– Praksisnær kunnskap er gull verdt

Samarbeidet med universiteter og høgskoler er en viktig del av Statpeds oppdrag.

Dette foregår på ulike måter; noe gjennom kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og annet gjennom utdanning av syns- og audiopedagogstudenter og logopedistudenter. Forskningssamarbeid er en tredje form.

Universiteter og høgskoler kan også søke Statped om forelesninger, bidrag til forsknings- og utviklingsarbeid, prosjektdeltakelse eller praksis, veiledning eller sensur.

Marte er student ved Universitet i Oslo (UiO), der Statped bidrar med kompetanseheving innen språk- og talefeltet.

Kjenner hverdagen godt

– Kjenn pusten strømme fritt ut med støtte fra magen. Denne øvelsen kan dere få bruk for som kommende logopeder. Hvilke klienter kan du bruke denne øvelsen på? Hva er effekten av denne øvelsen?

Vi er i et lite klasserom med sju logopedistudenter som lager lyd i flasker. Statpeds rådgiver går gjennom ulike øvelser som de kan få bruk for. Øvelsen gjør at studentene «masserer» stemmebåndene sine. Dette gir jevne stemmebåndsvibrasjoner og en bedre lyd.

– Gjennom hele studiet har vi hørt om Statped. Det å få møte ansatte har vært både fint og svært nyttig. For meg er det verdifullt å møte fagfolk som har lang praktisk erfaring, og som kjenner hverdagen til logopeder, sier Frøyshov Langset.

Gitt mersmak

Både gjennom forelesninger og praksis har hun møtt Statpeds rådgivere. I praksisperioden fikk hun selv prøvd seg på å presentere faginnhold på et stemmebruksseminar for lektorstudenter. Hun mener samarbeidet mellom UiO og Statped er et godt eksempel på hvordan utdanningen kan bli enda mer praksisnær.

Studiet har gitt mersmak. Nå er Marte motivert for å jobbe med å gjøre en forskjell for enkeltmennesker. Afasi og voksne er et spennende felt hun har lyst til å jobbe innenfor. Hun ser for seg at kjennskapen til Statped vil være nyttig å ha som nyutdannet logoped.

Studiet er i regi av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Statped og NTNU har i lang tid samarbeidet om studier både i syns- og audiopedagogikk.

Studiene gir både en teoretisk og praktisk spesialisert kompetanse. Studentene blir innført i temaer som å utrede synsfunksjon, undervise elever med synssvekkelser i en inkluderende skole, tilrettelegge og bruke hjelpemidler og kjenne lovgrunnlaget.

Hilde Kristine Romarheim er utdannet barnehagelærer, har 60 studiepoeng i spesialpedagogikk og har jobbet innenfor det spesialpedagogiske feltet i mange år. Hun var ansatt ved PPS Vest, et pedagogisk fagsenter i Bergen kommune, men har takket være studiet nå fått ny jobb.

Rett inn i fast jobb

– Jeg har fått både praksisplass og ny jobb i ett, smiler den erfarne studenten.

Fra januar skal hun ha praksisplass ved enhet for koordinering og rehabilitering i Bergen kommune. Der skal hun blant annet jobbe med slagpasienter. Etter praksisperioden går hun rett over i fast jobb.

– Det at det var så lett å få jobb, viser at det er mangel på synspedagoger. Derfor er det svært viktig at Statped og NTNU forsetter dette samarbeidet og sikrer at helt nødvendig kompetanse blir tilgjengelig, sier Romarheim.

Det at Statped var så sentrale i studiet, var for henne en positiv faktor for å søke.

– Statped har høy kompetanse både på dette og andre områder. For meg var det viktig at det var et solid fagmiljø som stod faglig ansvarlig når jeg skulle ta videreutdanning, sier hun.

Hun forteller om fornøyde og motiverte studenter og gode faglige diskusjoner. Bruk av Statped lysrom var én av tingene som var svært nyttig. Nå ser hun fram til å få brukt kompetansen sin i praksis.

Viktig studium for sårbare grupper

Professor Per Frostad er faglig ansvarlig for masterprogrammene både i syns- og audiopedagogikk ved NTNU. Han forteller om et unikt samarbeid mellom Statped og NTNU som har en lang historie.

– Dette har vært en spesiell og uvanlig modell som har vokst fram ut fra et behov. Det har vært en klar kompetansedeling. Statped har hatt fagkompetansen, og NTNU metodikk- og forskningskompetansen, forklarer Frostad.

NTNU har hatt det faglig og praktiske ansvar, og Statped stått for solid faginnhold. Evalueringene har vært svært gode, og Frostad er imponert over nivået, som også holder høy internasjonal standard. Han mener studiene er vesentlige for møte kompetansebehovene som finnes.

– Det er få det gjelder, men de er til gjengjeld svært viktige målgrupper. Om ikke disse studietilbudene fantes, ville det får det store konsekvenser for barn og unge med nedsatt syn og hørsel. Det finnes ikke noen annen slik utdanning, sier professoren.

NTNU og Statped jobber nå med en ny samarbeidsavtale for å videreføre og videreutvikle de gode erfaringene.

Nyttig kompetanse gjennom kompetanseløft

I Birkenes kommune i Agder har de hatt stor nytte av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. En kartlegging i et lokalt nettverk av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagoger fra skolene i Birkenes viste at nettverket hadde behov for økt kompetanse.

De så på hva de var gode på, og hva de kunne bli bedre på. I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) og Statped fikk nettverket et kompetanseløft både omkring matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språkvansker. Til høsten skal de også i gang med nevroutviklingsforstyrrelser.

Hun forteller at kompetanseløftet har ført til at de har endret rutiner som beskriver hvordan PPT og skolene jobber når de får en elev med disse vanskene. De har også endret metodikk og praksis etter løftet.

– Det har betydd alt at Statped har vært en del av dette. Vi føler vi har fått den beste kompetansen fra de beste, sier rektoren, som har vær en pådriver for satsningen.

Hun mener at samarbeidet mellom universitets- og høgskolesektoren (UH) og Statped er unikt.

– Statped er ute i feltet og har solid praksisnær kunnskap. UH-sektoren har ikke denne spissen, men til gjengjeld akademisk kunnskap som også er viktig.
Nå snakker rektoren varmt overfor andre kommuner, som hun mener bør hente kompetanse fra Statped.

Komplementær kompetanse

Divisjonsdirektør Marit Elin Eide mener samarbeidet mellom Statped og UH-sektoren er et godt eksempel på hvordan statlige aktører kan utfylle hverandre med komplementær kompetanse.

– Dermed har vi gode forutsetninger for å forstå rammebetinngelser og kompleksiteten i en kommune. Det gjør at kommunene kan gjenkjenne det vi presenterer. Det blir mer skreddersøm, sier Eide.

Hun mener universitetene og høgskolene sin store styrke er forskningskompetansen. Kommunene trenger også et teoretisk grunnlag og en garantist for kvaliteten i det som leveres.

– Sammen med UH er vi en del av det statlige virkemiddelapparatet. Det at vi står skulder ved skulder og utfyller hverandre, er en fordel for kommunene, sier Eide.

Hun opplever at samarbeidet også har gjendisig nyttverdi for partene:

– Våre fagfolk kommer tett på forskningsmiljøene, og det er inspirerende. Samtidig opplever vi at våre fagfolk er etterspurt som forelesere. Vi har godt utdannede fagfolk, og universiteter og høgskoler viser at de trenger oss og vår praksisnærhet. De får rett og slett et bedre tilbud, sier divisjonsdirektøren.