Mye av vår sosiale atferd lærer vi ved å være i kommunikasjon og samhandling med andre. Personer med nedsatt hørsel har ikke automatisk denne muligheten. En rekke fysiske og tekniske tilretteleggingstiltak kan et stykke på vei kompensere for dette. I miljøer der felles kommunikasjon foregår på talespråk vil kommunikasjon og samspill skje på hørendes premisser. Det er av avgjørende betydning å gi barn med nedsatt hørsel kontinuerlig støtte i deres sosiale og språklige utvikling.
Barn med nedsatt hørsel kan for eksempel trenge bistand til å
- forstå og ta i bruk ulike nyanser i begreper (forskjell på å lyve og ta feil)
- forstå forskjellen på å tenke og si
- forstå hva man gjør og ikke gjør i enkelte situasjoner
- fange opp situasjoner som bygger på lyd og hørsel
Barnet går kontinuerlig glipp av de små korreksjonene og repetisjonene som hørende barn tar del i og utsettes for. De voksne bør derfor benytte seg av enhver anledning til å nytte de gode spontane situasjonene som oppstår til å bidra til at barnet utvikler forståelse og et rikere repertoar.
Sosial tilrettelegging i opplæringen
Sosial tilrettelegging kan være helt avgjørende for at eleven skal trives, lære og utvikle seg. Det er derfor nødvendig å ha en konkret plan for det sosialpedagogiske arbeidet i klasser med tunghørte elever slik at alle elevene opplever å være inkludert i klassefellesskapet.