Om matematikkvansker | www.statped.no

Om matematikkvansker

Les om ulike årsaksforklaringer til matematikkvansker og bli kjent med termer som brukes. Se våre tips og få inspirasjon til hvordan du kan tilpasse  matematikkopplæringen.

 

Årsaksforklaringer

Matematikkvanskene kan ha svært ulike årsaker og gi forskjellige utfordringer fra individ til individ.

Eleven er i matematikkvansker når:

  • han ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen. 
  • den faglige matematikkutviklingen har stagnert eller har gått tilbake sammenlignet med forventet progresjon.

Det kan være ulike grunner til at eleven henger etter i matematikkfaget og ofte er dette en kombinasjon av flere årsaker. Årsakene til at en elev henger etter kan deles inn i fire overordnede forklaringer:

  • Medisinsk/nevrologisk: En spesifikk lærevanske som beskrevet i diagnosemanualer som ICD og DSM.
  • Sosiologisk: Sosioøkonomi, foreldredeltakelse, innhold i faget, skolens holdninger og verdier.
  • Psykologisk: Motivasjon, selvtillit, stress og angst.
  • Pedagogisk: Holdninger, verdier, innhold, organisering og ressurser for deltakelse og læring. 

Forskjellige typer matematikkvansker

Matematikkvansker kan ha ulike årsaker og uttrykk og forekommer i et spekter fra lette utfordringer til store og komplekse vansker. Fellestrekket er at elevene presterer lavt i matematikkfaget. Matematikkvansker bør derfor forstås som et paraplybegrep som rommer mange ulike utfordringer og diagnoser.

Spesifikke matematikkvansker og dyskalkuli

Betegnelsen spesifikke matematikkvansker brukes om betydelige og vedvarende vansker med tall- og mengdeforståelse samt automatisering av regneferdigheter. Vanskene skal ikke kunne forklares med mangelfull opplæring, lavt generelt evnenivå, psykososiale belastninger, sensoriske vansker eller andre lærevansker.

Betegnelsen dyskalkuli har tradisjonelt vært brukt om elever med spesifikke matematikkvansker. I den nyeste diagnosemanualen fra Verdens Helseorganisasjon, ICD-11 (2019), brukes diagnosen Dyscalculia imidlertid utelukkende om matematikkvansker som har oppstått som en følge av en ervervet hjerneskade.

Statped anbefaler derfor at betegnelsen dyskalkuli brukes slik den beskrives i ICD-11. Vi anbefaler at betegnelsen spesifikke matematikkvansker brukes når lærevansken forklares med en utviklingsmessig forstyrrelse etter ICD-11.

Les mer om spesifikke matematikkvansker og dyskalkuli på våre nettsider

Matematikk som følgevanske

Matematikk som fag har mange elementer og krever varierte kunnskaper og ferdigheter. Tallforståelse, språklige ferdigheter og logisk resonneringsevne er eksempler på ferdigheter som er viktige for å mestre matematikk. Lærevansker på andre områder enn matematikk vil ofte påvirke mestring i matematikkfaget, og er en vel så vanlig årsak til å streve med matematikken som spesifikke matematikkvansker. Å se helheten i elevens vanskebilde er viktig for å kunne gi god tilrettelegging i matematikkopplæringen.

Les om matematikk som følgevanske på statped.no

Matteangst

Mange elever opplever stress og engstelse i møte med matematikk. Dette kan kalles matteangst. Matteangst er ikke en matematikkvanske i seg selv, men for noen skaper de negative følelsene så mye ubehag at følelsene i seg selv sperrer for mestring og derfor fører til lavere prestasjoner i matematikkfaget. Samtidig har mange elever med matematikkvansker også matteangst.

Les om matteangst på statped.no

Kvalitet i læringsmiljøet og tilpasninger i matematikkopplæring

Pedagogenes positive forventninger til elevene har stor betydning for at elevene lykkes, er motiverte og har tillit til egne evner.

Elever i matematikkvansker trenger på lik linje med alle barn/elever praktisk, relevant og variert undervisning som foregår i trygge omgivelser og med mulighet for å samhandle og samtale med andre elever. Nedenfor henvises det til generelle råd som er svært viktige for alle elever. Elevens individuelle forutsetninger vil avgjøre hvilke tilpasninger som er nødvendige i hvert enkelt tilfelle.

Prinsipper for god undervisning i matematikk, inspirert av National Council of Teachers of Mathematics i USA:

1. Sett klare læringsmål
2. Bruk oppgaver som fremmer resonnering og problemløsning
3. Bruk og knytt sammen matematiske representasjoner
4. Legg til rette for meningsfull matematisk drøfting og diskusjon
5. Still gode spørsmål
6. Utvikle fleksible strategier
7. Legg til rette for utfordringer i opplæringen
8. Kartlegg hvordan eleven tenker

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!