Her gir han flere råd særlig til PP-rådgivere som skal jobbe med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Han er opptatt av at kommunikasjon og språk er grunnleggende viktig for læring og utvikling. Det står dermed sentralt i en PP-rådgivers arbeid i barnehage og skole. ASK handler om tiltak for å gi personer uten eller med svært et begrenset talespråk, utvidede uttrykksmuligheter.
Egne rettigheter
– ASK-paragrafer i opplæringsloven gir barnet/eleven egne rettigheter knyttet til alternativ og supplerende kommunikasjon. Paragrafene regulerer to ting; Retten til å bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen, og nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerende kommunikasjon, forklarer Lillestølen.
Dette må derfor være et sentralt og kontinuerlig fokus fra oppstart i barnehage og gjennom hele skoleløpet.
Dette må du tenke på i en sakkyndig vurdering
Her er hva rådgiveren mener en PP-rådgiver bør være særlig opptatt av i en sakkyndig vurdering av et barn/elev som har store kommunikative og språklige utfordringer:
Skaff mest mulig informasjon om hvordan barnet best kommuniserer i dag. Tiltak på ASK området må alltid ta utgangspunkt i og bygge på det som allerede fungerer og så utvides herfra
- ASK brukere er svært forskjellige. Hva som er best egnet for den enkelte vil variere ut fra språklig og evnemessig utvikling. Hos ett barn vil det være viktige å jobbe med grunnlagsferdigheter som turtaking, kunne respondere på og ta initiativ til felles oppmerksomhet. Hos et annet barn haster det kanskje med å videreutvikle ordforråd og begrepsforståelse for å kunne følge klassens undervisning. Dette stiller særlige krav til nærpersonene, fordi symbolene som barnet har tilgjengelig må vokse i takt med barnets språkutvikling.
- Barnet rett til egnet kommunikasjonsløsning. I ASK paragrafene (Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) (udir.no) understrekes det at barnet/eleven har rett til en egnet kommunikasjonsløsning. I sakkyndighetsarbeidet bør det derfor også inngå en vurdering av hvorvidt barnet allerede har en egnet kommunikasjonsløsning, basert på barnets muligheter, eller om det dette må utredes nærmere.
- Vær nysgjerrig på literacy! Det er ofte er nødvendig med en særlig innsats for at elever uten talespråk skal lære å lese og skrive. Det krever regelmessighet og nok avsatt tid. Mange barn med behov for ASK har fysiske utfordringer og tidkrevende helsemessige behov. Det må derfor gjøres prioriteringer. Det må legges til rette for deltakelse, slik at eleven selv kan ha en aktiv rolle i lese- og skriveopplæringen. Innenfor ASK feltet i Norge anbefaler vi ofte at det jobbes ut fra en breddeforståelse av lesing og skriving, ofte omtalt som literacy. Det anbefales å starte tidlig med det som kalles emergent literacy. For noen barn uten talespråk vil tilgang på skriftspråket kunne åpne en ny verden av uttrykksmuligheter. Her finner du mer om literacy.