Spørrende ytringer

Her kan du lese mer om spørrende ytringer med ja/nei-svar og spørrende ytringer med spørretegn.

Sist oppdatert:

Spørrende ytringer med ja/nei – svar

Når vi skal spørre om noe hvor svaret er ja eller nei, ser vi på den vi spør, lager en bekreftende ytring, mens vi hever brynene og stikker hodet frem. Vi drar tegnene ut mot slutten av ytringen. Det vil si bevegelsen går treger/sakter mot slutten av ytringen. Når den vi sprø begynner å svare, tar vi hendene ned.

Vi trenger utføre et tegn for den vi spør, blikkontakten eller blikkpeket med den vi spør, bestemmer hvem som skal svare. Vi kan forsterke det vi sier med å peke mot den vi spør med den ene hånden, mens vi utfører et tegn for det vi spør om, med den andre hånden. Et etterstilt pek mot den vi spør, kan også forekomme ved slike spørsmål.

Velg variant:

Spørrende ytringer med spørretegn

Spørretegn er for eksempel:

Spørretegnet kan komme sist, først, eller først og sist i en spørrende ytring. Det er ikke uvanlig å gjenta spørretegnet – litt som med etterstilt bestemmere.

Et etterstilt spørretegn gjør det tydelig at spørsmålet er ferdig. Mens vi utfører den spørrende ytringen, trekker vi brynene sammen, rynker dem litt, for å markere at det er spørsmål med et spørretegn og derfor krever mer enn ja eller nei til svar. Vi retter også i disse spørsmålene blikket mot den vi spør.

Velg variant:

Når vi treffer noen vi ikke kjenner, vil det være høflig å heve brynene når vi ser på vedkommende og gjør tegnet HVEM og retter et diskré pek mot vedkommende.

I en samtale på norsk tegnspråk ser det ut som om en av høflighetskonvensjonene er å ikke med pekefingeren pek rett på noen med en veldig tydelig. I stedet retter en blikket mot den snakker med eller om, eller bruker hele hånden for å markere en referanse hvem det gjelder.

Det er mange andre ansiktsuttrykk og måter å bruke brynene og øyenåpningen på for å markere at en lurer på noe, eller spør om noe. Her har vi beskrevet de mest grunnleggende.

Velg variant:

Ytringer