Ytringer med fleksible tegn

Brukes til å fortelle hva andre har opplevd ved å ta deres ståsted og perspektiv.

Vi har til nå sett på enkle ytringer som består av faste tegn og pek. Gruppen fleksible tegn brukes selvfølgelig også ofte i enkle ytringer. Da kan vi som enkel tommelfingerregel tenke at temaledde skal være et fast tegn, mens kommentarleddet kan være et fleksibelt tegn.

Når vi snakker, uansett hvilket språk, kan vi fortelle fra vårt eget ståsted og perspektiv. Men vi kan også fortelle hva andre har opplevd ved å ta deres ståsted og perspektiv.

Vi bruker oss selv, og snakker som om vi er den andre. Slike måter å snakke på, har mange navn. I tegnspråk kaller vi dem ofte konstruert handling. Vi gjør tegnet for den aktøren vi vil fortelle som. Etter på snakker vi som om vi er den personen og opplever en hendelse slik hen gjorde det. Vi kan ta menneskers og dyrs ståsted og perspektiv Vi skal se på noen eksempler.

I eventyr kan vi ta ståstedet og perspektivet til trær, fjell og elver. Også abstrakter kan vi snakke om ved å bruke konstruerte handlinger. Men det skal vi ikke gå videre inn på her.

Ytringer

• Fortellende ytringer Når vi forteller, gjør vi det fordi vi vet om noe som vi vil andre også skal vite om.
• Benektende ytringer Det er mange måter å uttrykke en nektelse på i norsk tegnspråk. Her ser vi på noen av dem.
• Spørrende ytringer Her kan du lese mer om spørrende ytringer med ja/nei-svar og spørrende ytringer med spørretegn.
• Betingelsesytringer Hvordan vi markerer at noe er en betingelse for at noe annet skal skje.
• Ytringer med fleksible tegn Brukes til å fortelle hva andre har opplevd ved å ta deres ståsted og perspektiv.
• Grensemarkører og gradering Grensemarkører viser når en språklig enhet begynner og slutter. Gradering forteller om noe er stort/lite, pentent/stygt.