– En leppe-kjeve-ganespalte (LKG) kan ha mange konsekvenser for barn som blir født med dette. I opplæringssammenheng er konsekvensene for tale, hørsel og psykososial utvikling viktig å kjenne til, forklarer rådgiveren.
Rådgiver i Statped, Øydis Hide, jobber i avdelingen for språk/tale i Divisjon barnetrinn.
Hun forklarer at alle barn i Norge med LKG henvises til spalteteamene ved sykehusene i Oslo eller Bergen. Hvert barn får en individuelt tilpasset behandlingsplan og blir fulgt opp av et tverrfaglig team fra fødsel til voksen alder.
– Dersom det er en spalte i den bløte ganen, kan dette påvirke taleklangen og/eller språklydene. Taleklangen kan bli det vi kaller hypernasal; dette er en åpen nasal klang. Ved hypernasal tale hjelper ikke logopedisk trening. Her er det nødvendig med kirurgiske tiltak.
Dersom språklydene utvikler seg i en annen rekkefølge eller er forsinket, er det viktig å komme i gang med logopediske tiltak. Her er noen råd:
Kartlegg barnets tale
– Når du skal begynne å jobbe med et barn med spaltetypiske taleavvik, bør du aller først kartlegge barnets tale på en systematisk måte. Hvilke språklyder mestrer barnet, og hvilke språklyder mestrer det ikke? Er språklyden avvikende i alle ordets posisjoner, eller er språklyden for eksempel korrekt uttalt i utlyd, men ikke i fremlyd og innlyd?
Er avvikene konsekvente, eller er det vanskelig å finne et system? Husk alltid å sjekke hørselen til barnet. Er det væske i mellomørene, vil det være utfordrende for barnet å lytte ut de ulike språklydene. Da er det også vanskelig å uttale dem korrekt, forklarer rådgiveren.
Fokuser på mestring
– Når man skal jobbe med spaltetypiske språklydsvansker, bør man jobbe ut fra de språklydene som barnet mestrer. For eksempel kan det hende at barnet mestrer språklyden /l/, men ikke /t/ og /d/. Da kan man jobbe ut fra /l/ for å etablere /t/ og /d/, siden de lages på samme sted i munnhulen, men på ulike måter, sier Hide.
Skap trygghet
Hun anbefaler å bruke tid på å skape en trygg relasjon til barnet. Det kan oppleves sårt og vanskelig for barnet når språklyden ikke faller på plass på riktig sted. Forklar barnet hva hensikten med treningen er.
– Når barnet forstår hensikten med treningen, er det mer lystbetont å jobbe. Still tydelige krav og sett rammer for barnet. Avtal med barnet på forhånd hvor lenge treningsøkten skal vare ved å bruke klokke eller symboler, sier Hide.
Tren i korte økter
Korte, gode økter er bedre enn lange økter. Følg med på barnets oppmerksomhetsspenn. Inviter barnet til turtaking i taletreningen. Bruk speil eller lydopptak om barnet er komfortabelt med dette.
– Når barnet har forstått hvor og hvordan språklyden skal lages, trengs det mengdetrening. Da er det fint å lage rim, regler og sanger som inneholder språklydene det skal trenes på, forklarer rådgiveren.
Tren variert
Varierte oppgaver kan gi motivasjon. Jobb med en språklyd om gangen frem til barnet mestrer denne. Gjenta målordet med korrekt uttale, slik at barnet alltid hører ordet på riktig måte.
– Ikke imiter barnets feilmønster eller korriger. Dette kan virke demotiverende for barnet, sier hun.
Vær åpen for endring
Avtal tider og steder for taletreningen. Det kan være slitsomt for barnet dersom det stilles krav hele tiden. Dersom du opplever at metoden din ikke fungerer, bør du endre metoden. Dersom du opplever at barnet ikke er motivert, bør du vurdere en pause fra treningen.
For flere tips: Logopedisk oppfølging (statped.no)
Les mer om LKG og hvordan Statped gir tjenester (statped.no)