Tverrfaglig forskning gir ny kunnskap til stammefeltet | www.statped.no

Tverrfaglig forskning gir ny kunnskap til stammefeltet

En ny norsk studie er nettopp gjennomført (Sønsterud, 2020a, 2020b; Sønsterud, Halvorsen, Feragen, Kirmess, & Ward, 2020; Sønsterud, Howells, & Baluyot, 2017), hvor formålet var å undersøke hvordan behandling med elementer fra aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) kombinert med logopediske intervensjoner fungerte for personer som stammer.

Studien har et tverrfaglig fokus, og er et samarbeidsprosjekt mellom Statped, Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), University of Reading (England), og UiO (Institutt for psykologi og Institutt for spesialpedagogikk).

Behandlingsutfall kan være vanskelig å forutse, og ulike personer har nytte av ulike tiltak. Deltakerne i studien uttrykte at mål for behandlingen var å få kontroll over stammingen og å oppnå en mer flytende og uanstrengt tale (Sønsterud, Feragen, Kirmess, Halvorsen, & Ward, 2019).

Ifølge Sønsterud, har tidligere forskning vært mest opptatt av å bevise effekt av bestemte behandlingsprogram mer enn å finne ut av «hva som virker for hvem». Studien til Sønsterud et al. (2020) ønsket å belyse brukerperspektivet.  En ny tilnærming, ‘Multimodal Individuell Stammeterapi’ (MIST), ble tatt i bruk for å skape en mer målrettet og opplevelsesbasert stammebehandling. Fokuset i behandlingen vektla å øke personens oppmerksomhet og bevissthet knyttet til muskelbruk og generelle muskelspenninger i taleapparat og kropp. Med utgangspunkt i hver enkelt deltaker ble energibruk og hensiktsmessige måter å bruke kropp, pust og stemme drøftet og vurdert. Deltakerne framhevet oppmerksomhetsbasert trening kombinert med talefokusert trening som betydningsfullt.

Mann, 27 år

«Disse verktøyene bidrar til at jeg blir langt mindre sliten av å snakke. Jeg opplever også en økt forutsigbarhet når jeg snakker. Stammingen kan fremdeles komme, men det er nå lettere å komme seg gjennom blokkeringene enn før.» 

På mange måter kan den ‘indre’, skjulte stammingen være vel så krevende å håndtere som den åpne, hørbare stammingen. Hvordan personen oppfatter seg selv, sin stamming og tillit til sin egen talehåndtering varierer veldig. Så langt har forskningen gitt begrenset oppmerksomhet til temaer som omhandler stammingens usynlige sider og de velferdsmessige konsekvenser som dessverre kan følge denne taleflytvansken. Studien til Sønsterud, Feragen, et al. (2019) vektlegger den enkelte personlige betydning i oppfølgingen, og hvilke felles faktorer (for eksempel interpersonlig relasjon og motivasjon) og spesifikke faktorer (valg av behandlingselementer) som kan påvirke endringsarbeidet i positiv retning. Endringsprosesser som konkret kan relateres til sosial og yrkesmessig deltakelse er av stor betydning for å kunne opprettholde en persons motivasjon til å trene, hvilket studien til Sønsterud, Kirmess, et al. (2019) bekrefter.

De fleste (90%) fant stor nytte av å fokusere på pust; både for økt tilstedeværelse, hensiktsmessig avspenningsmanøver, god pustestøtte ved tale, og til å løse opp blokkeringer i stammeøyeblikk. Bedret tillit til egen talehåndtering ga betydelig reduksjon i unngåelse av ord og talesituasjoner. Dette igjen hadde positiv innvirkning på livsutfoldelse og livskvalitet. Deltakere som investerte mer tid i egentrening hadde et mer positivt behandlingsutfall enn de som trente sjeldnere.

Mann, 33 år

«Ellers har jeg egentlig god kontroll nå, synes jeg. Det er faktisk litt gøy å trene. Det hadde jeg ikke trodd for et halvt år siden.» 

Videre viser studien at kvaliteten på samarbeidet mellom fagpersoner og personer som stammer, den såkalte arbeidsalliansen, er sentral. En trygg og tillitsfull relasjon der logopeden oppfattes som faglig kompetent og tilpasser oppgaver, tiltak og mål til den enkelte, indikerer et godt utgangspunkt for et vellykket samarbeid. Studien viste at enighet om mål og oppgaver tidlig i behandlingsforløpet har en prediktiv verdi for et positivt behandlingsutfall: Jo bedre kvalitet i arbeidsalliansen, dess mer positivt behandlingsutfall.

Oppsummert viser studien at det er flere faktorer som til sammen gir virkning, og at deltakernes egne 'innenfra-vurderinger' og deres mål for behandlingen er sentrale. Behandlingstilnærmingen MIST viser gode resultater sammenliknet med andre stammebehandlingsprogram, og tilnærmingen opplevdes effektiv og nyttig for majoriteten av deltakerne.  Denne studien dokumenterer at logopedisk stammebehandling nytter, og at det ikke nødvendigvis trengs mange behandlingstimer for å få utbytte. Sønsterud påpeker at det er behov for å undersøke effekten av MIST bredere, og at det vil være spesielt interessant å undersøke om tilnærmingen kan nyttiggjøres av flere logopeder.

Les mer:

Sønsterud, H., Halvorsen, M. S., Feragen, K. B., Kirmess, M., & Ward, D. (2020). What works for whom? Multidimensional individualized stuttering therapy (MIST)

Sønsterud, H., Kirmess, M., Howells, K., Ward, D., Feragen, K. B., & Halvorsen, M. S. (2019). The working alliance in stuttering treatment: a neglected variable?

Sønsterud, H., Feragen, K. B., Kirmess, M., Halvorsen, M. S., & Ward, D. (2019)
What do people search for in stuttering therapy: Personal goal-setting as a gold standard? - ScienceDirect

Sønsterud, H. (2020a). Multimodal individuell stammeterapi (MIST) - en aktuell tilnærming for flere? Norsk Tidsskrift for Logopedi, 66(1), 7-13.

Sønsterud, H. (2020b). Stammelogopedi innenfor et ACT-perspektiv. [Stuttering Therapy within the frame of ACT]. Norsk Tidsskrift for Logopedi, 66(3), 26-29.

Sønsterud, H., Howells, K., & Baluyot, C. (2017). Individuelle ønsker for oppfølging av stamming: Et kartleggingsskjema i det logopediske samarbeidet. Statped, Oslo, Norge.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!