Tilrettelegging i barnehagen for barn med kombinerte sansetap

Mobilitet handler om muligheten og evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

Helt fra vi er født bruker vi sansene våre som informasjonskilder. Barnet får informasjon om omgivelsene gjennom å bruke sansene sine, og grunnlaget for omverden forståelse starter tidlig.

Sanseinntrykk fra synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen, samt muskel- og bevegelsessansen (den kinestetiske sans), gjør at barnet kan kjenne igjen, tolke og bruke informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen hjelper barnet til å orientere seg og bevege seg rundt.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet, mener vi evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og sikker måte i både kjente og ukjente omgivelser, med eller uten bruk av hjelpemidler. Selvstendighet betyr ikke nødvendigvis her å skulle forflytte seg helt alene, men med så mye egeninnsats som barnet klarer ut fra sine forutsetninger.

Orientering handler om å finne ut:

• Hvor er jeg?
• Hvor skal jeg?
• Hvordan kommer jeg dit?

Forflytning handler om å kunne bevege seg i omgivelsene. For små barn kan dette for eksempel innebære å åle, rulle, krabbe, krype, gå eller løpe.

Barn får mobilitetserfaringer allerede i barnehagealder. Grunnlaget for å oppfatte verden starter allerede når et sterkt synshemmet barn

• lytter til fremmede lyder
• tar sine første skritt
• deltar i lek med andre barn

Mobilitetsopplæringen er preget av mye lek for små blinde barn. Barna skal gjerne lære å finne fram til ulike steder hjemme og i nærområdet, og til garderoben, spisebordet og lekeplassen i barnehagen.

Mobilitetsopplæring må tilpasses hvert enkelt barn. Det må blant annet tas hensyn til barnets forutsetninger, behov, alder og syns- og hørselsfunksjon.

Mobilitetsopplæring er prosesser som går over tid og det er hensiktsmessig å starte tidlig. Barn kan få mobilitets stokk som de kan bli kjent med lenge før de kan bruke den til orientering.

I hjem, barnehage og skole kan fysisk tilrettelegging gå ut på å merke dører eller bruke ledelinjer (vegger, rekkverk, gresskant m.m.) slik at det blir lettere å forflytte seg til lekeareal, klasserom og andre steder.

Et eksempel på en ledelinje kan være et tau i håndhøyde som leder fram til lekeapparatene.