Bruk smarttelefon og nettbrett uten syn
Her får du oversikt over tekniske løsninger, hvordan de fungerer og hvordan de kan tas i bruk. I tillegg får du praktiske råd og veiledning i hvordan oppgaver kan løses på en enkel måte – uten bruk av syn – på smarttelefoner og nettbrett.
Introduksjon
Her finner du grunnlagsinformasjon som vil være nyttig uansett om du er interessert i iOS-produkter eller Android-produkter.
Berøringsskjerm – og hva så?
Vi sier det like godt som det er: Berøringsskjerm egner seg i utgangspunktet ikke for personer som ikke ser. Det er ingen eller veldig få fysiske holdepunkter. Kommer du borti skjermen, skjer det ting du ikke har kontroll over. Slik var det før, og slik er det fortsatt – hvis enheten ikke har en skjermleser som er aktivert.
Skjermleser – hva er det?
Skjermleser er her et vesentlig stikkord. Vi forsøker oss på en definisjon.
For at en blind person skal få tak i skjerminnholdet i grafiske operativsystemer som Windows, Android Åpnes i et nytt vindu og iOS Åpnes i et nytt vindu, trengs det en skjermleser. Skjermleseren er et program som formidler det grafiske skjermbildet som tekst. Denne teksten formidles som standard med kunstig tale gjennom en innebygd talesyntese, men kan også vises som punktskrift på leselist Åpnes i et nytt vindu. Skjermleserprogrammet jobber hele tiden i bakgrunnen for å kunne fange opp og formidle endringer i skjermbildet, og for å sørge for at brukeren har fokus.
Det er umulig for en skjermleser å vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid programmeres til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at datakoden for ikonene blir gjenkjent og omgjort til tekst som skjermleseren kan formidle. De fleste ikoner og knapper i mange programmer og apper er definert, men dersom en tar i bruk en app som er dårlig programmert, kan det hende at skjermleseren vil presentere lite av skjermbildet.
Apple var først ut med å utvikle en skjermleser for sine mobile enheter. Fra og med iPhone 3GS har skjermleseren VoiceOver Åpnes i et nytt vindu vært integrert i operativsystemet iOS. Det vil si at skjermleseren er en del av produktet når du kjøper det; det er bare å få VoiceOver aktivert, så kan du bruke produktet uansett hvor lite du ser.
Også Google kom i gang med å utvikle tilgjengelighetsløsninger for sitt operativsystem Android. Disse løsningene var til å begynne med tilleggsløsninger som en selv måtte få installert, men etter hvert ble de integrert i operativsystemet. Fra og med Android 4.0 har skjermleseren TalkBack Åpnes i et nytt vindu vært innebygd. For Android finnes også andre tilgjengelighetsløsninger som ikke er utviklet av Google.
Noen fellestrekk ved skjermlesere for enheter med berøringsskjerm
Selv om Android Åpnes i et nytt vindu og iOS Åpnes i et nytt vindu er to ulike operativsystemer med ulike måter å løse ting på, er det mange grunnleggende likheter mellom skjermleserteknologiene som nyttes. Først og fremst har skjermleserne samme formål: De skal gjøre skjerminnholdet på en enhet med berøringsskjerm tilgjengelig for en som ikke ser skjermen. For å få oversikt, må det være mulig for den synshemmede personen å ta på skjermen uten å aktivere noe. Dette løser skjermleserne ved å endre virkemåten til den mobile enheten når skjermleseren er aktiv. Eksempel: Setter du en finger på et objekt, vil du normalt aktivere det. Med en aktiv skjermleser får du i stedet en beskrivelse av objektet. Vil du aktivere objektet, dobbelttrykker du et sted på skjermen når du har satt fokus på objektet.
I motsetning til andre skjermlesere, som i en del tilfeller presenterer en tilpasset versjon av grensesnittet for den synshemmede personen, endrer ikke skjermleserne for enheter med berøringskjerm grensesnittet. Grensesnittet vises slik det er, med objektene plassert på samme sted som de er plassert visuelt. Når du for eksempel er på nett og berører hjørnet øverst til venstre på skjermen, forteller skjermleseren hva som finnes i hjørnet øverst til venstre på nettsiden. Og når du drar fingeren rundt på skjermen, finner du ut hva som ligger i nærheten. Det gir deg en god forståelse av sammenheng og kontekst.
Navigasjon på en berøringsskjerm
At enheten har få eller ingen fysiske knapper, kan være en utfordring. Spesielt i begynnelsen vil mange som har erfaring med enheter med fysiske knapper fra før, oppleve grensesnittet som utfordrende.
Vi våger påstanden at romforståelse og orienteringsferdigheter har mye å si for hvor godt en venner seg til å bruke en enhet med berøringsskjerm. Videre har det betydning at brukeren er vant til å orientere seg ut fra lyd, og ikke bare fysiske holdepunkter.
Liten berøringsflate på telefon og stor berøringsflate på nettbrett
Orienteringsmessig betyr størrelsen på skjermen en del. Som eksempel har en iPhone 5 en berøringsflate på 5×9 cm. På en iPad er den 14,5×19,5 cm. Flaten på iPad er altså over 6 ganger større enn på iPhone 5. Dette betyr en forskjell i hvor mye informasjon som vises på skjermen og hvor langt man må flytte fingrene for å betjene enheten.
Når man bruker en telefon er det for de aller fleste naturlig å holde den med ikke dominant hånd, mens man betjener den med dominant hånd. Man kan også bruke fingrer fra begge hender, for eksempel ved splittskriving som er beskrevet senere.
En telefon er ikke større enn at den ligger i håndflaten og man har god kontakt med referansepunkter, som er telefonens sider, mens man betjener den. Andre referansepunkter er de taktile knappene og øvrig utforming. Dette kan være mer utfordrende på et stort nettbrett Åpnes i et nytt vindu da fingerforflyttingen er større. I så måte er telefon å foretrekke framfor nettbrett. Mange opplever at det er enklere å gjøre detaljerte bevegelser i et lite rom med god kontakt til referansepunkt enn i et større rom som nettbrettet representerer.
Vi tar utgangspunkt i at man har telefonen med «hjem»-knappen mot seg (nærmest kroppen). Holder du da telefonen flatt «som en tallerken» vil den delen av skjermen som er lengst fra deg være opp på skjermen. Begreper som øverst, nederst, høyre, venstre, midten er naturlige begreper for å beskrive hvor på skjermen ting er. Dette kalles gjerne stående retning, mens liggende retning er når du holder en av telefonens/nettbrettets langsider mot deg. For at telefonen/nettbrettet skal gjøre dette skiftet må den øverste delen av telefonen peke i retning taket. Skjermleseren gir beskjed når skjermen endrer retning. Med telefon/nettbrett liggende (med baksiden av enheten mot bordet) skjer ikke dette nødvendigvis. Man kan også låse retningen på skjermen hvis man ikke ønsker dette skiftet.
I navigeringen er det en del håndmotoriske bevegelser som må beherskes.
Hva bør jeg velge – mobiltelefon eller nettbrett?
Det finnes ingen fasit for hva som bør velges, og det finnes heller ingen enten – eller. Noen blinde vil trives svært godt med et nettbrett Åpnes i et nytt vindu, mens andre sverger til mobiltelefon som det eneste fornuftige valget. Nettbrett og mobiltelefoner kan stort sett brukes til å løse de samme oppgavene, så her blir det i stor grad et spørsmål om personlige behov, smak og preferanser.
Større skjerm kan helt klart være en fordel for en svaksynt person, men behøver slett ikke være det for en som ikke ser skjermen. Tvert imot innebærer større skjerm at enheten blir mindre portabel. Større skjerm kan også gi økte orienteringsmessige utfordringer fordi skjermen inneholder flere elementer en skal skaffe seg oversikt over. Les gjerne Navigasjon på en berøringsskjerm, der vi skriver litt om berøringsskjerm ut fra et mobilitetsperspektiv.
Vi anser at mobiltelefoner har noen fordeler framfor nettbrett. At en kan ringe med dem er i seg selv et fortrinn. Dessuten er de mindre og dermed mer mobile. Dermed er sjansen større for at en har produktet med seg og lærer å bruke det effektivt.
Android eller iOS - hva fungerer best uten syn?
Vi fastslår som et faktum at både iOS Åpnes i et nytt vindu og Android Åpnes i et nytt vindu kan brukes av blinde personer, grunnet skjermleserteknologiene som finnes integrert i begge operativsystemer.
Vi skal være forsiktige med å framsette altfor bastante påstander om hva som fungerer best, men noe kan vi si. Ut fra både egne og andres erfaringer, mener vi at tilgjengeligheten i Android er dårligere enn i iOS på noen vesentlige områder, men begge har sine utfordringer en skal være oppmerksom på. Mens et Apple-produkt vil kunne tas i bruk og fungere slik det er, ser vi at det å ta i bruk et Android-produkt krever noe mer innsats. Det må som oftest installeres programvare for at skjermleseren TalkBack Åpnes i et nytt vindu skal snakke norsk. Skal en ha støtte for punktskrift, må en installere en ekstra app. En kan oppleve at en del standard-apper som leveres med enheten ikke fungerer godt med skjermleseren, blant annet fordi enkelte knapper og kontroller mangler forståelige navn som sier hva de skal brukes til. Dermed må det gjøres en innsats for å finne fram til og installere apper som løser de oppgavene en ønsker, og som samtidig fungerer godt med skjermleseren.
Samtidig som Apple sine tilgjengelighetsverktøy fungerer godt i de fleste sammenhenger, etterlyser en del brukere mer valgfrihet i iOS. En kan for eksempel ikke velge en annen norsk stemme hvis en ikke er tilfreds med den som Apple har installert. Produktutvalget er også svært begrenset. Telefonen (iPhone) finnes hittil bare i én fysisk størrelse.
Vi mener at iOS-produktene fra Apple er et godt valg for mange. Likevel er Android også interessant, særlig for brukere som
- ønsker et produkt til lavere pris
- ønsker mer valgfrihet enn Apple tilbyr
- ønsker produkter som tåler litt røffere behandling (vann- og støvtette telefoner)
- ønsker et produkt der en selv kan bytte batteri ved behov (på noen Android-produkter er dette mulig)
- er villige til å legge noe ekstra innsats i å få produktet til å fungere slik de ønsker
- aksepterer at mye er på utviklingsstadiet og ikke alltid fungerer optimalt
- har Gmail-konto og vil ha fordelene ved å benytte et produkt som er knyttet til Googles økosystem
Android
Operativsystemet Android eies og utvikles av Google og tilbys gratis til alle som vil bruke det i sine produkter. Det er det mange som vil. Telefoner og nettbrett som benytter Android, fås fra en lang rekke produsenter. Eksempler er Asus, HTC, LG, Samsung og Sony.
Innledning
Googles operativsystem Android er gratis tilgjengelig for alle som vil bruke det i sine produkter. Det er det mange som vil, og Android benyttes i et stort antall ulike produkter og modeller fra en lang rekke produsenter. Eksempler på produsenter som har valgt å benytte Android, er Asus, HTC, LG, Samsung og Sony.
Lenge var det nærmest opplest og vedtatt at tilgjengeligheten for blinde var relativt dårlig i Android, sammenlignet med tilgjengeligheten i iOS-produktene fra Apple – og det var korrekt. Blant annet fantes det ingen mulighet for en skjermleserbruker til å utforske skjerminnholdet ved å flytte seg mellom objektene. Android versjon 4.1, som ble lansert seint i 2012, inneholdt en del viktige nyvinninger som gjorde at Android begynte å bli langt mer interessant også for blinde forbrukere.
Min Android er ikke som din Android
Som nevnt tilbys Android gratis til alle som vil bruke det, og hvem som helst kan gjøre endringer i operativsystemet for å tilpasse det til sine behov og ønsker. Slike tilpasninger finnes det mange av. Dette betyr at Android-enheter kan ha varierende innhold og grensesnitt, og at de også til dels kan oppføre seg ulikt – selv om Android-versjonen er den samme. I vår sammenheng er dette en sterkt kompliserende faktor, blant annet fordi tilpasningene de ulike produsentene gjør ikke nødvendigvis fungerer med den innebygde skjermleseren TalkBack. Vi kjenner til eksempler der talltastaturet på telefonappen har vært utformet slik at TalkBack ikke har klart å oppfatte at talltastaturet er der. Følgelig har det blitt umulig for en blind person å taste et telefonnummer.
Ulikhetene gjør det også vanskelig for oss å beskrive hva som er på skjermen i en gitt sammenheng, og hvor på skjermen det er, fordi dette kan variere avhengig av hvilken startside-app og Android-tilpasning en bruker. Om en bruker en telefon eller et nettbrett har også betydning.
For å være sikker på at en blind person som vil anskaffe en Android-enhet får noe som kan brukes, anbefaler vi at en forsøker å tilegne seg kunnskap på forhånd. Dette kan gjøres ved å lese seg opp på nettet eller oppsøke en butikk og prøve seg fram på det produktet en ønsker å kjøpe. Googles e-postliste Eyes-Free er også et bra sted å finne kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. På e-postlista deltar mange blinde og sterkt svaksynte Android-brukere fra mange land.
Av egen erfaring og ut fra hva vi har observert på Eyes-Free-lista, vet vi at blinde Android-brukere i stor grad holder seg til følgende produktserier og produsenter:
- Google Nexus: Dette er telefoner og nettbrett som utvikles av ulike produsenter på oppdrag av Google. Enhetene har «ren» Android installert, slik det leveres fra Google, og altså uten tilpasninger. Dette sikrer at tilgjengelighetsverktøy som TalkBack fungerer slik Google har ment at det skal fungere.
- Produkter fra Samsung
- Produkter fra Sony
- Produkter fra HTC
- Produkter fra LG
Vi har registrert at flere produsenter har et økende fokus på tilgjengelighet. Samsung har signalisert at de tar mål av seg til å lage de mest tilgjengelige Android-produktene på markedet. Dette gjenspeiles i at Samsung har bygd inn ekstra funksjonalitet i noen av de nyeste produktene deres som kommer i tillegg til de tilgjengelighetsfunksjonene som ligger i Android som standard.
Kom i gang med Android-enheten
Du som har en Android-enhet og vil ta den i bruk, kan finne nyttige tips og råd her. Det gjelder også deg som ikke har en Android-enhet, men som ønsker å vite mer om muligheter til å bruke Android uten syn.
Utforming
Android Åpnes i et nytt vindu-enhetene kommer fra mange ulike produsenter, og det fysiske utseendet varierer en del. Noen fellestrekk er det likevel.
Enheten er flat. Hele eller det aller meste av oversiden består av en glatt skjerm, mens undersiden er laget i metall, plast eller andre materialer. Flytter du fingrene rundt på skjermen, vil du på noen enheter oppdage en knapp midt på den ene siden. Denne knappen omtales gjerne som «hjem»-knappen. Vanligvis legger en enheten slik at siden med denne knappen er nærmest deg. Vær oppmerksom på at enheter som ikke har en fysisk «hjem»-knapp, har en grafisk knapp definert på skjermen på det samme stedet som den fysiske knappen ellers vil være plassert.
På telefoner er «hjem»-knappen plassert på den ene kortsiden. På nettbrett Åpnes i et nytt vindu varierer det noe. På Samsung-modeller er den gjerne plassert på en av langsidene.
Kjenner du langs sidene på enheten, vil du finne noen knapper og tilkoblingspunkter. På den ene kortsiden, rett under der «hjem»-knappen er, er det oftest tilkobling for en USB-kabel som du bruker når du skal lade batteriet på enheten, eller når du skal synkronisere innholdet mot en datamaskin.
Knappene som finnes, er som regel plassert på eller nær motsatt ende av enheten. Der finner du en knapp for skjermlås, som også brukes til å slå på enheten. Dessuten finner du knapper for volum opp og ned, og i noen tilfeller for å slå lyd av og på. Noen enheter har også egen knapp for kamera. Plassering og utforming av knappene varierer mellom ulike modeller.
Tilkobling for hodetelefon er vanlig, men kan ha litt varierende plassering. Det samme gjelder eventuell kortleser for minnekort. Plassen for Sim-kortet er ofte tilgjengelig fra utsiden av telefonen eller nettbrettet, men ikke på alle modeller. Blant annet på noen Samsung-telefoner må dekselet på baksiden fjernes for at en skal få tilgang til sim-kort og batteri.
Start enheten
Android Åpnes i et nytt vindu-enhetene er ulikt utformet, og knappen som brukes til å slå på enheten kan ha litt ulik form og plassering. Som regel er denne knappen plassert i motsatt ende av enheten i forhold til der "hjem"-knappen er. På noen enheter er knappen plassert på langsiden, og på noen er den plassert på kortsiden. Knappen har funksjon både som på-knapp og skjermlås, og du må også bruke den for å gi enheten beskjed om at du vil slå den av.
Slik slår du på en Android-enhet:
- Trykk langt trykk (ca 3-5 sekunder) på "på"-knappen. På noen modeller vil du kjenne en kort vibrasjon som tegn på at enheten er i ferd med å starte.
- Vent en kort stund – opptil et halvt minutt – mens enheten starter opp.
Noen enheter (for eksempel fra Samsung) spiller en kort lydsnutt når de starter.
TalkBack - en enhet som snakker
De aller fleste Android-produkter leveres med en innebygd skjermleser, TalkBack, som formidler skjerminnholdet som kunstig tale. Det finnes også andre skjermleserløsninger for Android, men disse må du selv hente og installere.
Fra og med Android 4.0 er Googles egen skjermleser TalkBack installert som en integrert del av operativsystemet. TalkBack formidler skjerminnhold med kunstig tale, og kan også bruke lydsignaler og vibrasjonsvarsler for å informere om hendelser på skjermen. Skjermleseren er deaktivert som standard. Du kan selv aktivere TalkBack uten seende bistand, men dette forutsetter at enheten er ny, at den er tilbakestilt til fabrikkinnstillingene, eller at snarvei for tilgjengelighet er slått på. Hvis du trenger å aktivere TalkBack på en enhet som alt er tatt i bruk, vil du sannsynligvis behøve hjelp fra en person som ser. Da aktiveres TalkBack under Innstillinger > Tilgjengelighet. Sett kryss for at TalkBack skal brukes, og bekreft valget.
Vi har sett eksempler på at TalkBack ikke lar seg aktivere uten syn på enheter som er tilbakestilt til fabrikkinnstillinger. Som hovedregel skal dette likevel fungere.
Dialogen for innstillinger kan ha varierende utforming, alt etter produsent og Android-versjon. Som eksempel er Innstillinger på Samsungs nettbrett delt opp i flere faner, der Tilgjengelighet er plassert under fanen Enhet.
I det følgende beskriver vi hvordan du som blind kommer i gang med en enhet som benytter Android 4.1 eller nyere. Framgangsmåten som beskrives nedenfor, er testet med godt resultat på flere ulike enheter.
Alternativ framgangsmåte for å starte TalkBack når du skal ta i bruk en ny enhet:
Noen nyere enheter med fysisk «hjem»-knapp lar deg starte TalkBack ved å trykke raskt tre ganger på «hjem»-knappen. Dette gjelder for noen nyere modeller fra Samsung. Kanskje finnes det også andre produsenter som har bygd inn denne funksjonaliteten, men dette kjenner vi ikke til.
- Start opp enheten ved å gi «på»-knappen et langt trykk, gjerne 3-5 sekunder. På noen enheter vil du kjenne en kort vibrasjon etter noen sekunder, som tegn på at enheten er i ferd med å starte.
- Sett to fingrer på skjermen så snart du vet at enheten er i ferd med å starte. La det gjerne være litt avstand mellom fingrene.
- La fingrene bli på skjermen til enheten begynner å snakke.
Dette kan ta tid! Vi har erfart at det kan ta opp til et par minutter før enheten sier noe. Vi har også erfart at talen snakker høyt, og at lyden kan komme nokså brått på enkelte. Om du av en eller annen grunn fjerner fingrene fra skjermen på dette stadiet, kan du slå enheten av og på og begynne prosedyren på nytt. TalkBack vil gi beskjed på engelsk om at du må beholde fingrene på skjermen til du hører et pip hvis du ønsker å aktivere tilgjengelighetsfunksjonalitet.
Vær tålmodig!
- Etter en stund skal det komme et lydsignal, og TalkBack skal begynne å snakke. Normalt vil TalkBack snakke engelsk i starten.
- TalkBack vil presentere en kort introduksjonsguide for å la deg bli litt kjent med skjermleseren og hvordan du bruker den.
- Så snart du har fullført introduksjonsguiden i TalkBack, er du klar til å sette opp enheten din. Du kan stille inn språk, dato og tid, koble enheten til et nettverk, og knytte den til en Gmail-konto eller lage en ny.
Du må ha en Gmail-konto for å kjøpe apper på Google Play.
TalkBack vil altså som oftest snakke engelsk til å begynne med, og engelsk vil være valgt som standardspråk på enheten. Det kan være lurt å beholde engelsk som språk på enheten til du har kommet deg gjennom oppstartveiviseren og har fått norsk tale på plass. Endrer du språket på enheten til norsk, som den innebygde talen ikke støtter, risikerer du at enheten slutter å snakke. Da vil du ha behov for seende assistanse for å komme videre.
I noen sjeldne tilfeller kan en oppleve at TalkBack ikke begynner å snakke i det hele tatt. Det har hendt at produsenter har sendt ut enheter uten ferdiginstallert stemme.
Etter å ha gått gjennom introduksjonsguiden til TalkBack skal du være i stand til å gå gjennom konfigureringen av enheten på egen hånd. TalkBack vil til enhver tid opplyse deg om hva du setter fokus på.
Under konfigureringen av enheten skal du skrive ett eller flere passord. Av sikkerhetsgrunner har noen produsenter satt TalkBack til å ikke annonsere navnet på knappene på tastaturet via høyttaleren når du kommer til et passordfelt. Løsningen er å koble en ørepropp til enheten. Da får du informasjonen du trenger for å kunne bruke tastaturet også på passordfelt. Vi vet at Samsung har valgt denne løsningen.
Stemmer i TalkBack
TalkBack Åpnes i et nytt vindu har ingen egen stemme, men er avhengig av en tekst-til-tale-motor – TTS-motor (eng. text to speech) – for å kunne snakke. Det er denne TTS-motoren som avgjør hvilke språk som er tilgjengelig, og hvilke stemmer som finnes for de ulike språkene.
På Google Nexus-modellene er Google TTS installert. Denne TTS-motoren har ennå ikke støtte for norsk, men har en utmerket stemme for engelsk og en del andre språk. Mange produsenter benytter Googles TTS-motor på sine enheter, men noen har valgt andre løsninger. Vi vet at Samsung har sin egen tekst-til-tale-motor som er valgt som standard på deres enheter. Vi kjenner til at noen nyere modeller fra Samsung er utstyrt med en versjon av Samsungs tekst-til-talemotor som også har fått norsk stemme.
Vi har tidligere observert eksempler på at produsenter har levert enheten med en tekst-til-tale-motor, men uten å forhåndsinstallere noen stemme. Resultatet blir en TalkBack som kan aktiveres, men som kun gir tilbakemeldinger med lydsignaler og vibrasjoner, uten å si noe. I slike tilfeller er seende assistanse helt nødvendig for å få på plass en stemme. Heldigvis ser dette ut til å være et tilbakelagt stadium; de eksemplene vi har sett, gjelder enheter som benyttet Android Åpnes i et nytt vindu 4.1 eller eldre.
Installere norsk tale til TalkBack
De aller fleste Android Åpnes i et nytt vindu-enheter leveres uten norsk tale. Det eneste unntaket vi vet om, er noen nyere modeller fra Samsung, der en nå (februar 2015) finner en noe gebrokken, men fullt forståelig norsk kvinnestemme.
Det finnes nå (februar 2015) tre tekst-til-tale-motorer for Android som tilbyr norsk tale. To av motorene er gratis, men du må kjøpe de stemmene du ønsker.
eSpeak
eSpeak er en TTS-motor med støtte for en lang rekke språk. eSpeak er helsyntetisk, dvs. at stemmene ikke er basert på menneskelige stemmer. Dette gjør at eSpeak er liten og responderer uhyre raskt. Uttalen er tydelig, men stemmene kan oppleves som robotaktige og lite behagelige å høre på. eSpeak benytter de samme stemmene for alle språk den støtter.
eSpeak finnes nå i flere utgaver på Google Play Åpnes i et nytt vindu. Gratisversjonen fra Eyes-Free Project ser ut til å ikke fungere med en del nyere enheter. Til gjengjeld finnes eSpeak også i en billig betalingsversjon fra Cainteoir Technologies. Den fungerer på nye Android-enheter og oppdateres ganske jevnlig. Denne versjonen koster rundt 9 kroner (desember 2014). Siden stemmene er de samme for alle støttede språk, er det selve TTS-motoren som koster penger.
Acapela TTS
Acapela TTS er en tekst-til-tale-motor med støtte for mange språk. For norsk tilbys tre stemmer; Bente, Kari og Olav. Stemmene koster for tiden 3,99 euro eller ca 30 kroner pr stykk (desember 2014).
SVOX Classic TTS
SVOX Classic TTS er en tekst-til-tale-motor som også har støtte for mange språk. For norsk tilbys stemmen Nora. Prisen er 29 kroner (juni 2014).
Av de tre tilgjengelige TTS-motorene anbefaler vi først og fremst Acapela, og eSpeak med et visst forbehold.
Grunnen til at vi ikke uten videre anbefaler SVOX, er først og fremst at stemmen som tilbys, er den samme som nå benyttes i Apple-produktene. Denne stemmen har fått en del kritikk for å være utydelig i uttalen, og mange norske brukere har klaget på den. Vår erfaring er at Android-versjonen av denne stemmen dessuten inneholder en del plagsomme uttalefeil. Til dette kommer at appen er vanskelig å bruke med TalkBack Åpnes i et nytt vindu. SVOX-appen har flere umerkede knapper. Imidlertid har utviklerne av denne appen gjort det enkelt å anskaffe stemmer. Tilgjengelige stemmefiler finnes både i gratis prøveversjon og betalingsversjon på Google Play.
Installere tekst-til-tale-motor
- Gå til Google Play
- Velg og aktiver knappen «Søk i Google Play»
- Du får nå opp et redigeringsfelt, og skjermtastaturet kommer fram
- Søk etter TTS-motoren du ønsker å installere og trykk på «Søk»
- Finn appen du vil installere i resultatlisten og dobbelttrykk på den
- Etter noen få sekunder kommer en ny side fram. Her finner du informasjon om appen
- Klikk på knappen «Installer»
- Du får opp en liste over app-tillatelser du må akseptere. Klikk på «Godta»
- Så snart TTS-motoren er lastet ned og installert, kan du åpne programmet.
Installere norsk stemme i Acapellla TTS
- Åpne Acapela TTS
- Du får fram en liste over tilgjengelige stemmer
- Bla deg nedover i listen til du finner de norske stemmene. De ligger langt nede i listen
For å bla deg nedover i listen, skyver du to fingrer oppover (fra deg) på skjermen. TalkBack vil normalt gi tilbakemelding med lydsignaler på en stigende toneskala for å vise at du beveger deg i retning slutten av listen.
- Når du har funnet den stemmen du ønsker, dobbeltklikker du på den.
- Du kan nå velge å høre en stemmeprøve eller kjøpe stemmen.
Dersom du ikke ønsker å kjøpe stemmen, men vil høre på flere stemmer før du bestemmer deg, kan du gå tilbake til listen over tilgjengelige stemmer. Finn og aktiver knappen «Tilbake» nederst på skjermen.
- Kjøp stemmen.
- Så snart kjøpet er fullført, laster du ned og installerer stemmen.
- Gå til Innstillinger - Tilgjengelighet - Tekst til tale.
- Velg TTS-motoren du ønsker å bruke.
- Du får en advarsel. Den behøver du ikke ta hensyn til. Bekreft med OK..
- Enheten skal nå begynne å snakke med den nyinstallerte stemmen.
Har du installert flere stemmer i samme TTS-motor, må du kanskje gå inn på innstillinger for motoren. Der kan du velge språket og stemmen du vil benytte.
Punktskrift i Android
Det er fullt mulig å koble en leselist til en Android-enhet og få skjerminnholdet presentert i punktskrift. Mange leselister har også innebygd tastatur, og kan dermed brukes både til lesing og skriving. Det finnes, så vidt vi kjenner til, to gratis løsninger for punktskrift i Android.
Punktskrift i TalkBack
TalkBack Åpnes i et nytt vindu har ikke selv støtte for punktskrift, men Google utvikler en egen app, BrailleBack Åpnes i et nytt vindu, som kan hentes gratis på Google Play Åpnes i et nytt vindu. Når en installerer og aktiverer BrailleBack vil den samarbeide med TalkBack og formidle skjerminnholdet på en tilkoblet leselist Åpnes i et nytt vindu. Ved hjelp av knappene på leselisten kan en navigere og utføre kommandoer på Android Åpnes i et nytt vindu-enheten. Har leselisten tastatur, vil den også kunne brukes til innskriving av tekst i stedet for det virtuelle skjermtastaturet.
Leselistmodeller som kan brukes
BrailleBack har støtte for mange leselistmodeller som kan kobles til via bluetooth. Det finnes leselistmodeller som er så små at de godt får plass i en lomme, og som dermed kan være fine å bruke sammen med en mobiltelefon. Andre aktuelle leselister er større, og kan være mer hensiktsmessige å bruke med et nettbrett Åpnes i et nytt vindu.
Følgende leselister på det norske markedet kan brukes med BrailleBack:
- Baum VarioConnect
- Freedom Scientific Focus Blue (14- og 40-tegns modeller)
- Handy Tech (Active Braille, Basic Braille, Braille Star, Braillino, Easy Braille)
- Optelec ALVA BC640 og BC680
- Papenmeier Braillex Trio
- Seika (16- og 40-tegnssmodeller)
Listen over støttede leselistmodeller er fra juni 2014, og det kan ha kommet til nye aktuelle leselistmodeller senere.
Aktivere BrailleBack
BrailleBack-appen fungerer bare når tilgjengelighet er aktivert på enheten. Slik aktiverer du BrailleBack:
- Gå til Innstillinger > Tilgjengelighet
- Velg BrailleBack
- Sett kryss i avkryssingsboksen. TalkBack vil rapportere «på». Du får en melding på skjermen om at du er i ferd med å aktivere BrailleBack. Bekreft ved å klikke på OK.
- Nå er BrailleBack aktiv, men du trenger å koble til en leselist.
Koble en leselist til Android-enheten
Slik gjør du for å koble en leselist til Android-enheten:
- Gå tilbake til Innstillinger
- Velg Bluetooth
- Velg «Søk» for å søke etter enheter
- Hvis leselisten din ikke vises blant tilgjengelige bluetooth-enheter, bør du sjekke at den er slått på og klar for tilkobling.
- Velg leselisten din fra listen over tilgjengelige bluetooth-enheter
- I de fleste tilfeller vil det nå komme en melding på skjermen om paringsforespørsel
- Aktiver innskrivingsfeltet på skjermen. Et talltastatur kommer fram
- Oppgi PIN-koden til leselisten
- Klikk på «Enter», og deretter «Utfør»
- Dersom tilkoblingen er vellykket, skal det nå komme et oppadgående lydsignal fra høyttaleren på Android-enheten, og leselisten skal begynne å vise skjerminnholdet.
Pin-koden som skal brukes varierer mellom de ulike leselistmodellene. 1234 eller 0000 er vanlige pin-koder. Sjekk manualen til leselisten din for å finne ut hvilken kode som skal brukes.
Begrensninger og utfordringer i BrailleBack
BrailleBack fungerer i mange situasjoner, men det er noen til dels vesentlige begrensninger og utfordringer en skal være oppmerksom på.
I nær sagt alle andre skjermlesere er det brukt et fast sett av kommandoer for navigering ved hjelp av leselist. Av en grunn vi ikke kjenner, har Google valgt å ikke følge denne standarden. Det innebærer for eksempel at mellomrom + 123 ikke bringer deg til toppen av skjermen, slik du normalt bør kunne forvente, men derimot åpner tastaturhjelpen i BrailleBack. Mellomrom + 456 vil normalt bringe deg til bunnen av skjermen, men i BrailleBack har denne kommandoen ingen funksjon.
En del apper bruker Nettvisning (Engelsk: Webview) for å presentere skjerminnholdet. Mens TalkBack formidler skjerminnholdet fra slike apper, formidler BrailleBack i en del tilfeller kun menyer, knapper og annet i programgrensesnittet, men ikke selve hovedinnholdet. Eksempler på slike apper er en del nettlesere og apper for lesing av bøker.
Vi har registrert at en del apper som tidligere ikke viste hovedinnholdet i BrailleBack har blitt endret slik at de nå viser hovedinnholdet på leselist på riktig måte.
BRLTTY
BRLTTY er en punktskriftbasert skjermleser som har eksistert i mange år. Opprinnelig ble den utviklet for Linux, men finnes også i versjoner for Windows og Android Åpnes i et nytt vindu. Android-versjonen er ennå (november 2014) på eksperimentstadiet og kan inneholde en del feil og mangler. Den er laget for å brukes på enheter med Android versjon 4.1 og nyere, og har støtte for en lang rekke leselister som kan kobles til via bluetooth, og i noen tilfeller også via USB.
Selv om BRLTTY er punktskriftbasert, kan den også formidle skjerminnholdet via tale. Særlig for brukere som foretrekker å tilegne seg skjerminnholdet i punktskrift og bruke punktskrifttastatur som innskrivingsenhet, kan BRLTTY være et interessant valg.
BRLTTY finnes for tiden ikke på Google Play Åpnes i et nytt vindu, og er noe mer krevende å installere enn de fleste andre apper.
Her finner du alt som er verdt å vite om BRLTTY, inkludert instruksjoner om hvordan BRLTTY kan installeres på en Android-enhet:
http://mielke.cc/brltty
Innstillinger i Android
Det finnes ingen absolutt fasit på hvor du finner menyen for innstillinger på en Android-enhet. Produsentene som benytter Android tenker til dels ulikt, og dette betyr at innstillingsmenyen kan være plassert forskjellige steder og ha ulikt innhold og utseende. I noen tilfeller finner du den på startskjermen, men dette kan du ikke forutsette som standard. På noen enheter finnes det noe som kalles «hurtiginnstillinger» i varselfeltet øverst i skjermen. Her finner du en del av de hyppigst brukte innstillingsmulighetene, og i noen tilfeller finner du også lenke til hele innstillingsmenyen her.
Situasjonen er like forvirrende når det gjelder innstillinger for tilgjengelighet. Vi har sett eksempler på at tilgang til tilgjengelighetsinnstillinger legges på menyen som kommer fram blant annet når du ønsker å slå av enheten, men på mange andre produkter må du gå inn via Innstillinger og bla deg fram til Tilgjengelighet derfra.
Om Innstillinger ikke er tilgjengelig andre steder, finner du det her:
- Finn og aktiver Apper på startsiden
- Finn og aktiver Innstillinger
- Bla nedover i listen til du finner Tilgjengelighet og aktiver valget.
På nettbrett fra Samsung er Innstillinger delt opp i flere faner. Tilgjengelighet finner du under fanen Enhet.
Generelle tilgjengelighetsinnstillinger i Android
Under Innstillinger > Tilgjengelighet finner du ofte først en liste over tilgjengelighetstjenester som er installert. Nedenfor finner du flere andre valg som kan være nyttige å kjenne til og bruke.
På noen enheter fra Samsung er Tilgjengelighet delt opp i flere vinduer. Øverst kan du velge Syn, Hørsel etc., og nedenfor følger noen mer generelle tilgjengelighetsvalg.
Legg på med på/av-knappen
Denne funksjonen er deaktivert som standard. Ønsker du å bruke på/av-knappen (skjermlåsknappen) til å avslutte en telefonsamtale med, aktiverer du denne funksjonen her.
Roter skjerm automatisk
Utseendet på skjermen vil normalt tilpasse seg etter hvilken vei du holder enheten, stående eller liggende. «Roter skjerm automatisk» er valgt som standard. Ønsker du at skjermutseendet alltid skal være uendret, fjerner du avmerkingen her.
Innstillinger i TalkBack
En rekke innstillinger i TalkBack Åpnes i et nytt vindu kan tilpasses dine egne ønsker og behov. Hvilke innstillinger du kan gjøre, kan variere mellom ulike Android Åpnes i et nytt vindu-enheter og mellom ulike versjoner av TalkBack.
TalkBack-innstillinger kan du endre ved å gå til Innstillinger > Tilgjengelighet > TalkBack. Her velger du knappen «Innstillinger». Knappen er plassert nede på skjermen på mobiltelefon, og oppe til høyre på nettbrett Åpnes i et nytt vindu.
På noen enheter fra Samsung har vi sett at Tilgjengelighet er delt inn i flere vinduer, slik at du må velge Syn for å komme til TalkBack.
I det følgende vil vi se nærmere på noen innstillinger det kan være nyttig å kjenne til.
Taleinnstillinger
Du kan angi at talevolumet i TalkBack skal være det samme som medievolumet eller lavere. Med medievolum menes hvor høyt andre lyder på enheten blir gjengitt.
Talevolumet for TalkBack kan settes til det samme som medievolumet, eller 75%, 50% eller 25% av medievolumet. Prøv deg fram til du finner det talevolumet som passer best for deg.
Som standard brukes et noe lysere stemmeleie når talen formidler det du selv skriver på tastaturet. Denne funksjonen kan du velge å skru av.
Taster du trykker på, blir muntlig formidlet. Du kan velge om dette alltid skal gjøres, om det bare skal gjøres når du skriver på skjermtastaturet, eller om funksjonen skal skrus helt av.
Andre TalkBack-innstillinger
TalkBack kan bruke lydsignaler for å gi ekstra tilbakemeldinger når du navigerer på skjermen. Funksjonen er skrudd på som standard. Du kan velge å skru den av, om du ønsker det. Du kan også justere volumet på lydtilbakemeldingene.
Vibrasjonstilbakemelding er skrudd på som standard. Ønsker du ikke slike tilbakemeldinger, kan du skru av denne funksjonen.
Noen ganger kan det være nyttig å tilordne en annen handling til en snarveisbevegelse, eller tilordne en handling til en snarveisbevegelse som ikke har noen funksjon som standard. Det kan du gjøre her
Noen bevegelser i TalkBack kan endres. Dette gjelder sveiping med to fingrer opp og ned, samt toveis snarveisbevegelser.
Innstillinger i BrailleBack
Også i BrailleBack Åpnes i et nytt vindu kan du gjøre noen tilpasninger.
I BrailleBack kan du velge om du vil benytte litterær punktskrift (6-punkts punktskrift) eller punktskrift på datamaskin (8-punkts punktskrift).
BrailleBack benytter to punktskrifttabeller; én for 6-punkts punktskrift og én for 8-punkts punktskrift. Som standard benyttes tabeller for språket som er valgt som standardspråk på enheten, men du kan velge tabell(er) for andre språk om du ønsker det.