Språk, lytting og kommunikasjon i første leveår for barn med hørselstap
Foreldre har en sentral rolle i tidlig språkutvikling og kan hjelpe barnet med å utvikle gode lytte- og språkferdigheter med veiledning fra Statped.
De fleste barn med hørselstap blir født i familier uten erfaring med nedsatt hørsel. Dere som er foreldre og får diagnostisert hørselstap hos det nyfødte barnet deres, kan oppleve at det er en tung beskjed å få.
Selv om sykehus og fødeavdeling gir både barnet og dere audiologisk oppfølging, kan dere oppleve at det krever mye å få oversikt og navigere mellom ulike hjelpeinstanser.
Barnets første leveår består ofte av familietid fylt med glede og lykke. Men som foreldre til et barn med hørselstap, kan dere også kjenne på uro og usikkerhet.
Vi i Statped erfarer ofte at foreldrene ønsker evidensbasert rådgivning når det gjelder
- de individuelle utfordringene knyttet til type hørselstap
- mulighetene for språkutvikling
- vilkår for god oppvekst og framtidsutsikter
I videofilmen vil dere møte en familie som deler sine erfaringer med å få et barn med tidlig diagnostisert hørselstap:
Du kan også se videoen med tegnspråktolking:
Samspill (0−1 år)
Samspill og fysisk kontakt mellom barn med hørselstap og dere som er foreldre eller nærpersoner, er grunnleggende for barnets språklige og sosiale utvikling gjennom det første leveåret.
Hva gjelder for barn med nedsatt hørsel?
Barn med nedsatt hørsel gir av og til mindre respons enn det vi forventer. Reaksjonsmønsteret skiller seg kanskje litt fra hva dere som foreldre eller nærpersoner, kjenner fra andre barn.
Hvis dere blir usikre, må dere holde fast ved samspillet med barnet, slik at dere stimulerer barnets evne til å kommunisere.
Det er enkelt å rette oppmerksomheten mot et smilende barn som strekker seg mot oss. Men når barnet vender hodet bort, kan vi tolke det som om barnet er uinteressert. Resultatet kan være at vi lar barnet være i fred.
Den egentlige grunnen til at barnet snur seg bort, kan være at barnet ikke har oppfattet at det har vår oppmerksomhet.
Voksne leker og kommuniserer med barn fra de er født. Barn utvikler seg og lærer gjennom samspill. Når barn blir kjent med livet, utvikler hjernen seg i samspill med voksne som er nærmest og viktigst for dem. Nervesystemet utvikler seg også i nære tilknytningsrelasjoner. En trygg tilknytning i barndommen er basis for
- god selvfølelse
- emosjonell regulering
- sosial kompetanse
Vi må være tydelige i kommunikasjonen og la barnet se at vi inviterer til samspill. Dette kan vi gjøre ved for eksempel å vente på at barnet ser på deg, å ta initiativ til samspill ved å ta på barnet eller ved å bruke visuelle bevegelser som å vifte med fingrene foran ansiktet til barnet og hjelpe barnets blikk mot deg. Det er viktig å ikke bli for invaderende, men når babyen er rundt to måneder vil de bedre kunne følge bevegelser med blikket og ser bedre på avstand.
Det er også viktig at barnets signaler må tolkes og besvares slik at barnet får erfare at det kan påvirke omgivelsene med sine handlinger. Dette gjelder ikke bare verbale uttrykk som gråting, babling osv, men også visuelle uttrykk som barnet har med hendene, ansiktsuttrykk og så videre.
Mer om samspill
Voksne er automatisk i samspillsprosesser med små barn som hører, uten at de reflekterer over det:
- Imitasjon er en viktig funksjon og en viktig kilde til læring. Ved å herme etter voksne, ser barnet hva de skal gjøre. Uten å trenge språklig informasjon tar de bare etter. Det kan gi barnet mye glede å imitere, for eksempel å strekke ut tunga og imitere ulike ansiktsuttrykk og etter hvert å bevege armer og bein for å imitere fakter.
- Felles oppmerksomhet er også viktig. Det vil si at barn og voksne sammen kan se på ting og lede hverandres oppmerksomhet mot noe.
- Turtaking, som er sentralt i all kommunikasjon, har et godt utgangspunkt i gjensidig oppmerksomhet. Veien til turtaking er at barnet blir opptatt av ting rundt seg, og hva voksne ser på. Barnet begynner å peke, vil at de voksne skal se det samme, ser hva de voksne ser på, og dirigerer de voksnes oppmerksomhet. Ved hjelp av peking og felles fokus kan barnet vise eller bli vist vei inn i en felles meningsverden.
Kommunikasjonsutvikling (0−1 år)
For å være med i samspill og kommunikasjon med mor og far etter fødselen, tar barnet i bruk fjernsanser, hørsel og syn, aktivt. Tilgang på syn- og hørselssansen er helt avgjørende for at barnet skal kunne ha tilgang til kommunikasjon fra sine nærmeste. I sjeldne tilfeller, der barnet mangler både syns- og hørselssansen, kan det ha behov for taktil/haptisk kommunikasjon.
Begrenset tilgang til lyd gjør at små barn med medfødt hørselstap ofte har færre erfaringer i språklig kommunikasjon med omverden. Dette er viktig å ta hensyn til for dere som er foreldre. Legg til rette for mange varierte kommunikative inntrykk slik at barnet har mulighet å følge utvikling som er typisk for alderen.
For å kunne utvikle funksjonell kommunikasjon, må det oppstå en kommunikativ intensjon hos barnet, og barnet må kunne oppfatte kommunikativ intensjon fra andre.
Den grunnleggende intensjonen er å tiltrekke foreldrenes/andres oppmerksomhet, som barnet for eksempel gjør ved å smile eller gråte. Foreldrene i sin tur oppfatter barnets gråt, og barnet får respons med trøst, kroppskontakt og beroligende tale. Dette etablerer visuelle og auditive preferanser, forventinger til kommunikative intensjoner og respons.
Barn som fra tidlig av får god stimulering av auditive ferdigheter, vil foretrekke talespråklig kommunikasjon. Barn som møter kun visuell kommunikasjon fra tidlig av, for eksempel der foreldrene snakker tegnspråk, vil utvikle preferanser for visuell kommunikasjon.
Bruk blikk og mimikk
Foreldre etablerer felles oppmerksomhet om å kommunisere gjennom de første signalene fra barnet, som gråt, smil, blikk og imitasjon. Barnet vil etter hvert ta kontakt for å oppnå noe, eksempelvis ved å peke for å vise noe eller lage lyd for å rette oppmerksomhet mot noe.
Gjennom samspill i hverdagen utvikler barnet tidlige dialogferdigheter, som turtaking, avventing og forventningsfulle blikk. Blikk og mimikk er viktige kommunikasjonsuttrykk og verktøy når barnet skal utvikle seg emosjonelt.
Mangelfulle uttrykk fra foreldre eller andre nærpersoner kan føre til forstyrrelser i kommunikasjonsutviklingen hos små barn med nedsatt hørsel.
Se hva som skjer med barnet når foreldre bruker blikk og mimikk, og når de ikke gjør det:
Milepæler i kommunikasjonsutvikling 0−18 måneder
Lytteutvikling (0−1 år)
Når små barn med nedsatt hørsel skal bruke hørselen sin til å forstå og utvikle talespråk, må de lære seg å lytte og utvikle lytteferdigheter.
Hovedformålet med høreapparater for små barn med nedsatt hørsel er å kompensere for hørselstap og gi ekstra hjelp i situasjoner der det er nødvendig. Høreapparater erstatter ikke normal hørsel, men vil i de fleste tilfeller hjelpe et barn med hørselstap til bedre å oppfatte tale og ulike lyder fra omgivelsene. Dette krever at barnet bruker høreapparatene så mye som mulig for å bli vant til lydbildet med høreapparat. Varierende bruk eller ikke-bruk av høreapparat kan være forvirrende for barnet og i verste fall hindre den ønskede lytteutviklingen.
Lytteutvikling hos barn med nedsatt hørsel
Lytteutvikling er en vedvarende prosess, og å lære å lytte er utvikling i en gitt rekkefølge. Starten er å oppdage lyder, og målet er å forstå og bruke talespråk.
- Å oppdage lyd vil si å bruke evnen til å respondere på lyder eller om lyder ikke er der.
- Å diskriminere lyd vil si å bruke evnen til å oppfatte likheter eller forskjeller mellom to eller flere språklyder. Barnet lærer seg å legge merke til ulikhetene og til å respondere på forskjellige lyder.
- Å identifisere lyd betyr å bruke evnen til å respondere på språklyder som representerer ting eller handlinger. Barnet kan allerede i denne fasen peke på rett objekt eller bilde og/eller skrive/tegne hva det hører.
- Å forstå lyd handler om at barnet viser at det forstår meningen med talen ved å svare på spørsmål, følge en instruksjon, omformulere og delta i en samtale.
Lytteutvikling er også en spirallignende prosess. Når barnet forstår hva det hører, vil det også kunne bruke talespråklyder til å uttrykke seg. Barnet sier hva det hører.
Her er en digital barnebok som er ment å motivere hørselshemmede barn til å øve opp evnen til å lytte: Lære å lytte (erher.no)
Lytteutvikling hos barn med normal hørsel
Hovedpunktene i den tidlige lytteutviklingen til et barn som er født med normal hørsel, er nyttige referansepunkter for å følge lytteutviklingen til barn med nedsatt hørsel.