Om lese og skrivevansker
Lesing og ADHD
ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, kjennetegnet ved et vedvarende mønster av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Forstyrrelsen innebærer først og fremst økt uro og vansker med oppmerksomhet, men tilstanden rammer også eksekutive funksjoner, som ofte fører til nedsatt verbalt og non-verbalt arbeidsminne og umoden selvregulering. Tilstanden kan eksistere sammen med andre utviklingsforstyrrelser, deriblant spesifikke lærevansker, inkludert lesing og leseferdigheter.
Ifølge International Dyslexia Association har omtrent 30% av de med dysleksi også ADHD. Ifølge Folkehelseinstituttet har 25% av barn og unge (6-17 år) med ADHD-diagnose også språkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser (FHI, 2016). Språkbaserte lærevansker og oppmerksomhetsvansker forekommer altså nokså ofte samtidig. Oppmerksomhetsfaktorer i seg selv antas ikke å kunne forklare vansker med grunnleggende leseferdigheter, men noen barn med ADHD har også utfordringer med språk og fonologi.
Dysleksi kjennetegnes av vansker med nøyaktig og sikker ordgjenkjenning, staving og leseflyt. Lesevansker hos en elev med ADHD kan skyldes forhold som ikke nødvendigvis kan knyttes til språk og fonologi, men heller til utfordringer som kan forklares av ADHD.
Med komorbiditet menes at tilstandene ADHD og dysleksi kan fremstå sammen og samtidig, uten at de forårsaker hverandre. Man vet derimot lite om de påvirker hverandre. Selv om diagnosene er forskjellige, kan de dele mange trekk. For eksempel kan barn med dysleksi og barn med ADHD ha problemer med å opprettholde konsentrasjon og oppmerksomhet under leseaktiviteter. Andre fellestrekk kan være at de ofte unngår å lese, har redusert leseflyt, og at de ikke liker å skrive for hånd.
Dårlig leseflyt hos en person med dysleksi skyldes typisk problemer med nøyaktig og sikker ordavkoding, og ofte bruk av uhensiktsmessige, kompenserende strategier. Redusert leseflyt hos en elev med ADHD kan for eksempel ha sammenheng med at eleven hopper over tegnsetting, utelater deler av ord eller hele ord. Svak leseflyt kan ha negativ innvirkning på leseforståelsen hos begge grupper.
Videre ser det ut til at begge grupper har ofte liten glede av å skrive. Elever med dysleksi strever med staving, grammatikk og organisering av stoffet, mens eleven med ADHD har størst utfordringer med organisering av arbeidet. Begge grupper vil da kunne profittere på kompensering for vanskene ved hjelp av et hensiktsmessig, digitalt hjelpemiddel. Når det gjelder organisering av stoff, kan det være nyttig med opplæring i skrivestrategier.
Oppmerksomhet og språklige ferdigheter bør kartlegges og støttes med tiltak så raskt man har mistanke om utfordringer hos barnet. For å kunne forstå betydningen av kompleksiteten i begge vanskeområder, anbefales det en flerfaglig vurdering.
Det er ikke uvanlig at elever med dysleksi og ADHD fremstår som underytere i skolen, selv om de har normale læreevner. Det må derfor settes pedagogiske mål med utgangspunkt i elevenes muligheter. Det er avgjørende at barn med disse utfordringene vurderes nøye, for tiltak for den ene vansken kan være forskjellig fra den andre. Unøyaktig kartlegging og diagnostisering kan føre til uhensiktsmessig intervensjon og forsinke en god utvikling for eleven.
Side 6 av 6