Om matematikkvansker

Bli kjent med termer som brukes om matematikkvansker, årsaksforklaringer og ulike måter å betrakte vanskene på.

Innhold

Ulike termer

Det finnes ikke noen entydig definisjon av matematikkvansker. Flere definisjoner er i bruk, og det kan derfor oppstå forvirring omkring begrepsbruken.

Vi velger å si at en person er i matematikkvansker, snarere enn  at personen har matematikkvansker eller er en person med matematikkvansker». Dette fremhever at vi må se personen i relasjon til omverdenen, og at vi aldri kan se vanskene kun ut fra personen.

Spesifikke matematikkvansker (ofte synonymt med dyskalkuli) brukes oftest som betegnelse når personen mestrer de andre fagene i skolen i samsvar med elevens forutsetninger, mens eleven presterer lavt i matematikk i forhold til evner og anlegg. Vanskene viser seg ofte å være knyttet til antall og tallforståelse.

Generelle matematikkvansker brukes som betegnelse når personen har generelt svake kognitive forutsetninger, og at det er et samsvar mellom forutsetningene og den matematiske kompetansen.

Årsaksforklaringer

Eleven kan være i matematikkvansker når 

  • barn og unge ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen
  • den faglige matematikkutviklingen har stagnert eller gått tilbake sammenlignet med forventet progresjon 

Det kan være ulike grunner til at eleven henger etter, og ofte en kombinasjon av flere årsaker. Det er vanlig å dele årsakene inn i fire overordnede forklaringer:

  1. En spesifikk lærevanske knyttet til blant annet å forstå enkle tallbegreper (nevro-psykologisk).
  2. Holdninger, verdier og muligheter i kulturen, hos foresatte og venner (sosiologisk).
  3. Motivasjon, selvtillit, stress og angst med mer (psykologisk).
  4. Holdninger, verdier og tilrettelegging for å delta og lære i skolen (pedagogisk).

Ulike ståsteder

I tillegg til at det fins ulike årsaksforklaringer til matematikkvansker, fins det også ulike utgangspunkter for hvordan vi betrakter vanskene. Som følge av det fins det også¨ulike måter å legge til rette for videre læring og utvikling hos elevene. Dette handler i bunn og grunn om ulike verdier og holdninger som kan være mer eller mindre bevisste.

Matrisen om matematikkvansker har fire ulike ståsteder:

Figur 1: Matematikkvansker ut fra ulike ståsteder. Schmidt, M.C.S. (2017). Oversatt og tilrettelagt av Tone Dalvang, Statped.

  Teoretisk forståelse     Tilrettelagt praksis    
  Uttrykk          
Ståsted med utgangspunkt iProblembeskrivelse FagforståelseForståelsesopphav Fokus for tiltakOrganisering Vurdering 
Diagnose Elever med dyskalkuli Øving i basisferdigheter innenfor tall Kognitiv Individ Segregert, kompensatorisk spesialundervisning Nasjonal standard
Struktur Elever i matematikkvansker Inquiry*, utforme og løse problemer Didaktisk og sosial Kontekst Ordinær opplæring Lokal tilpasning
Intervensjon Elever i matematikkvansker Inquiry, utforme og løse problemer Didaktisk og sosial Individ Midlertidig tidlig intervensjon Lokal tilpasning
Komplementært Elever i matematikkvansker Inquiry, utforme og løse problemer Kognitiv, sosial, psykologisk og didaktisk Individ og kontekst Differensiering innenfor ordinær opplæring i forhold til individets behov Lokal tilpasning

* Med inquiry menes at en tar elevers vitebegjær og utforskertrang på alvor og skaper motivasjon og inspirasjon til å foreta undersøkelser, samtidig som en søker etter mulige svar på stilte spørsmål.

Forskning på matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk fremhever at planlegging, tilrettelegging og vurdering som tar utgangspunkt i struktur (holdninger, verdier, innhold, organisering og ressurser innenfor det ordinære) gir best utbytte. Da blir den ordinære opplæringen utvidet til å være inkluderende og variert.

Noen ganger kan kortvarige intervensjoner være nyttige, hvis de blir knyttet tett sammen med innholdet i den ordinære opplæringen.

Og noen ganger er det nødvendig å differensiere innenfor den ordinære opplæringen, som et komplementært tilbud for helt spesielle behov.

Pedagogisk praksis er likevel ofte preget av diagnose-tenkning, der organisering av tiltak hovedsakelig er rettet mot individet og ofte i form av segregerte tilbud.

Side 1 av 1