Tilrettelegging i barnehagen for barn med nedsatt hørsel

God tilgang på lyd og et rikt språkmiljø i barnehagen er helt nødvendig for at barn med nedsatt hørsel skal utvikle gode språklige og kommunikative ferdigheter. Både forskning og praksis viser at det er stor sammenheng mellom språklige og kommunikative evner og sosialt samspill - og dermed også psykisk helse. Barnehagebarn med hørselstap er en relativt lavfrekvent gruppe, og kunnskapen rundt dette er derfor ofte mangelfull - både i barnehager og PPT.

Små barn med hørselstap som bruker hørselstekniske hjelpemidler er avhengig av gode lytteforhold for å kunne utvikle et språk naturlig i samspill med andre. De har også behov for systematisk og intensiv språkstimulering grunnet nedsatt hørsel og færre erfaringer.

Tilbud om auditiv-verbal språkveiledning

Organisatoriske tiltak

For å kunne skape gode lytteforhold er det nødvendig med god romakustikk der barnet oppholder seg. I barnehagen bør antall barn i rommet være tilpasset slik at det til enhver tid er mulig å oppfatte hvem som snakker og hva som sies. Gruppedeling i barnehagen kan være en god løsning. Det vil også ofte være behov for en strukturert hverdag. Dagsplan kan benyttes for å skape forutsigbarhet.

Språkstimulerende tiltak

Lesing og læring av nye ord er sentrale tiltak for å øke ordforrådet og utvide grammatikk. Dialogisk lesing kan være spesielt gunstig for barn med hørselstap som viser forsinket språkutvikling. Læring av nye ord gjennom lesing og i hverdagen bør være av større omfang enn hos barn med typisk hørsel for å kunne oppnå aldersadekvate språkferdigheter.

Her kan du lese mer om språk- og leseaktiviteter (sprakloyper.uis.no)

Musikkaktiviteter stimulerer auditive ferdigheter på en måte som har vist å være gunstig for språkutvikling hos barn med hørselstap. Bruk av sanger, melodi, rytme og bevegelse skaper engasjement for språket og øker auditiv oppmerksomhet.

Her kan du lese mer om musikkaktiviteter (sprakloyper.uis.no)

Lek med språk: Fra 4-5 års alder har barn med hørselshemming spesiell nytte av språkstimulerende aktiviteter knyttet til fonologisk bevissthet. Bruk av rim, oppdage antall stavelser i ord, finne den første lyden i ordet og liknende er gode utgangspunkt for lek og aktiviteter.

Her kan du lese mer om lek med språk (sprakloyper.uis.no)

Slik reduserer du auditiv og visuell bakgrunnsstøy i rom i barnehagen der barn med nedsatt hørsel oppholder seg.

I barnehagen vil det ofte være behov for å tilrettelegge for at barn med nedsatt hørsel skal ha mulighet for å delta i kommunikasjon på lik linje med andre barn. Dette kan betyr at barnehagen må gjøre tiltak knyttet til både det auditive og visuelle miljøet.

All lyd som forstyrrer eller hindrer at barn oppfatter tale, regnes som støy. For et barn med høreapparat kan lyder som for oss andre ikke forstyrrer, være forstyrrende. Dette kan feks være barn som snakker sammen mens en voksne skal formidle eller sus fra ventilasjonsanlegg.

Lyd- og lysforhold

Lyd- og lysforhold i omgivelsene påvirker mulighetene som barn med hørselstap har for å kommunisere uanstrengt.

Gode lys- og lytteforhold gjør det enklere for barn med nedsatt hørsel å være aktive deltakere i alle miljøer der de oppholder seg.

Offentlige bygninger har krav om universell utforming. Dette innebærer at de er fysisk tilrettelagt slik at de kan brukes av alle. Kravene til akustikk og belysning i barnehager og skoler er gitt i forskriftene til plan- og bygningsloven.

Det er barnehageeier som har ansvar for at lokalene tilfredsstiller kravene. Målinger blir foretatt av ulike instanser i ulike deler av landet. Noen steder er det NAV Hjelpemiddelsentral som gjør målinger, andre steder er det Hørselssentralen ved sykehuset som har denne oppgaven.

Lytteforhold

Det er særlig to forhold som påvirker lytteforhold:

• Etterklangstid sier noe om hvor lang tid det tar før en lyd blir borte i et rom.
• Støy oppleves annerledes med nedsatt hørsel enn med normal hørsel.

Vi omgir oss til enhver tid med lyder, gjerne uten at vi tenker på det. Stoler og bord som trekkes mot gulvet, jakker og andre klær i bevegelse, hosting og harking, kulepenner, tasting på mobiltelefon. Alt dette skaper lyd og gjør det vanskelig for barn med nedsatt hørsel å skille ut stemmen de vil høre. Da kan det lett bli feiltolkinger og misforståelser.

Tips til fysisk tilrettelegging

Tekniske hjelpemidler for barn med hørselstap gjør at lydsignaler kan få best mulig kvalitet slik at de kan utvikle talespråk.

Barn med hørselstap oppholder seg mange timer i barnehagen hver dag. Det er derfor viktig at barnehagen er kjent med den teknologien som barnet bruker og har rutiner for å følge opp bruken av høreapparat eller CI.

I tidlig alder er det viktig at barnet blir vant til den audiologiske tilpasningen i høreapparat eller CI, og tilleggsteknologi brukes kun unntaksvis etter individuell vurdering.

Lydutjevningsutstyr

Etter hvert som barn har fått noe erfaring med lyd (tilpasning), kan en pedagog benytte lydutjevningsanlegg. Det finnes ulike typer løsninger, men et lydutjevningsanlegg består av en eller flere mikrofoner og høyttalere. Det finnes både stasjonære og mobile løsninger Mange barn med nedsatt hørsel får tildelt utstyr fra Hjelpemiddelsentralen etter søknad.

Lydutjevningsutstyret sørger for at signal-støy forhold blir bedre, altså at signalet en skal høre er høyere enn støyen. Det bærbare lydutstyret brukes oftest i strukturerte gruppeaktiviteter.

Tilleggsutstyr

For noen barn kan det også være aktuelt med tilleggsutstyr med trådløst overførbar lyd, hvor stemmen fra en voksen overføres trådløst og direkte til barnets CI eller høreapparat. Dette tildeles også individuelt etter søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen.

Søk om hjelpemidler hos NAV - barnehagen kan søke (nav.no)