Ragnhild Sperstad Lyng og Bjørn Rist er rådgivere hos Statsforvalteren i Trøndelag. De er sekretariat for samarbeidsforumet for kompetanseløftet i Trøndelag, som har står bak denne satsingen.
Satsingen var forankret i innspill fra PP-tjenenestene som var klar for at det nå var deres tur til å få et kompetanseløft.
– PP-tjenesten etterlyste et felles språk for inkludering. I dialogen med Statped fant vi ut at det var naturlig å ta utgangspunkt i refleksjonsverktøyet som Statped hadde utviklet, forklarer de to rådgiverne.
Det kunne gi et godt grunnlag for å få felles forståelse av begreper. Det viste seg også å være nyttig for å kartlegge hva som fremmer og hva som hemmer inkludering,
– Det å identifisere styrker og svakheter ved egen inkluderende praksis, kan i seg selv, munne ut i gode konkret tiltak, sier Sperstad Lyng og Rist.
Et godt eksempel
De opplever at dette er et godt eksempel på hvordan en kan lykkes med få til et gode arbeidsdeling mellom UH-sektor og Statped i kompetanseløftet.
– Statped har vært en svært nyttig samarbeidspart for oss. Der UH-sektor kan tilføre teoretisk kunnskap, har Statped et mer praksisnært ståsted. Det har vist seg å være viktig inn i kompetanseløftet. Refleksjonsverktøyet er et godt eksempel hvordan Statpeds kompetanse supplerer godt det UH-sektor kan bidra med, forklarer rådgiverne.
Utvidet bruken
Linda Havdal er PP-leder i Midtre Gauldal, en av PP-tjenesten som har vært med i satsingen.
– Vi opplevde at verktøyet krevde lite ressurser av oss å ta i bruk. Det bygget på kjente ting og ga oss et viktig redskap inn i systemarbeidet på skoler og barnehager. Det fungerer nok best på skoler som fra før har høy refleksjonskompetanse. På skoler som strever med inkludering kan det være en fare for at de gir «riktig» svar. Det gir et dårlig utgangspunkt for refleksjon og endret praksis, sier PP-lederen.
PP-tjenesten i Midtre Gauldal valgte også lage sitt eget tilleggskjema rettet mot barn og foreldre. Dette ble laget i tråd med oppbyggingen av det eksisterende skjemaet:
– Vi savnet å få inn barne- og foreldrestemmen. Derfor laget vi et tillegg til skjemaet som ble mer barnevennlige og som passet bedre mot foreldre. Dermed opplevde vi å få et mye bredere grunnlag for refleksjon, forklarer Havdal.
Godt tatt imot
Rådgivere i Statped Bente Elise Brynjulfsen og Bernt Smestad har samarbeidet med Statsforvalteren i Trøndelag om kompetanseløftet for PP-tjenesten i fylket. Rollen har vært å gi opplæring i verktøyet.
– Prosessene har vært gode og vi tror PP-tjenestene så verdien av et verktøy for å kunne jobbe systematisk med inkluderende praksis, sier Statped-rådgiverne.
Opplæringen fungerte også som en modellering av hvordan PP-rådgivere kan bruke verktøyet i barnehager og skoler.
– Mange PP-rådgivere gruer seg litt for å jobbe på organisasjonsnivå. De er vant til å jobbe med elevsaker. Da kan dette verktøyet være et nyttig redskap for strukturerte refleksjoner i et profesjonsfellesskap. Innholdet er ikke nytt, men metodikken er ny, sier rådgiverne.
Redskap for felles forståelse
Rådgiver i Statped, Anita Sande, har vært sentral i utviklingen av verktøyet. Hun erfarer at mange møter på utfordringer og dilemmaer når inkludering skal settes ut i praksis:
– Til tross for at inkludering er et førende prinsipp, oppfatter og praktiserer barnehager og skoler inkludering ulikt. Også innad i et kollegium er det ofte ulik forståelse av begrepet inkludering, og dermed også ulik praksis, sier Sande.
Hun mener verktøyet gir PPT en god inngang til systemrettet arbeid i
skoler og barnehager. Skoler og barnehager svarer på 40 påstander om egen praksis. Dette gir grunnlag for videre refleksjon.
Påstandene i kartleggingen er basert på kunnskap og forskning om hva som er viktig når en organisasjon skal bygge- og støtte opp under inkluderende praksis.
– Erfaringene våre viser at bruken av verktøyet bidrar til at barnehager, skoler og PPT oppnår en mer felles forståelse av inkludering. Det blir tydeligere hvor de må sette inn innsats for å forbedre praksisen, sier Sande.
Totalt har i overkant av 40 PP-kontor, som gir tjenester til over 80 kommuner, har fått opplæring i verktøyet.
Viktig for å endre praksis
Irene Vågøy er PP-rådgiver i Hustavika kommune. Hun har brukt verktøyet med gode erfaringer. Først som spesialpedagog da hun holdt på med lærerspesialistutdanningen, og nå som PP-rådgiver i kommunen.
– Da jeg kom over refleksjonsverktøyet, viste det seg å passe som hånd i hanske med en prosess vi allerede var i gang med på skolen der jeg jobbet, sier Vågøy.
Hun fikk med PPT og de fikk i gang en god prosess som munnet ut bedre begrepsforståelse. Dette førte igjen til praktiske tiltak som ble fulgte opp i neste års planlegging.
– Styrken til inkluderingsverktøyet er at det tar utgangspunkt i det grunnleggende for å lykkes; nemlig felles forståelse av hva inkludering handler om. Har vi dette på plass, kan vi på mye bedre måte legge til rette for opplevd inkludering og en følelse av å høre til. Det at hele ansattgruppa er involvert er også en styrke, sier PP-rådgiveren.
Nå skal PP-rådgiveren skrive sin master ved NTNU om inkluderingsverkøyet. Der vil hun undersøke hvilken effekt det har på samarbeidet mellom PPT og skolens ledelse.
Erfaringene med verktøyet skal evalueres til våren.