Om matematikkvansker

Matematikkangst (ofte kalt matteangst) kan beskrives som en opplevelse av frykt, engstelse og stress i møte med matematikk. Trygghet er en forutsetning for å avhjelpe matteangst, og kan etableres med tilrettelegging.

Et utbredt fenomen

Mange barn, unge og voksne opplever engstelse og stress i møte med matematikk. Forskning tyder på at så mange som en fjerdedel av voksne har matematikkangst. Det er gjort forskning på hvor tidlig dette kan oppstå, og man har funnet det hos barn helt ned i første klasse i grunnskolen.

Årsaker

Vi vet ikke så mye om årsakene til at noen utvikler matematikkangst, mens andre ikke gjør det, men det er trolig flere faktorer som spiller inn. Disse kan deles inn i fire kategorier:

1. Undervisningen: Hvordan matematikkundervisningen er og har vært er av betydning for elevens forhold til matematikk. Matematikkundervisning med stor vekt på pugging av regnefakta kan være en trigger for matematikkangst, mens en mer åpen, utforskende og kreativ matematikkundervisning med mindre fokus på riktig og feil svar, ofte ikke oppleves som like angstfremkallende.
   
   
2. Erfaringer: Vi vet også at elevens erfaringer med matematikk spiller inn. Noen elever har få mestringsopplevelser i matematikkundervisningen og opplever at de mislykkes i faget. Noen har opplevd å få negative reaksjoner fra andre. Dette kan påvirke elevens følelser i møte med matematikk.
   
   
3. Holdninger: Vi vet at negative holdninger til matematikk kan føre til et vanskelig forhold til faget og bidra til matematikkangst. Vanlige holdninger er for eksempel «i vår familie får vi ikke til matematikk» og «jeg har ikke en mattehjerne».
   
   
4. Genetiske faktorer: Noen har en genetisk sårbarhet for psykiske vansker og angst, som, særlig i kombinasjon med ett eller flere av forholdene over, kan gi økt risiko for å oppleve matematikkangst.

Matematikkangst kan ha store konsekvenser for læring, fordi den kan påvirke arbeidsminnet og redusere evnen til å tenke matematisk og løse matematiske problemer. Man mener også at matematikkangst fører til negative tanker relatert til matematikk, og at disse tankene stjeler ressurser og kapasitet som man trenger for å arbeide med faget.

Fordi angsten påvirker evnen til å løse matematiske problemer, kan den bidra til lavere prestasjoner i matematikkfaget. De negative følelsene kan også føre til at man unngår matematikk – at man unngår å delta aktivt i timen og gjør lite lekser i faget, som igjen kan føre til dårligere resultater. Det er også vanlig at de som opplever matematikkangst unngår studier og yrker hvor det er behov for matematikkunnskap. Matematikkangsten kan med andre ord ha store konsekvenser.