I de første ukene etter fødselen gir barnet uttrykk for ulike behov, gjennom varierte måter å gråte på og refleksmessige vokaliseringer. Fra to-tre måneders alder begynner barnet å lage viljestyrte lyder, og etter hvert eksperimenterer det med ulike typer lyd.
Fra rundt seks måneders alder begynner barnet å sette sammen konsonant- og vokallyder til stavelser, som for eksempel «ma-ma». Dette kjenner vi som babling. I denne perioden begynner barnet også å imitere setningsmelodi og tonefall. Barnet blir i stand til å lage raske, rytmiske bevegelser med kjeve, tunge og lepper.
Vi hører gjerne at barnet koser seg med å lage ulike lyder som «mamama» og «bababa». Denne formen for lek med lyder, samt lytting, er viktig for alle barn. Gjennom dagligdagse gjøremål som bleieskift, vasking og mating kan foreldrene hele tiden stimulere barnet til å kommunisere.
Rundt ettårsalderen har mange barn en rik språklydsproduksjon. Det er ofte i denne perioden vi hører de første ordene. Barnet begynner etter hvert å kombinere flere konsonanter innenfor en stavelse og morsmålets prosodi kommer frem. De som er sammen med barnet forstår hva det mener ut fra tonefall, kroppsspråk og sammenheng. Samspill med barnet oppmuntrer det til å fortsette å tilegne seg nye ord, ordsammensetninger og etter hvert bedre uttale.
Fra barnet er rundt halvannet år og fram til fire-femårsalder, skjer det ofte en eksplosiv utvikling av talespråket. Det er likevel store individuelle forskjeller, og det er ikke unormalt at noen barn bruker lengre tid.