Refleksjonsverktøy for inkluderende praksis

1. PPT søker om at Statped gjennomfører "Inkluderende praksis" på en konkret barnehage eller skole som en systemtjeneste. Verktøyet kan også brukes i allerede innsøkte saker.

2. PPT søker Statped om en systemrettet tjeneste som innebærer at PPT får opplæring i, og tilgang til, egen bruk av refleksjonsverktøyet.

Begge disse tjenestene kan PPT søke om gjennom ordinær søknad fra PPT til Statped om systembaserte tjenester.

3.Tjeneste gjennom Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Refleksjonsverktøyet "Inkluderende praksis" kan være aktuelt som en del av Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Tjenesten vil da bli gitt som en opplæring til PPT, jfr punkt 2 over.

Spørsmål knyttet til dette kan sendes på epost til kompetanseloftet@statped.no, eller ta kontakt med fylkeskontakten for Kompetanseløfte i det aktuelle fylket.

Refleksjonsverktøyet er bygget på Mitchell sine ti faktorer for inkluderende opplæring.

Refleksjonsverktøyet i varetar

• Rammeplan for barnehagen (barnehageanalysen)
• Overordnet del i Fagfornyelsen (skoleanalysen)
• Barnekonvensjonens artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt

Når barnehagen/skolen besvarer påstandene, vil de få et bilde av egen praksis knyttet til Mitchells faktorer. Gjennomføringen av Inkluderende praksis foregår i denne rekkefølgen.

Arbeidet forutsetter at PPT har basiskompetanse om inkluderende praksis og kompetanse i å hjelpe barnehager og skoler med organisasjons- og kompetanseutvikling jamfør kvalitetskriterier i PPT.

Verktøyet er tilgjengelig for dem som bruker Office365. Vi jobber med å gjøre det tilgjengelig via flere IT-systemer/-plattformer.

Basiskompetanse om inkludering

Nødvendig kunnskap og erfaring for å ha utbytte av refleksjonsverktøyet

Det forutsettes at PPT’s ansatte har

• grunnleggende kunnskap om inkluderingsteori
• erfaring fra systemrettet veiledning

Tjenestene 1.1 og 2 (ovenfor) inneholder opplæring av PPT i bruken av refleksjonsverktøyet, slik at de kan bruke det på egen hånd. Opplæringen gis til PP-kontor og ikke til enkeltrådgivere.

• Fagmøte om inkluderende praksis (tilpasses PPT’s kompetansebehov).
• Tilgang til den digitale analysen og opplæring i den tekniske delen av den.
• Refleksjonsmøter på videokonferanse.
• Som en del av opplæringen skal PPT bruke refleksjonsverktøyet på 2-4 enheter, med oppfølging fra Statped.

• PPT og ledelsen i barnehagen/ på skolen blir enige om at de ønsker å jobbe med å utvikle organisasjonens inkluderende praksis.
• Ledelsen i barnehagen eller på skolen forbereder og motiverer sine ansatte gjennom å forankre refleksjonsarbeidet/endringsarbeidet i sentrale styringsdokument, og ved å gi personalet tid til å lese og bearbeide artiklene om inkludering og Mitchells 10 faktorer. Mitchells 10 faktorer i barnehagen. Mitchells 10 faktorer i skolen

• PPT/(Statped) sender det digitale spørreskjemaet til ledelsen i barnehagen eller på skolen. De sender skjemaet videre til sine ansatte.
• De ansatte svarer anonymt på det digitale skjemaet
• PPT mottar resultatene, setter dem inn i en PowerPoint og sender dem til barnehagen/skolen. Resultatene vises i form av grafiske profiler (se under).

PPT (Statped) og ledelsen møtes for å reflektere rundt resultatene.

I etterkant deler ledelsen resultatene med sine ansatte. Det skal nå velges ut en påstand som organisasjonen ønsker å gripe fatt i for å forbedre sin inkluderende praksis. Her må personalet involveres. Utvalg av påstand kan skje på ulike måter. Det viktigste er at de ansatte får et eierforhold til utvelgelsen.

Når påstand er valgt, skal de ansatte møtes og jobbe i refleksjonsgrupper ved bruk av SWOT-metoden (udir.no). De bruker den valgte påstanden som utgangspunkt, og identifiserer organisasjonens sterke og svake sider samt mulighet og trusler knyttet til å utvikle en forbedret praksis. Alle ansatte skal være med på dette.

• Det utformes tiltak basert på det som er kommet frem gjennom SWOT
• Refleksjonen kan gjentas med flere påstander, til barnehagen/skolen/PPT opplever at potensialet i analyseresultatene er utnyttet.
• PPT (Statped) støtter barnehagen/skolen i deres utviklingsarbeid etter behov og avtale.

Når PPT har fått innvilget opplæring i refleksjonsverktøyet bør det startes et arbeid med å velge ut de 2-4 barnehagene/skolene hvor PPT skal bruke verktøyet som en del av opplæringen. Det bør være barnehager og skoler som er motivert til å utvikle sin inkluderende praksis. Ledelsen ved barnehagen(e) og skolen(e) bør også forberede personalet sitt på at de skal jobbe med sin inkluderende praksis.

Innføringsdagen gjennomføres vanligvis fysisk. Innholdet i dagen er:

• Teoretisk forankring.
• Gjennomgang av innhold i refleksjonsverktøyet.
• Gjennomgang av hvordan arbeidet med refleksjonsverktøyet gjennomføres.
• Refleksjoner rundt bruken av verktøyet, etiske dilemma eller andre problemstillinger som kan dukke opp.
• Teknisk innføring i å bruke refleksjonsverktøyet. Gjennom dette får PPT tilgang til det digitale spørreskjemaet, og skåringskjema for å bearbeide resultatene.

Det beregnes ca. tre og en halv time til dette, men dagen kan utvides hvis PPT ønsker å bruke lengre tid på å reflektere rundt inkluderende praksis.

• PPT sender ut spørreskjemaet til de barnehagene/skolene som skal være med.
• PPT innhenter data fra enhetene.
• Mellomliggende arbeid – resultatene blir omgjort til grafiske profiler (søylediagram) og sendt tilbake til barnehagen/skolen

• PPT og Statped ser gjennom resultater fra en eller flere utvalgte enheter og reflekterer sammen rundt hva resultatet viser, og hvordan PPT skal ivareta videre prosess sammen med barnehagene/skolene.
• Opplæring i bruk av SWOT-metoden (udir.no).

PPT har møte med ledelsen på barnehagene/skolene for å reflektere rundt resultatene og for å velge ut hvilken påstand som barnehagen/skolen skal jobbe videre med (ved bruk av SWOT). Statped bistår digitalt i dette møtet.

• Gjennomføring av SWOT i kollegiet på barnehagene/skolene.
• Her er PPT fysisk til stede sammen med barnehagen/skolen. I noen tilfeller kan det også være aktuelt at Statped deltar på dette møtet. Dette avklares i den enkelte sak.
• Etter SWOT- analysen er gjort, utarbeider barnehagene/skolene en tiltaksplan for hvilke tiltak som skal iverksettes. PPT samarbeider tett med ledelsen for å gi støtte.

• PPT og Statped oppsummerer og reflekterer rundt arbeidet med refleksjonsverktøyet. Aktuelle problemstillinger blir drøftet.

Etter denne opplæringen kan PP-rådgiverne bruke verktøyet på egen hånd.

Møt Anne Berit Løkås, leder av PPT Ytre Helgeland, i samtale Anita Sande, seniorrådgiver i Statped, om erfaringer med "Inkluderende praksis" (5:15):