Ny retningslinje for oppfølging av skolefravær

En ny nasjonal retningslinje skal styrke arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær.

1. June 2026 12:20

I dag kan oppfølgingen av elever med langvarig og kompleks fraværsproblematikk variere mellom skoler, kommuner og tjenester. Målet med retningslinjen er å bidra til tidligere og mer samordnet innsats, og til at elever og familier møter bedre og mer likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet de bor.

Retningslinjene er utarbeidet av Udir i samarbeid med blant annet Statped. Dermed er også elever med nevrodivergens og komplekse vansker en viktig del av grunnlaget for retningslinjene.

Retningslinjen gir anbefalinger for hvordan skoler og tjenester kan forebygge og følge opp skolefravær fra barneskole til videregående opplæring, og peker blant annet på behovet for elevmedvirkning, godt skole–hjem-samarbeid, kompetanse i skolen og bedre samarbeid mellom tjenester.

– Målet er at elever skal få hjelp tidligere, før skolefraværet blir alvorlig og langvarig, sier Terje Andreas Malin, leder for avdeling sammensatte læringsvansker i Statped.

Om retningslinjen

Retningslinjen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet, Bufdir, Folkehelseinstituttet og Statped.
Arbeidet skal skje innenfor rammene av FNs barnekonvensjon, CRPD, opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
En rådgivende ekspertgruppe med elever, foreldre, forskere og fagfolk fra skole- og helsesektoren har vært involvert i tolkningen av kunnskapsgrunnlaget og utviklingen av anbefalingene.

Skal bidra til tidligere innsats

Statped møter ofte elever med langvarig skolefravær og sammensatte utfordringer. Mange av dem er elever med ADHD, Tourettes syndrom, autisme, DLD, dysleksi eller lærevansker som over tid har opplevd stress, utenforskap og manglende tilrettelegging i skolehverdagen.

– For noen elever kan mange mennesker og hyppige skifter i aktivitet gjøre skolehverdagen uforutsigbar og overveldende. Mange av disse elevene mangler også trygge relasjoner til mede lever eller voksne på skolen. Når slike belastninger ikke blir forstått eller tatt på alvor, kan det bli vanskelig å delta i undervisningen over tid, forteller Malin.

Retningslinjen understreker betydningen av at skolen og PP-tjenesten har kompetanse til å forstå og forebygge stressreaksjoner og belastninger hos elever.

– Mange av elevene vi møter vil ha behov for tilrettelegging. Økt kompetanse kan gjøre det lettere å oppdage tidlige tegn på overbelastning og forebygge at fraværet blir alvorlig og langvarig, sier Malin.

HELHETLIG: Samlet kan retningslinjen bidra til at elever med komplekse behov møter en skole som forstår mer, handler tidligere og samarbeider bedre, tror Terje Andreas Malin, leder for avdeling sammensatte læringsvansker i Statped. (FOTO: Sveinung Wiig Andersen)

Skal gi mer lik oppfølging

Retningslinjen er laget som et praktisk, digitalt oppslagsverk for ansatte og ledere i skole og PP-tjenesten, skoleeiere, skolehelsetjenesten og andre tjenester rundt barn og unge.

– Felles anbefalinger kan gi skolene, PP-tjenesten og laget rundt eleven et tydeligere grunnlag for å handle tidlig, og i trå med lovverket, sier Malin

Anbefalinger om fleksible løsninger vil bli publisert senere.

Løsninger må utvikles sammen

Retningslinjen peker også på hvor viktig det er å utvikle løsninger sammen med eleven og hjemmet.

God oppfølging handler om å utvikle en felles forståelse av hva som gjør skolehverdagen utfordrende, og om å finne løsninger sammen med eleven, hjemmet og laget rundt barnet, sier Malin.

Malin håper tydelige retningslinjer kan være med å senke konfliktnivået flere opplever, og at særlig de mest sårbare elevene får et bedre tilbud.

– Samlet kan retningslinjen bidra til at elever med komplekse behov møter en skole som forstår mer, handler tidligere og samarbeider bedre, slik at flere elever får mulighet til å delta i et trygt, inkluderende og tilgjengelig skolemiljø.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær

Her finner du de nye retningslinjene, og kan delta i høringen, med frist 2. oktober. (udir.no åpnes i ny fane)

Bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser

Bekymringsfullt skolefravær krever en samlet innsats fra skole, hjem og det øvrige laget rundt eleven. Her finner du praktiske råd, og beskrivelser av noen sentrale forutsetninger for å skape økt nærvær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.

Gå til sidene om bekymringsfullt skolefravær