Tilrettelegging og tiltak ved autisme
Overgang til videregående opplæring
Overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring representerer en stor forandring for alle ungdommer. For personer med ASF vil endringer i rutiner og møtet med nye personer, omgivelser og aktiviteter kunne medføre stress og mangel på kontroll og oversikt og ta mye av den kognitive kapasiteten til eleven.
Når eleven går fra grunnskole og over i videregående opplæring går ansvaret for opplæringen over til fylkeskommunen. Det bør etableres kontakt mellom kommunen og fylkeskommunen, og overgangen må forberedes i god tid. Ungdommen må også tidlig få informasjon om ny skolehverdag og forberedes på de endringene som kommer.
Ved overgangen til videregående opplæring og valg av studieretning skal eleven velge studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram. På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du informasjon om elever som har behov for andre mulige løp i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Eleven med ASF trenger vanligvis veiledning når de skal velge utdanningsprogram med tanke på senere muligheter for arbeid. Valget bør være basert på elevens interesser, ferdigheter og læremessige forutsetninger, men også ta hensyn til utfordringer og tilretteleggingsbehov. Muligheter i det lokale arbeidsmarkedet kan også være en faktor som må tas med i betraktningen.
Gode tiltak
Informasjonsoverføring og dialog mellom den nye og den gamle skolen og foresatte/elev. Det er viktig at gode metoder og tiltak som har fungert godt videreføres. For eksempel undervisningsformer, selvstendighet, behov for støtte, og særinteresser. Besøk på ny skole før oppstart for å få oversikt og bli trygg på den nye arenaen. Det anbefales å se skolens område, aktuelle rom, møte kontaktlærer og få et innblikk i rutiner og ny skolehverdag.
Gi eleven oversikt over skolens områder. Dette kan gjøres for eksempel med kart eller oversikt over rom og skoleområdet som for eksempel bygninger, ulike rom, stressfrie soner som gir mulighet for sosial skjerming og kantine.
Forbered eleven på skolehverdagen. For eksempel hvilke lærere eleven skal ha, hva medelevene heter og hvor mange de er, timeplan og aktiviteter. Bruk visuelt og konkret materiale i forberedelsen.
Når skolen har startet må eleven ha god oversikt over sin hverdag og hva som skal skje i timene og friminuttene. Dette kan gjøres ved å tilby visuelle ukeplaner, dagsplaner og beskrivelse av aktiviteter.
Bevisst valg av klasserom og grupperom. Skolebyggets utforming kan ha stor innvirkning på læringsmulighetene til elever med ASF. Det er utviklet en veileder for utforming av skolebygg som ivaretar elever med ASFs behov. (Nettside for universell utforming). Klasserom bør ikke inneholde unødvendig sensoriske inntrykk, og tilgjengelig grupperom i nærheten av klasserom er viktig for å gi eleven mulighet til mer skjermet undervisning, pauser alene og i mindre grupper.
Redusert klassestørrelse. Mange sensoriske inntrykk skaper stress hos barn og elever med ASF. Færre elever i klassen og strukturert klasseledelse øker sjansen for at eleven skal ha best mulig læreforutsetninger i et inkluderende læringsmiljø.
Elever med store hjelpebehov
Noen ungdommer med autisme har store hjelpebehov som krever mye informasjon i overgang til ny skole. Overgang til videregående skole innebærer ofte store endringer. Ny PP-tjeneste som ikke kjenner elevens historie, mange vil få lengre eller veldig lang reisevei og kjente fra barne- og ungdomsskolen skal kanskje ikke lenger gå i samme klasse. Foresattes kunnskap og vurderinger er veldig viktige i denne fasen. Ungdomsskolen og foreldre er i besittelse av mye informasjon om hvilken tilrettelegging som fungerer og hvilke andre ungdommer eleven har gode relasjoner til.
Skoletilbudet for elever med store hjelpebehov i videregående opplæring organiseres veldig ulikt. Alle elever blir tatt opp på et utdanningsprogram. Elever som søker opptak på grunnlag av bestemmelsene om fortrinnsrett for elever med sterkt nedsatt funksjonsevne, tildeles som oftest samtidig plass i en spesiell skolegruppe. I tilknytning til utdanningsprogrammet har de fleste fylkeskommuner alternativt opplæringstilbud for elever som har behov for spesialt tilrettelagt opplæring. Dette kan være for eksempel ordninger som kombinerer skole og utplassering i arbeidsliv eller et tilbud med arbeidstrening, hverdagslivsferdigheter eller botrening.
Viktig ved overgang til videregående opplæring
Informasjon om metoder og tiltak som har fungert godt.
Elevens kommunikasjonsform blir videreført og at personalet har kompetanse på kommunikasjonsformen før eleven starter i videregående.
Dokumentasjon på andre ferdigheter som eleven har, som for eksempel hvor selvstendig eleven er i påkledning og ADL-ferdigheter. Informasjonen kan være bilder, video eller tekstmateriale. En måte å dokumentere informasjon kan være at nærpersoner fyller ut en IPCA.
En kommunikasjonsplan vil være et viktig redskap for å skape forståelse for hvor eleven befinner seg i den sosiale- og kommunikative -utviklingen.
Annen kunnskap som kan være viktig å dokumentere ved overganger er
- personlighet
- mulighet til å delta
- favorittaktiviteter
- helsebehov
Side 14 av 19