Grensemarkører og gradering

Grensemarkører markerer når en språklig enhet begynner og når den slutter. En gradering forteller om noe er stort eller lite, pent eller stygt

Grensemarkører

Alle ytringene vi har beskrevet til nå, vil i større eller mindre grad være omrammet av grensemarkører som blunk, blikkendringer og nikk. Slike grensemarkører markerer når en språklig enhet begynner og når den slutter. Grensemarkørene har altså en dobbelt funksjon: De skiller enheter fra hverandre samtidig som de rammer inn det som skal oppfattes som en enhet.

Endring i ansiktsuttrykket og bevegelser med hodet eller overkroppen kan også fungere som grensemarkører.

Gradering

Når vi skal snakke om at noe er stort eller lite, pent eller stygt, kan vi på tegnspråk som i talespråk bruke egne tegn som uttrykker akkurat det. Vi kan også legge til tegn som forteller at noe er veldig lite eller kjempestort. En annen måte er å bruke mimikken og endre formen på tegnet og kroppen til å uttrykke at noe er veldig lite eller veldig stort.

Når noe er veldig lite kan tegnet bli lite, kinnene trekkes inn, skuldrene løftet og trukket sammen. Eller motsatt, tegnet kan bli utført med veldig store bevegelser, munnen kan blåses opp, og kroppen også gjøres større for si noe om hvordan det vi snakker om er. Fordi vi kan gjøre disse endringen på en glidende skala, kaller vi dette ofte for gradering.

Mange tegngrupper kan graderes. Meningen som slik tilføres tegnet, kan variere. Gjentar vi bevegelsen i et tegn som uttrykker en prosess, kan det bety at prosessen varte lenge. Endrer vi ansiktet og mimikken, kan vi uttrykke sinnsstemningen som preget prosessen. Vi kan gjøre tegnet GÅ mange ganger. Slik kan vi uttrykke at vi gikk langt og at det tok lang tid, at vi var slitne og ble veldig galde da vi kom frem.

Velg variant:

Tegnspråk

Aktiver videoavspiller

Video

Språklære i Norsk tegnspråk – gradering

0:45

I slike uttrykk har vi tatt i bruk mange fleksible muligheter. De er også ikoniske. Alle er knyttet til forskjellige måter å vise mening.

Ytringer

• Fortellende ytringer Når vi forteller, gjør vi det fordi vi vet om noe som vi vil andre også skal vite om.
• Benektende ytringer Det er mange måter å uttrykke en nektelse på i norsk tegnspråk. Her ser vi på noen av dem.
• Spørrende ytringer Her kan du lese mer om spørrende ytringer med ja/nei-svar og spørrende ytringer med spørretegn.
• Betingelsesytringer Hvordan vi markerer at noe er en betingelse for at noe annet skal skje.
• Ytringer med fleksible tegn Brukes til å fortelle hva andre har opplevd ved å ta deres ståsted og perspektiv.
• Grensemarkører og gradering Grensemarkører viser når en språklig enhet begynner og slutter. Gradering forteller om noe er stort/lite, pentent/stygt.