Tegnspråkopplæring i grunnskolen
Formålet med denne kunnskapsgjennomgangen er å få oversikt over den kunnskapen som foreligger om tegnspråkopplæring i grunnskolen og å relatere denne kunnskapen til det som er relevant med tanke på norske forhold.
Til grunn for arbeidet ligger følgende forskningsspørsmål:
- Hvilken forskning foreligger om opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen?
- Hvilken eksisterende kunnskap kan ha relevans for tegnspråkopplæring i norsk grunnskole?
I kunnskapsgjennomgangen pekes det på at det særlig er fem tema som er fremtredende og som diskuteres av forskere som er sentrale på fagfeltet. Temaene – og de dertil hørende utfordringsbildene som beskrives i litteraturen – antas å være relevante med tanke på den tegnspråkopplæringen som finner sted i norske grunnskoler.
For det første fremstilles det som en stor pedagogisk utfordring at effekten av tospråklig opplæring tilsynelatende ikke er tilstrekkelig for å lukke det økende gapet mellom læringsutbyttet til hørende elever og elever med tegnspråk. Det vises til at deltakelse i læringsfellesskap er helt avgjørende for elevenes kunnskapstilegnelse og læring. Det er derfor kritisk at det kommer frem at elever med tegnspråk har varierende tilgang til språkmiljøet i klasserommet, og at dette kan være til hinder for elevenes likeverdige deltakelse i læringsfellesskap. Et sentralt spørsmål i den forbindelse, er hvordan man kan legge til rette for språkmiljø som sikrer elever med tegnspråk deltakelse i de læringsfellesskapene som etableres i skolen læringsmiljøer. Det er få publikasjoner som bidrar med konkrete anvisninger om hva som kan bidra til å skape gode læringsmiljøer for elever med tegnspråk, og det pekes på at det er behov for mer praksisnær forskning.
Til tross for at det synes å være stor enighet om at bimodal tospråklighet fremdeles skal være et grunnleggende mål for opplæringen av elever med tegnspråk, er det flere forfattere som argumenterer for at det er behov for en mer pragmatisk tilnærming til språk og læring. Translanguaging er en måte å konseptualisere den språkvekslingen og det spekteret av språklige ressurser som tas i bruk for å sikre elevens deltakelse i kommunikasjon og læringsfellesskap. I kunnskapsgjennomgangen pekes det på at det er behov for mer kunnskap om – og eventuelt hvordan – man kan legge til rette for fleksibel bruk av språklige ressurser uten at dette går på bekostning av elevens rett til språkutvikling og opplæring i og på tegnspråk. Temaet aktualiseres av ny språklov vedtatt i 2021 og en forsterket status for tegnspråket.
Tegnspråket som ressurs i barns litterasitetsutvikling er tema i flere av publikasjonene som inngår i kunnskapsgjennomgangen. Her vises til forskning som dokumenterer at elever som har gode tegnspråkferdigheter også har bedre lese- og skriveferdigheter. Å styrke elevenes fonologiske bevissthet synes også å ha særlig stor betydning for elevenes litterasitetsutvikling. Det hevdes at dette er ressurser som ikke blir utnyttet godt nok, og det kan derfor være behov for både faglige diskusjoner og forskning om hvordan lærere kan ta i bruk tegnspråk som ressurs for å støtte elevene i deres litterasitetsutvikling.
Utvikling og utprøving av tegnspråkbaserte digitale læringsressurser er det siste temaet som løftes i denne kunnskapsgjennomgangen. Hovedbildet er at slike læringsressurser er motiverende for elevene å bruke og at de bidrar positivt til deres læringsprosesser. Det pekes på at det derfor er viktig å fortsette det gode arbeidet som allerede gjøres om utvikling og produksjon av læremidler, og bruk av læringsressurser og teknologi i opplæring av elever med tegnspråk.
Kunnskapsgjennomgangen viser at det er stort behov for mer kunnskap om den tegnspråkopplæringen som finner sted i norske grunnskoler. I rapporten pekes det på flere områder og problemstillinger hvor det både er behov for mer forskning og faglige diskusjoner om hvilke pedagogiske implikasjoner som følger av den forskningen som foreligger. Det er derfor behov for et tett og konstruktivt samarbeid mellom fagpersoner og forskere om hvordan vi skal forholde oss til den kunnskapen som allerede foreligger om tegnspråkopplæring i grunnskolen - og hvordan vi skal gå frem for å generere kunnskap om det vi eventuelt har behov for å vite mer om.