Tradisjonelle undervisningsmetoder er til fordel for de som lærer best ”trinn-for-trinn” ved hjelp av hørselen. Men de fleste hørselshemmede oppfatter informasjon best og lettere når det er gitt visuelt og simultant. Fordi vi ikke kan være sikker på hvor mye det hørselshemmede barnet får med seg gjennom hørselen, trenger vi å visualisere undervisningen.
Visuelt orientert undervisning betyr mye mer enn å bruke bilder, tegnspråk eller norsk med tegnstøtte.
Definisjon av et visuelt orientert læringsmiljø
Et visuelt orientert læringsmiljø, om det er en barnehage eller klasserom på ungdomstrinnet, formidler kunnskap og informasjon gjennom den visuelle kanalen i tillegg til den auditive. Det brukes visuelle strategier som hjelper til å forbedre kommunikasjon og kunnskapsformidling.
Det visuelt orientert læringsmiljøet består av tre elementer som du kan lese mer om her:
- Visuelle undervisningsmetoder
- Visuelle læringsstrategier
- Det visuelle miljøet i klasserommet
Visuelle undervisningsmetoder
Her kan du lese om:
- Visuelle signaler
- Kommunikasjonsreglene
- Egen adferd
- Organisering av par- eller gruppearbeid
- Visualisering av dagens program/undervisningstimen
- Det visuelle miljøet i barnehagen eller klasserommet
- Å stille ut elevarbeid
Visuelle signaler
Observasjoner viser at hørselshemmede elever bruker mye tid og krefter på å finne ut hva som foregår og hva de skal gjøre, ofte fordi de går glipp av fellesbeskjeder. Derfor bruk visuelle signaler i grupper/klasser med hørende og hørselshemmede slik at de mottar beskjeder samtidig som de øvrige elevene. Her er noen eksempler på hvordan læreren kan få oppmerksomhet fra hele gruppen ved hjelp av visuelle signaler i stedet for eller i tillegg til lydsignaler:
- blink med lyset
- vink
- læreren rekker opp hånden og la det sprer seg (ikke si noe eller klapp)
- læreren tar på sin arm betyr «arbeid med læringspartneren din»
- si og bruke tegn for «1, 2, 3». Elevene vet at dette betyr å gå fra lyttekroken til arbeidsplassen sin slik: Læreren sier »1» – elevene viser oppmerksomhet. 2 – elevene reiser seg. 3 – elevene går til arbeidsplassen sin.
- bruk tegnet «all må se på meg», uten å si noe og vent til alle vende seg mot deg.
- læreren viser to parallelle hender, håndflater til venstre, hendene beveger seg til venstre – betyr «vi endrer temaet og begynner på noe nytt»
Læreren kan også bruke taktile signaler som f eks ta på personen, tramp i gulvet, dunk i bordet.
Kommunikasjonsreglene
Bruk kommunikasjonsreglene konsekvent i gruppen og gjør reglene kjent for alle, voksne og barn, som omgås den hørselshemmede.
For bimodal tospråklige elever viser forskning at de læringsmiljøene som lykkes best er de hvor alle elevene kan tegnspråk og hvor tegnspråk brukes i undervisningen av alle sammen. Også at veksling mellom bruken av norsk tegnspråk eller norsk med tegnstøtte er fleksibelt og tilpasset situasjonen.
Lærerens egen adferd
Husk at å ha øyekontakt er første bud og at eleven kan ikke se på to forskjellige steder samtidig. Det betyr å gi eleven tid til å se på det du har skrevet på tavla, før du fortsetter å undervise eller gi eleven tid til å oppdage hvem som snakker i klassesamtaler.
Stå slik at du er godt synlig for eleven, ikke stå bak i rommet eller for langt borte. (Mer enn 2m er ikke bra for å munnavlese). Bruk kroppspråk, gester og mimikk for å understreke budskapet ditt.
Gjøre avtale om hvordan eleven kan signalisere når noe er uklart Se filmen På bølgelengde (acm.no) for flere tips.
Organisering av par- eller gruppearbeid
Å arbeide i par er det beste, ellers i små grupper på maks 3 – 4. Denne arbeidsformen kan lette kommunikasjon og gi muligheter for munnavlesing, og den hørselshemmede kan delta i diskusjoner og samtaler med sine medelever. Men det er viktig å skjerme gruppen med den hørselshemmede for støy.
Gruppearbeid må være godt strukturert og det krever øvelser. Gi elevene hver sin rolle innenfor gruppen for å forsikre at alle er aktive og for å ansvarliggjøre gruppemedlemmene. De kan få roller som for eksempel gruppeleder, ordstyrer, tidtaker, sekretær eller liknende. Elevene bytter roller og får nye erfaringer.
Visualisering av dagens program/undervisningstimen
Observasjoner viser at hørselshemmede barn og unger bruker mye tid og krefter på å finne ut hva som foregår og hva de skal gjøre. Det er viktig at
- program for dagen er visualisert - hva som skal skje og hvem som deltar
- læreren er godt forberedt (og evt. tolken)
- eleven er forberedt faglig på hva som kommer
- program for aktivitet/timen er visualisert og at timen følger det oppsatte ”programmet”
- læringsmål er visualisert
- det er gjort avtale om hvordan eleven skal få notater
Det visuelle miljøet i barnehagen eller klasserommet
Fordi hørselshemmede elever er avhengig av å bruke synet mer enn øvrige elever, trengs det variasjon i organisering av undervisning og aktiviteter i løpet av en time. Den hørselshemmede trenger også å hvile øynene i blant. Tips til læreren:
- • Plasser deg selv og medelevene slik at eleven lett kan munnavlese.
- Fjern gjenstander som stenger utsikten in rommet. Fjern rot og unødvendige møbler og utstyr.
- Ha en rolig atmosfære uten visuell støy – for mye ustrukturerte bevegelser (av personer eller gjenstander) vil distrahere vårt ”øyemenneske”.
- Fjern ”visuelle søppel” dvs. gamle oppslag, rot og utdaterte plakater.
Å stille ut elevarbeid
Veggene og gangene i barnehagen eller skole og klasserommet kan brukes til læring hvis man lage utstillinger som stimulerer til samtaler og undring som f eks «Fra naturen», «Hva jeg fant på veien til barnehage/skole», «Ting som flyter» og så videre.
Elevarbeid bør fortjene mer plass enn ferdiglaget plakater. Det er motiverende for elevene å være med å lage et arbeid til en utstilling. Å stille ut elevens arbeid viser at vi setter pris på det elevene gjør, men utstillinger må byttes ut regelmessig og ikke blir til enda mer visuell søppel.
Les mer om visuelt verktøy, læremidler og materiell.