handler om å igangsette tiltak for å støtte
kommunikasjonen tidlig.

• Det er viktig å starte med ASK tidlig slik at man har best mulig forhold for å mestre kommunikasjonen og støtte språkutviklingen. ASK kan bidra til å utvide både tale- og språkutvikling, og bidra til sosial deltagelse for barn som har vansker med å gjøre seg forstått. Å ta i bruk ASK som redskap kan bidra til å utvide nytten barnet har av sin naturlige tale og understøtte forståelsen.
  
  
• Grunnlaget for intervensjon handler videre om å kartlegge barnets kommunikasjon. Det er nødvendig å kartlegge barnets kommunikative signaler og observere barnets språk- og kommunikasjonsutvikling for å sette inn tiltak som støtter barnets utvikling.
  
  
• Kunnskapsgrunnlaget understreker at det er nødvendig at barnets samtalepartnere har kunnskap om grunnleggende kommunikative ferdigheter og kan støtte utviklingen av disse. Det er også viktig at det finnes personer i barnets omgivelser som har kunnskap om talespråkforståelse for interaksjon med foreldre og andre kommunikasjonspartnere. En del barn i målgruppen har dårligere setningsforståelse enn barn med typisk utvikling. Det er viktig å sette inn tiltak rundt stimulering av språkforståelsen.
  
  
• Kunnskapsgrunnlaget peker på at det er nødvendig å dokumentere barnets repertoar av signaler. Det er viktig at fagpersoner anvender tid sammen med barnets nærpersoner, nettopp for å kunne kartlegge repertoaret av kommunikative signaler. Det handler også om å rette fokus mot alternative kommunikasjonsformer tidlig i barnets levealder. En aktuell alternativ kommunikasjonsform kan være øyepeking. Grunnlaget for intervensjon handler også om å styrke familiemedvirkning i intervensjoner.

Innsatser rettet mot barnet handler blant annet om å anerkjenne barnets idiosynkratiske kommunikasjon, noe som blant annet innbefatter å kartlegge og respondere på barnets egne uttrykk og signaler. I kunnskapsgrunnlaget vises det at veiledning i samspillet mellom foreldre og barn har dokumenterbar effekt. To områder som viser seg å være av stor betydning er at mor lærer å kjenne igjen barnets kommunikasjon og at hun lærer å la barnet styre samtalen og bli mindre dominant selv. På den måten lærer barnet lærer seg å ta initiativ. Filmen under belyser denne tematikken.

For barn med store motoriske vansker og behov for alternativ og supplerende kommunikasjon kan felles oppmerksomhet være vanskelig. Felles oppmerksomhet er nødvendig for å etter hvert kunne mestre en hjulpet kommunikasjonsform. Filmen under viser trinnene i utvikling av felles oppmerksomhet, og gir deg noen tips til hvordan du kan støtte barnet i utviklingen.

For barna i målgruppen bør samtalepartnere lære barnet grunnleggende strategier for kommunikasjon, samt introdusere barnet for hjulpet kommunikasjon. Ved en hjulpet kommunikasjonsform er brukeren av ASK avhengig av et kommunikasjonsmiddel for å uttrykke seg. Et kommunikasjonsmiddel kan være en peketavle eller en grafisk kommunikasjonsbok, en elektronisk talemaskin eller materielle symboler. I en elektronisk kommunikasjonsløsning kan man benytte både grafiske symbol og skrift for å kommunisere. For mange barn i målgruppen kan øyepeking være en alternativ kommunikasjonsform. Et viktig moment vi kan hente ut fra kunnskapsgrunnlaget er å fremme valid bruk av øyepeking. For at barnet skal kunne bruke øyepeking som en alternativ kommunikasjonsform, er det helt nødvendig med systematisk og grundig opplæring i det. Partnerassistert auditiv skanning og øyestyring kan også være relevant for barn i målgruppen. Det kan også være behov for multimodale løsninger hvis flere uttrykksformer benyttes samtidig. Filmene under gir korte innføringer i øyepeking og partnerassistert scanning.

Det er viktig å eksponere barnet for talespråk og ikke-verbale lyder, blant annet for å fremme barnets kognitive utvikling. I filmen under belyses noen sentrale poeng med tanke på arbeid med lyder.

I kunnskapsgrunnlaget understrekes betydningen av opplæring i ASK for foreldre og andre samtalepartnere. Opplæring i utviklingsstøttene samhandling viser empirisk god effekt, blant annet med hensyn til at samtalepartner blir mer responderende og mindre dirigerende i samhandlingen med barnet. I filmene som du kan se under får du noen innspill på viktige måter å kommunisere på for målgruppen.

Oppfølging av barn er et kommunalt ansvar. For barn med store motoriske vansker vil det være behov for at det etableres et tverrfaglig, samarbeidende arbeidslag som drar veksler på hverandres kunnskap og kompetanse. Det handler denne filmen om.

Tidlig oppstart må til for at vi skal støtte barnets språk- og kommunikasjonsutvikling. På den måten kan barnet får mulighet til å være en aktiv deltaker eget liv, og etter hvert utnytte sitt potensiale faglig og sosialt. Det er viktig at barnet blir gitt tilgang til å kunne kommunisere og uttrykke seg så tidlig som mulig. I denne delen av ressursen kan du se noen eksempler på hvordan du kan starte opp med å bruke grafiske symboler når du kommuniserer med barnet ditt, og det er mulig å laste ned noen eksempler på kommunikasjonsmateriell.

Det er viktig at vi som er kommunikasjonspartnere til barnet bruker grafiske symboler i vår kommunikasjon med barnet. I denne filmen viser Hanne hvordan et enkelt kjerneordforråd kan brukes.

Kjerneord

Her kan du laste ned tavler som ligner på de som Hanne bruker. Tenk på når og hvor du kan bruke de. Gjør som Hanne, og pek på de grafiske symbolene, de kan helt sikkert brukes mange ganger i løpet av en dag.

4 symboler i Widgit (pdf)

9 symboler i Widgit(pdf)

4 grafiske symboler i PCS(pdf)

9 grafiske symboler i PCS (pdf)

I den neste filmen modellerer Hanne bruk av en øyepeketavle som skal brukes i lek med såpebobler.

Prøv å tenk hvilke andre leker som dere kan leke på denne måten. Kan dere leke med ball, ballonger, bygge tårn eller kile på ulike deler av kroppen for eksempel?

Her kan du laste ned tavler som ligner på de som Hanne bruker.

Såpebobler, 10 grafiske symbol Widgit øyepeking (pdf). Noen flere eksempler på tematavler som kan brukes som de er, eller kan være til inspirasjon for andre aktiviteter finner du under:

Tematavler "Velge aktivitet"

Velge aktivitet PCS(pdf) eller denne velge aktivitet Widgit (pdf).

Tematavler "Lyttelek"

Lytte 4 grafiske symbol PCS (pdf) eller denne lytte 4 grafiske symbol Widgit (pdf)

Tematavler "Kom en liten mus"

Øyepeking enkeltord kom en liten mus(pdf) eller denne øyepek enkeltord komen liten mus Widgit(pdf)

Ta gjerne en kikk på denne korte forelesningen som handler om å leke med lyder.