Mens den første leseopplæringen kan ser ut til å gå bra, er det mange elever med små og store hørselstap som sliter med å bli dyktige lesere av ulike årsaker. Den alvorligste og vanskeligste å avdekke hos hørselshemmede elever er dysleksi.
Lesing består hovedsakelig av to ferdigheter:
- å avkode bokstavene og kunne sette språklyder til dem, deretter trekke dem sammen til ord
- å finne mening i det man leser
Nyere europeiske forskning viser at halv parten av hørselshemmede elever som ikke bruker tegnspråk og som har enten CI eller høreapparat, leser under gjennomsnittet for alderen. Noen få av disse kan ha dysleksi.
Vanlige leseutfordringer hos elever med et hørselstap
Det er vanlig at hørselshemmede elever kan avkode og lese høyt det som står på arket, men ikke alltid forstå det de leser. De mestrer de «mekaniske» leseferdighetene, men leseforståelsen er hemmet av:
- mangelfull kjennskap til norsk syntaks
- mangelfull kjennskap til grammatikk
- et lite ord- og/eller tegnforråd
- lav generell kunnskap
Elevens språklige ferdigheter som er nevnt her er ikke et resultat av høretapet alene, men er avhengig av samhandlingens kvalitet og kvantitet i sitt nærmiljø.
Dysleksi hos hørselshemmede
Hørselshemmede elever som har et forholdsvis godt språk (tegnspråk og/eller talespråk), men som likevel sliter med lesing kan ha dysleksi. Ofte oppdages dette sent fordi hørselstapet lenge får skylden for lesevanskene. Dermed kommer de nødvendige tiltakene sent i gang sammenliknet med det som skjer rundt normalt hørende dyslektikere. Det er derfor viktig med stadig:
Hørende elever med dysleksi oppdages ganske raskt ved hjelp av ulike tester. Normalt hørende elever vil som oftest ha gode språkferdigheter, men problemer med avkoding. Men når det gjelder normalt hørende elever er ikke alltid hensiktsmessig å bruke de samme prøvene ukritisk fordi testene er basert på lytting.
Å avdekke dysleksi hos hørselshemmede elever
Det finnes fire risikofaktorer som kan tyde på dysleksi hos hørselshemmede elever. Desto flere av de fire faktorene en elev viser, desto større sannsynligheten er det for dysleksi.
- De er sene til å gjenkjenne og navngi bilder eller siffer.
- Lave skårer på avkoding av tulle-ord (ord som ikke finnes i det norske språket, men som følger norske staveregler).
- De gjør fonetiske rettskrivings feil (skriver ord lydrette eller bruker usystematiske stavinger).
- De mestrer ikke fonetiske ferdigheter, for eksempel utelater lyder, kan ikke bytte om lyder (spoonerisme).
Konsekvenser av lesevansker og dysleksi
Sen diagnostisering av dysleksi betyr at eleven ikke får den undervisningen som trengs og sakte lenger og lenger etter faglig. Det kan ha alvorlig konsekvenser ikke bare faglig, men også for den emosjonelle utviklingen.
Les mer om kontinuerlig leseopplæring