Nettbrett, smarttelefon og PC gir muligheter til å få lest opp tekst og kan også være gode verktøy for å formidle og lære. Pedagogisk bruk av teknologi krever at lærere har kompetanse til å ta den i bruk. Den krever også at skoleeiere er villige til å gi økonomiske rammer som gjør teknologi tilgjengelig. Sammen med gode læringsstrategier og arbeidsmetoder vil teknologi kunne åpne opp og gi tilgang til kunnskapssamfunnet for de fleste.
Her er en film som viser hvordan en elev med dysleksi tar i bruk teknologi i skolen.
Avkoding
Avkoding er den tekniske delen av lesingen der du knytter bokstavlyden/fonemet til bokstavtegnet. Dysleksi er knyttet opp mot avkodingsvansker, og en dyslektiker har ofte vansker med:
- å huske hvilken lyd som hører til bokstaven
- å analysere enkeltlyder i ordene
- å trekke lyder sammen til ord
- å stave ord riktig
Syntetisk tale gir brukeren hjelp med avkoding av tekst fordi den leser teksten høyt. Leseren kan konsentrere seg om innholdet i teksten, og dermed er muligheten for læring til stede.
Forståelse
For å skape mening i det vi leser må vi forstå ord og begreper. Forståelsen er den språkmessige siden av lesing.
Personer med språkvansker har begrenset ordforråd og vansker med begrepsforståelse. Mens dyslektikere ikke nødvendigvis har forståelsesvansker, står de likevel i fare for å kunne få det fordi avkodingsvanskene gjør at de leser for dårlig til å tilegne seg nye begreper.
I arbeidet med å tilegne seg ord og begreper er det viktig å ha gode læringsstrategier. Gode arbeidsverktøy som bør benyttes, er tankekart, elektroniske oppslagsverk og ordbøker.
Verktøyene kan gi mulighet for støtte som er tilpasset elevens læringsbehov, som kompenserer for manglende ferdigheter, og som gir raskere og mer effektiv arbeidsflyt.
Her er en forelesning om hvordan vi definerer lesevansker.