Til hovedinnhold

Om kombinerte sansetap og døvblindhet

Energitap

Mennesker med kombinerte sansetap lever med utfordringer som er mer enn et hørselstap pluss et synstap. Hørselstap gjør at de må konsentrere seg ekstra om hva som blir sagt. Avhengig av lyd- og støyforholdene, må det brukes munnavlesning, kroppsavlesning og en del gjettearbeid for å få med innholdet i det som sies. Høreapparat og CI er ofte til god hjelp, men gir ikke normal hørsel. Også støy vil kunne forsterkes i apparatene og gjøre lyttesituasjonen krevende.

Synstapet gjør at man kan gå glipp av viktige aspekter ved kommunikasjonen som munnavlesning, mimikk og annen nonverbal kommunikasjon. Lysforhold vil også påvirke oppfattelsen av det som skjer i omgivelsene.

Dess mer man strever med å få tak i hva som sies, eller hva som kommuniseres med mimikk, jo mer spennes muskler og pusten blir overfladisk. Nakken og skuldrene skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke har noen hvilestilling i stående og sittende. På sikt kan dette gi tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.

Det er viktig at de som arbeider i barnehage og skole, eller arbeidsgiver er oppmerksom på at det å konsentrere seg om å oppfatte lyd og visuelle stimuli, er energikrevende. Mange barn kan uttrykke dette språklig, mens andre uttrykker dette gjennom atferd som kan oppfattes som utfordrende – men som kan være et uttrykk for behov for pause. Voksne personer er ikke alltid bevisste på at det å leve med sansetap er slitsomt, og kan også påvirke pustemønster.

Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange hørselshemmede sliter med balansen. Dette kommer ikke av at balanseorganet er skadet, men kan skyldes for mye uhensiktsmessig muskelspenning og endret kroppsstilling.

Noen personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse har dårlig balanse, slik som ved Usher syndrom.

Side 11 av 45