Til hovedinnhold

Oppdage og kartlegge matematikkvansker

Det er viktig å sikre at elever som strever med forståelse og deltakelse i matematikkopplæringen oppdages tidlig. Da kan vi raskt få på plass relevante tiltak.

Fasemodellen kan være en egnet metode for å avdekke og følge opp matematikkvansker på en systematisk måte.

Kartlegge i skolen

Når vi oppdager matematikkvansker, kan vi ikke bare se på eleven, men vi må undersøke den tilrettelagte opplæringen i skolen. Hvordan har læringssituasjonene vært lagt til rette for at eleven skal utvikle seg som person, delta i læringsfellesskap og lære fag? Dersom det har vært gode læringsvilkår, men utbyttet av matematikkopplæringen ikke er tilfredsstillende, må vi undersøke vanskene hos eleven nærmere.

Matematikk handler ikke bare om å regne eller behandle tall. En elev kan være dyktig på enkelte tema i matematikk, for eksempel geometri, men streve med andre. For at eleven skal opprettholde troen på seg selv, er det viktig at han eller hun får opplæring i hele fagets bredde, og ikke bare i temaer som er vanskelige.

Tallbehandling kan ofte vise seg å være vanskelig. Her er en liste med kjennetegn som, ut fra pedagogiske erfaringer og forskning, ofte ser ut til å henge sammen med matematikkvansker i skolealder. Kjennetegnene som kan vise seg hos enkelte barn, er derfor noe skolen må være observant på og må ha en plan for å følge opp når et barn

  • strever med å telle baklengs
  • har en svak forståelse for tall og overslag
  • strever med å huske tallfakta, til tross for mange timers øving
  • bare tar i bruk strategien å telle én og én når størrelser er vanskelige å fremkalle fra minnet
  • strever med å forstå plassverdisystemet
  • mangler mening om et svar er rett eller nesten rett
  • glemmer matematiske prosedyrer, spesielt de sammensatte, for eksempel ved divisjon med store tall
  • alltid velger addisjon som metode
  • unngår oppgaver som kan føre til feil svar
  • er svak i hoderegning
  • viser høy grad av engstelse for matematikk

Mange av vanskene i matematikk kan overvinnes eller omgås. Likevel kan de vedvare inn i voksenlivet, og matematiske ferdigheter som har vært vanskelige å oppnå, må sannsynligvis opprettholdes kontinuerlig. Men vi kan heller ikke se bort fra at elever som har vært i store vansker i skolealder, kan oppleve å klare seg greit med matematikken senere i livet, og kanskje til og med oppleve suksess. (Chinn & Ashcroft 2017)

Verktøy for lærere, hvordan avdekke misoppfatninger (matematikksenteret.no)

Fasemodellen

Fasemodellen kan være en egnet metode for å avdekke og følge opp matematikkvansker på en systematisk måte.

Tabell: Viser prosesser i samarbeidet mellom skole, PPT og helse for matematikkvansker.

Noen barn kommer til skolen med allerede dokumenterte behov for særskilt tilrettelegging for matematikklæring. Dette er i hovedsak barn som har hatt vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, se barnehageloven §35 (lovdata.no).

Andre barn viser lave prestasjoner i forhold til det som er forventet i matematikkfaget.

Fase 1. Ordinær og tilpasset opplæring

Elever kan beherske enkelte tema i matematikk, for eksempel geometri, men streve med andre. Det må undersøkes så tidlig som mulig.

Vi kan ikke bare se på eleven, men må undersøke opplæringen eleven har vært en del av. Hvordan har undervisningen vært lagt til rette for at eleven skal

  • utvikle seg som person
  • delta i læringsfellesskap
  • lære fag

Dersom undervisningen har vært god, men utbyttet av matematikkopplæringen ikke er tilfredsstillende, må vi undersøke vanskene hos eleven nærmere.

Følgende forhold bør undersøkes, og det må foreligge en plan for oppfølging når eleven

  • strever med bruk av og forståelse av begreper i faget
  • mangler engasjement og forståelse i problemløsningsoppgaver
  • viser liten deltakelse i matematiske samtaler
  • viser høy grad av engstelse for matematikk
  • strever med tallbehandling

Chinn og Ashcroft (2017) gir følgende eksempler på å streve med tallbehandling (oversatt til norsk av Statped):

  • strever med å telle baklengs
  • har en svak forståelse for tall og overslag
  • strever med å huske tallfakta, til tross for mange timers øving
  • bare tar i bruk strategien å telle én og én når størrelser er vanskelige å fremkalle fra minnet
  • strever med å forstå plassverdisystemet
  • mangler mening om et svar er rett eller nesten rett
  • glemmer matematiske prosedyrer, spesielt de sammensatte, for eksempel ved divisjon med store tall
  • alltid velger addisjon som metode
  • unngår oppgaver som kan føre til feil svar
  • strever med hoderegning

Det er viktig at elever som strever i matematikk får opplæring i hele fagets bredde, ikke bare temaene de strever med. Dette vil bidra til at de får utnyttet sine styrker og ferdigheter, og gjøre det lettere å beholde troen på seg selv og sine muligheter. For eksempel kan det også handle om å utvikle seg innenfor andre områder i matematikk enn tall og regning.

Tilpassa opplæring i Opplæringslova §1-3 (Lovdata.no)

Fase 2. Intensiv opplæring

Dersom de første tiltakene ikke gir økt læringsutbytte for eleven, plikter skolen å gi eleven intensiv opplæring for å legge til rette for læring og utvikling. Det er nødvendig å ta utgangspunkt i kartlegging og arbeid som er gjort i fase 1.

Tidleg innsats på 1.til 4.trinn, Opplæringslova §1-4 (Lovdata.no)

For å kvalitetssikre er det avgjørende at skolen har rutiner for når og med hvilke verktøy elevenes kompetanser skal kartlegges.

Oversikt over vurderingsverktøy for skole (Matematikksenterets nettsider).

For å få best mulig informasjon og sikre elevens medvirkning er det nødvendig å snakke med eleven om utfordringer og muligheter i faget.

Respons på opplæringen skal dokumenteres Opplæringslova § 5.4 (Lovdata.no)

Hvis ikke bekymringen allerede er drøftet med PPT, er det nødvendig at PPT tas med på råd angående tilpasninger og drøfting før eventuell henvisning.

Fase 3. Henvisning til PPT

Når en elev henvises til PPT skal elevens læringsutfordringer og skolens innsats for å forbedre læringsutbyttet være godt dokumentert fra fase 1 og 2. I denne dokumentasjonen er elevens medvirkning et viktig bidrag.

Eleven skal utredes med tanke på eventuelt behov for spesialundervisning. PPT lager en sakkyndig vurdering med tilråding til skolen som anbefaler hvilket opplæringstilbud eleven bør ha. Skolen mottar tilrådingen, og rektor har ansvar for å fatte et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket innebærer å bestemme innhold, omfang, organisering og kompetanse for opplæringstilbudet til eleven.

Les mer om utredning og spesialundervisning på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Fase 4. Spesialundervisning

Dersom det blir innvilget et enkeltvedtak om spesialundervisning i matematikk utformes en individuell opplæringsplan (IOP) som skal være skolens verktøy for å sikre eleven et best mulig opplæringstilbud.

I sammenheng med ny læreplan, LK-20, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet mal for Individuell opplæringsplan (IOP). I lenken under finnes blant annet denne malen.

Se Utdanningsdirektoratets nettsider for maler og spesialundervisning.

I fase 4 er det også naturlig at andre særskilte rettigheter vurderes. Se informasjon om matematikkvansker og tilrettelegging ved prøver og eksamen på våre nettsider.

Arbeidet i fase 4 skal dokumenteres i en årsrapport, som skal inneholde:

  • Oversikt over den opplæringen eleven har fått.
  • Vurdering av elevens utvikling (elevens utvikling skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan).
  • Vurdering av arbeidsmetoder og organisering. Pass på å ta stilling til om noe bør endres.

Fase 5. Utredning for eventuell diagnose

Å bruke systemet og opplæringsloven gjennom fase 1 til 4 vil gi en grundig dokumentasjon på den opplæringen som har vært gitt og det utbyttet eleven har hatt. Dokumentasjonen vil være nødvendig grunnlag for en eventuell videre utredning for diagnose.

Det er ingen forpliktende retningslinjer for hvordan matematikkvansker skal utredes og vurderes. Det resulterer i svært forskjellig praksis. Noen ganger diagnostiserer PPT, i andre tilfeller gjøres dette av spesialisthelsetjenesten ved HABU eller BUP, og i sjeldne tilfeller setter fastleger en diagnose.