Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD), tidligere kalt spesifikke språkvansker har til felles at de har vedvarende vansker innenfor ulike språkområder. Dette kan være vansker med ordforrådet, grammatikk, sosial bruk av språk eller oppfattelse og uttale av språklyder. 

Hva er utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?

  • Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne strever med sitt eget språk uten at man kjenner grunnen til dette. Barn med språkforstyrrelser strever med å forstå hva som blir sagt, og med å uttrykke sine ideer og følelser. Utviklingsmessige språkforstyrrelser ble tidligere kalt spesifikke språkvansker.

    Forskere vet ikke nøyaktig hva utviklingsmessige språkforstyrrelser skyldes, men de vet at vanskene har en arvelig komponent. Det betyr at det er større sannsynlighet for at man kan ha en språkforstyrrelse dersom noen andre i nær familie har det. Språkforstyrrelser blir oftest først synlig i barndommen og de vedvarer inn i voksen alder. Måten vanskene kommer til uttrykk endrer seg gjennom barnets utvikling, men kjernen er den samme. Språkforstyrrelser skape utfordringer i kommunikasjonen på skolen, i arbeid og i det sosiale livet.

    Alle barn med språkvansker er unike, og vanskene vil arte seg forskjellig hos hvert enkelt barn. Likevel er det noen fellestrekk som går igjen, og som gjør at vi kan anta at det kan dreie seg om språkvansker.

    • Språket er forsinket sammenlignet med jevnaldrende
    • Språkvanskene er det primære problemet
    • Barnet/eleven har problemer med å forstå språk og å uttrykke se
    • Den generelle utviklingen er relativt upåvirket av språkproblemene

    Usynlig vanske

    Språkforstyrrelser kan forveksles med oppmerksomhetsvansker eller atferdsvansker. Det er lett å tenke at barnet eller eleven ikke følger med, ikke lytter eller er lat. Dersom eleven har uoppdagete språkforstyrrelser, går de glipp av svært mye undervisning, da skolens opplegg stort sett baserer seg på språk. Språkforstyrrelser opptrer ofte sammen med dysleksi, og elever med et slikt sammensatt vanskebilde vil også ha store problemer med lesing og skriving. Samlet sett strever elever med språkvansker ofte med skolefaglige prestasjoner.

    Sosialt samspill er også ofte vanskelig for barn og elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser. De kan streve med å delta i en samtale med jevnaldrende, og de er mer utsatt for mobbing. Språkforstyrrelser øker sårbarheten for psykiske vansker, dersom de ikke blir oppdaget.

    Støtte hjelper

    Språk er kjernen i all kommunikasjon. Når man strever med språk kan det føre til vansker på skolen, i sosiale settinger og i fremtidig yrkesliv. Derfor er det viktig å oppdage og identifisere barn med språkvansker så tidlig som mulig. Da kan de få tilpassede tiltak og støtte, som vil kunne hjelpe dem med å lære og utvikle seg. Spesialpedagogiske tiltak kan hjelpe barn og elever med språkforstyrrelser til å få forståelse for egne styrker og vansker, samt finne gode strategier til å mestre utfordrende situasjoner. Lærere kan støtte elever med språkforstyrrelser ved å tilpasse sin undervisning, og sette inn tiltak i klasserommet. Lærerens forståelse av vanskene har stor betydning for tilretteleggingen for disse elevene. Personer med utviklingsmessige språkforstyrrelser vil også kunne ha behov for tilrettelegging i læretiden, og på arbeidsplassen.

    Har du en elev i klassen du tror kan ha språkforstyrrelser eller som du er bekymret for? Vit at din støtte og tilrettelegging kan fremme utvikling og læring.

    Ønsker du å snakke med en rådgiver om hva du og lærerne på skolen din kan gjøre for elever med språkforstyrrelser, ta gjerne kontakt med Spør oss i Statped, her treffer du en spesialpedagog som du kan drøfte saker med anonymt. 

  • Utviklingsmessige språkforstyrrelser er medfødt og de opptrer tidlig i utviklingen, uten at man finner er klar årsak til vanskene.

    Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) kan opptre samtidig med andre typer vansker 

    • lese- og skrivevansker
    • språklydsvansker
    • vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon
    • atferdsvansker 
    • emosjonelle vansker

    Ikke-verbale vansker kan også sameksistere med DLD, så lenge det ikke er snakk om store vansker (utviklingshemning). Ved klare biomedisinske diagnoser eller syndromer vil språkforstyrrelsene ses i sammenheng med disse.

    I tillegg kan personer med utviklingsmessige språkforstyrrelser ha vansker med verbal læring og hukommelse.  Vanskene kan oppstå i ulik grad og omfang. Konsekvenser av vedvarende språkforstyrrelser er risiko for lavere akademisk oppnåelse og vansker i utdanning og yrke, samt svakere sosiale relasjoner. Tiltak er derfor viktig for den enkelte, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

    Viktig å avdekke 

    Språkvansker kan få store konsekvenser for skolegang, utdanning, arbeid og sosialt liv. Det er derfor svært viktig å avdekke vanskene tidlig i barnehagealder og sette i verk tiltak som fremmer god språkutvikling.

    Elever med språkvansker trenger særlig tilrettelegging i skolen, både for å bedre sine språklige ferdigheter og for å kunne kompensere for vanskene i faginnlæringa.

    Språkområder 

    Barn, unge og voksne med utviklingsmessige språkforstyrrelser har vansker med følgende språkområder. Grad av vansker kan være svært individuelt og krever grundig kartlegging.

    Ordforråd og ordgjenkalling (semantikk) 

    Barn, unge og voksne med semantiske vansker kan ha et redusert og/ eller lite nyansert ordforråd. Både forståelse av ord (dybde) og antall ord (bredde) i ordforrådet kan rammes. De kan også ha ordletingsvansker, fordi ordene ikke er presist lagret i det mentale leksikon. Da blir ordene vanskeligere å hente frem. Vanskene kan derfor berøre evne til å både forstå og produsere ord. 

    Grammatikk (morfologi og syntaks) 

    Barn, unge og voksne med grammatiske vansker strever med å gjøre seg nytte av grammatikken i språket, både når det gjelder språkforståelse og språkproduksjon. De kan ha vansker med ordbøyning og orddanning (morfologi) og setningsoppbygging (syntaks).

    Hvilke grammatiske utfordringer personer har ser ut til å variere avhengig av språk. Foreløpige resultater fra en norsk studie viser at setninger som avviker fra den vanligste grammatiske strukturen i norsk (subjekt - verbal - objekt) ofte byr på utfordringer. Grammatiske vansker påvirker derfor evnen til å forstå og uttrykke komplekse budskap, og setter grenser for hvor smidig og effektiv kommunikasjonen blir. 
     
    Grammatiske ferdigheter påvirker også lese- og skriveinnlæringen, både når det gjelder ordavkoding, leseforståelse og staving.  

    Pragmatikk og samtaleferdigheter 

    Barn, unge og voksne med pragmatiske vansker vil ha problemer med å forstå og benytte verbalt og/ eller non-verbalt språk som kroppsspråk, mimikk og gester på en riktig måte i sosiale sammenhenger. Samtaleferdighetene berøres derfor. Ved pragmatiske vansker kan også narrative ferdigheter berøres, som gjør det vanskeligere å forstå eller å formidle struktur i en historie.

    Fonologi  

    Barn, unge og voksne med fonologiske vansker har vansker med å oppfatte, organisere og bruke språklyder. Hos noen fører disse vanskene til uttalefeil som gjør talen vanskelig å forstå. Fonologiske uttalevansker er en av flere typer uttalevansker, og med tanke på tiltak er det svært viktig å skille disse vanskene fra andre typer språklydsvansker.  Uttalefeil er vanlig i tidlig taleutvikling, men dersom feilmønstrene vedvarer eller dersom barnet har mange eller avvikende feil, kan talen bli svært vanskelig å forstå. Fonologiske vansker er også en av årsakene til lese- og skrivevansker. 

    Verbal læring og hukommelse 

    Barn, unge og voksne med vansker knyttet til verbal læring og hukommelse strever med å holde sekvenser med lyder eller ord i det verbale korttidsminnet. Dette gjør at de ofte trenger mer tid til å lære assosiasjoner mellom ord og mening eller å lære lyder og ord i riktig rekkefølge. Strukturen i språket påvirkes blant annet, og dette kan være spesielt merkbart i språkproduksjonen. Det er samtidig viktig å understreke at språkforståelsen berøres ved vansker med verbal læring og hukommelse. 

    Er du bekymret for en elev som har vansker for å formidle og forstå språk, ta kontakt med din lokale PP-tjeneste, eller oss i Statped via Spør oss tjenesten. Det er viktig å kartlegge elevens vanske for å finne gode tiltak.
  • Disse tiltakene er anbefalt benyttet av lærere, spesialpedagoger, foreldre og andre som omgås eller samtaler med personer med språkvansker. Tiltakene vil kunne ha effekt for barn, unge og voksne med språkvansker ved at de indirekte avhjelper språkvanskene, ved blant annet å støtte underliggende evner og ferdigheter som er språkrelevante.

    Tid og tempo  

    Barn med språkforstyrrelser kan ha behov for ekstra tid til å ta imot, bearbeide og gi respons ved språklig aktivitet. Det er for eksempel viktig å ha et tilpasset taletempo i samtaler med barn, unge og voksne med språkvansker, nettopp for å gi de nok tid til å prosessere språket.  

    God lytting  

    Gode lytteforhold uten mye bakgrunnsstøy og auditive forstyrrelser gir gode utgangspunkt for språklæring.  

    Struktur   

    Barn med språkvansker vil profitere på at man har en tydelig og ryddig struktur i samtaler og ved annen språklig aktivitet. Da blir det lettere å ta felles fokus og rette oppmerksomheten sin mot språket.  

    Visuell støtte  

    Bruk av tankekart, bilder, tegn, symboler og konkretisering støtter generelt sett den verbale funksjonen. Det er viktig å tilpasse visuell støtte etter synsmessige forutsetninger, noen har for eksempel behov for tydeligere kontraster eller økt størrelse på bildemateriell. Ved lese-skriveinnlæring skal man være forsiktig med bruk av symboler utenom selve grafemene (skrifttegnene), da elevene først og fremst skal knytte grafem til fonem (språklyd) for å bli gode fonologiske lesere (avkodere). Forskning har vist at utstrakt bruk av symboler kan forstyrre denne prosessen.   

    Bruk av tankekart  

    Bruk av tankekart gir visuell støtte til alt læringsarbeid, og kan hjelpe til med å sørge for at ord og begreper blir lagret presist og ryddig i leksikon i hjernen. Dette kan igjen føre til at ord og begreper blir lettere å hente frem igjen, og kan slik lette både forståelse og produksjon av språk. Vi anbefaler derfor bruk av tankekart ved verbale aktiviteter og læringsarbeid. Her er eksempel på hvordan man kan bruke analoge og digitale tankekart i arbeid med barn med språkvansker.  

    Tilpasset kompleksitet i språket  

    Lengre setninger og mer komplekst språk gjør det vanskeligere å prosessere språket. Vi anbefaler derfor å tilpasse språket til mottaker med tanke på lengde av setninger og kompleksitet.  

    Lek og sosialt samspill med jevnaldrende  

    Forskning viser at barn utvikler språk i leik og samspill med andre barn og voksne. Både frilek og mer strukturerte former som regelstyrte spill og aktiviteter kan øke språkferdigheter.

    Arbeid med språk i naturlige settinger og/ eller eksplisitt undervisning  

    Alle kan få hjelp til å “utvide” språket sitt ved å lytte til eller se en “god språkmodell” i sine naturlige settinger: En god språkmodell kan for eksempel være “korrekt ekko” og gjenta ytringer på en korrekt måte (uten å korrigere) eller bevisst benevne gjenstander og aktiviteter i dagliglivet og med det hjelpe til med å styre hva man retter oppmerksomheten mot og øke ordforrådet. Dialogisk høgtlesing har vist positiv effekt for barns språkutvikling. Erfaring med språk i ulike kontekster og variasjoner er generelt sett positivt for språkutviklinga. Barn, unge og voksne med språkvansker kan imidlertid i tillegg ha behov for eksplisitt undervisning løsrevet fra de naturlige settingene.

  • Dette er tiltak som anbefales benyttet til barn med språkforstyrrelser av logopeder, spesialpedagoger, lærere eller andre kvalifiserte faggrupper som jobber tett på barnet, ungdommen eller den voksne.

    Tiltakene vil kunne ha direkte effekt på de enkelte vanskeområdene ved blant annet utviklingsmessige språkforstyrrelser. Vanskene kan ramme både forståelse og produksjon av språk, og ved gjennomføring av tiltakene er det derfor viktig å prioritere tiltak ut fra kartlegging og tilpasse tiltakene ut fra den enkeltes behov. Tiltakene vil da kunne ha effekt på både produksjon og forståelse innenfor de enkelte vanskeområdene. Tiltakene anbefales utført systematisk og med en viss intensitet og varighet for å ha best effekt på språkvanskene. For eksempel ved 3 økter i uka over en 4-8 ukers periode. Lengden på øktene kan varieres etter barnas alder og utholdenhet.  

    Grammatikk - morfologi og syntaks

    Barn, unge og voksne med grammatiske vansker vil ha vansker med hvordan ord dannes og settes sammen til setninger. Både å forstå og produsere språk kan være vanskelig. Flere internasjonale studier viser effekt av eksplisitt undervisning i grammatikk for barn med språkvansker.

    Semantikk

    Barn, unge og voksne med semantiske vansker kan ha et redusert og/eller lite nyansert ordforråd, eller de kan ha ordletingsvansker fordi ordene ikke er presist lagret i det mentale leksikon i hjernen. Da blir ordene vanskeligere å hente frem. Både bredden og dybden i ordforrådet kan være rammet, og vanskene kan berøre både evne til å forstå og/eller å produsere ord. Man kan arbeide med ord ved aktiviteter og historier som inneholder utvalgte ord, og det er en fordel å møte ordene i ulike kontekster og variasjoner. Man bør velge ord som er ukjent for barna, som representerer akademiske ord som er lavfrekvent i dagligtalen, men ordene bør være relevante for den det gjelder ut fra alder og kontekst. Ord som er viktig for senere læring og for å forstå nettverk av ord er også sentralt. Ord med flere betydninger kan være fint å fokusere på. Det kan være et tips å fokusere på ordenes form, innhold og bruk. Ordkunnskap vil kunne ha språklig overføringsverdi; den kan øke språkforståelse, kommunikasjon, deltakelse i lek, leseforståelse og generell læring i skolen og er derfor et viktig innsatsområde. 

    Pragmatikk og samtaleferdigheter 

    Barn, unge og voksne med pragmatiske vansker vil ha problemer med å forstå og benytte verbalt og/ eller non-verbalt språk på en riktig måte i sosiale sammenhenger, for eksempel i samtaler. De kan derfor ha behov for eksplisitt å bli forklart hvordan de kan forstå for eksempel kroppsspråk og mimikk, metaforer og ironi i ulike sosiale kontekster, og hvordan de kan utvikle sine samtaleferdigheter som for eksempel det å ta initiativ til å holde seg til tema i en samtale eller å avslutte samtaler på en god måte. Barn med språkforstyrrelser kan også ha problemer med narrative ferdigheter, å forstå eller formidle struktur i en historie.  Narrative ferdigheter i 3-4 års alder kan predikere senere språkferdigheter i barnehagealder og opp mot skolestart, og er viktig for å utvikle god leseforståelse. Bruk av “Sosiale historier” og/eller “Historiesnor" har vist positiv effekt på pragmatiske språkferdigheter.  

    Verbal læring og hukommelse 

    Barn, unge og voksne med vansker knyttet til verbal læring og hukommelse vil ha vansker med å holde sekvenser med lyder eller ord i det verbale korttidsminnet, lære assosiasjoner mellom ord og mening eller å lære lyder, ord og nonord i riktig rekkefølge. Struktursiden ved språket kan bli påvirket av slike vansker, og sameksisterende eksekutive vansker er ikke uvanlig, for eksempel som ved ADHD. Det er heller ikke uvanlig med sameksisterende tempovansker. Fonologiske vansker kan også være et vanskeområde som oppstår sammen med vansker med verbal læring og hukommelse. Dette kan igjen føre til lese-skrivevansker og/ eller språklydsvansker. Tiltak knyttet til verbal læring og hukommelse må ses i sammenheng med tiltak for et godt språkmiljø og spesifikke tiltak knyttet til enkelte av de andre vanskeområdene.

    Fonologi 

    Barn unge og voksne med fonologiske vansker vil streve med å benytte språklydene i språket vårt. Fonologiske vansker kan vise seg som fonologiske talevansker eller språklydsvansker eller de kan føre til lese-skrivevansker eller dysleksi.

  • Når vi mistenker at noen har språkforstyrrelser, er god kartlegging en forutsetning for å få oversikt over hvilken type vanske det er snakk om, grad og omfang. 

    Å kartlegge språkforstyrrelser vil si å kartlegge språkområdene semantikk, grammatikk, pragmatikk og samtaleferdigheter, fonologi og verbal læring og hukommelse. Målet er å skaffe oversikt over både språkforståelse og språkproduksjon. Grundig kartlegging av språklige utfordringer og eventuelt sameksisterende vansker er helt nødvendig for å finne effektive tiltak og kunne tilrettelegge til barnets beste.

    Kartleggingsprosessen kan bestå av observasjon av personen i sitt miljø og samtaler med personen selv, foreldre eller foresatte og fagpersoner. En viktig del av kartleggingsprosessen er bruk av standardiserte skjema eller tester som bygger på anerkjent teori, og som er prøvd ut på mange barn med samme resultat (normert). Dynamisk kartlegging kan også gi nyttig informasjon om hvor mye personen mestrer på egenhånd, sammenlignet med når personen får hjelp og støtte.

    Oversikt over språkkartleggingsverktøy

    Førskolealder

    • BPVS
    • TROG-2
    • CELF-4
    • Språk 5-6
    • TRAS
    • NRDLS (Nye Reynell)
    • Nya SIT

    Spørreskjema:

    • ASQ
    • CDI
    • CCC-2
    • Pragmatisk profil (CELF-4)

    Skolealder

    Spørreskjema:

    Ungdom og voksne

    • BPVS
    • TROG-2
    • CELF-4
    • Språk 6-16

    Spørreskjema:

  • Uttalevansker kan være et barns primære vanske, men også opptre som en del av en større språkvanske.

    Barn som strever med språktilegnelsen kan streve med ulike sider av språket. Dersom de strever med å produsere/uttale språklyder blir de ofte oppdaget tidlig fordi det er hørbart. Det gjør at disse vanskene er enkle å avdekke, men det betyr ikke nødvendigvis at barnet har en utviklingsmessig språkforstyrrelse. Det er viktig å skille mellom språk og uttale når man skal identifisere språkvanskene: Det har konsekvenser for valg av tiltak.

    Forstyrrelse knyttet til språklyder vil si at barnet har vansker med å uttale ord slik som det er forventet utfra alder. Det er mange årsaker til at et barn kan ha vansker med uttale. Det kreves kartlegging for å finne ut om barnets vanske dreier seg om en uttalevanske eller er en del av en større vanske som rammer flere deler av språket, som for eksempel ordforråd, grammatikk og bruk av språk.

    Barn kan ha vansker med å uttrykke seg på forskjellige måter:

    • De kan ha vansker med uttale (for eksempel si tatt for katt)
    • De kan bruke feil ord på feil sted (for eksempel si kamel når de ser en sebra)
    • De kan ha vansker med å finne ord (bruke lang tid på å komme på riktig ord)
    • De kan ha vansker med å bygge riktige setninger (for eksempel I går jeg fikk is)
    • De kan ha vansker med bruk av språk sammen med andre (kan ha vansker med å starte en samtale eller følge med i en samtale når temaet endres)

    I motsetning til uttalevanskene, som er hørbare, kan språkforstyrrelser være skjult. Noen barn tilegner seg et godt hverdagsspråk og har en god uttale, slik at man ikke legger merke til noe spesielt når man snakker med dem. De kan likevel ha vansker med å henge med på skolen ettersom undervisningen i skolen benytter et avansertspråk. På en annen side kan et barn som har uttalevansker, men ikke språkforstyrrelser, ha et rikt ordforråd og god språkforståelse. Det kan med andre ord være lett å både overvurdere og undervurdere et barns språkferdigheter kun basert på uttale.

    Er du bekymret for en elev som har vansker for å formidle og forstå språk, ta kontakt med din lokale PP-tjeneste, eller oss i Statped via Spør oss tjenesten. Det er viktig å kartlegge elevens vanske for å finne gode tiltak.

  • Det er viktig å gi støtte til elever med språkforstyrrelser med en gang man oppdager at de strever med språket. Individuell hjelp tilpasset den enkelte elevs vanskebilde vil alltid være viktig. 

    Lærere kan også gjøre mye tilrettelegging i klasserommet som vil være gunstig for å støtte elever med språkforstyrrelser, og som også vil kunne være nyttig for alle elever. Elever med språkforstyrrelser har behov for systematisk tilrettelegging for å kunne tilegne seg kunnskap og begreper, og for å klare seg på skolen. Alle barn vil ha nytte av å arbeide med språklige aktiviteter og begrepslæring i klasserommet.

    7 ting du som lærer kan gjøre i klasserommet

    1. Gi visuell støtte: Bruk bilder, praktiske eksempler, filmsnutter, ordbilder, farger, symbolsystemer, tankekart og illustrasjoner for å støtte elevenes forståelse av fagstoffet, samt begrepslæring. Elever med språkforstyrrelser har behov for å bruke både syn, hørsel og leseferdigheter for å lære nye begreper. Visuell støtte bidrar til en økt forståelse for det som gjennomgås i klasserommet

    2.  Aktivere forforståelsen: Hjelp elevene med å finne frem bakgrunnskunnskapene de har om tema som gjennomgås i klasserommet. Dette vil øke forståelsen og gi elevene «mentale knagger» til å henge nytt lærestoff på. Vær bevisst hvilke forkunnskaper som kan være nyttige, for å forstå mest mulig av lærestoffet som blir presentert. VØL-skjema kan være en praktisk måte å aktivere forkunnskapene.

    3. Repetisjoner: Mange repetisjoner er nødvendig for at elever med språkforstyrrelser skal tilegne seg lærestoff (som begreper og språklige uttrykk) på en sikker og grundig måte. Repetisjonene kan med fordel gjøres på ulike måter og involvere flere sanser.

    4. Struktur og forutsigbarhet: Elever med språkforstyrrelser profitterer på struktur og forutsigbarhet i skoledagen. Du kan hjelpe dem med dette ved å for eksempel ha en tydelig innledning til hver time, der du forteller hva som skal skje i løpet av økten, og hva som kommer etterpå. Visuelle dagsplaner med fag og pauser i riktig rekkefølge, på et synlig sted i klasserommet, vil kunne være gunstig for alle elevene.

      OBS: Elever som ikke kan lese må ha en dagsplan med bilder som representerer dagens hendelser. Les mer om struktur og forutsigbarhet her.

    5. Bruke god tid: Det er viktig å ta seg god tid til å forklare for elever med språkforstyrrelser. De har gjerne behov for at man snakker i et langsommere, men fortsatt naturlig tempo. Ta deg tid til å sjekke om elevene har forstått det som er blitt forklart, ved å stille oppfølgingsspørsmål og snakke med dem. Elevene med språkforstyrrelser kan også ha behov for å bruke lenger tid på å avgi sine egne svar på både muntlige og skriftlige oppgaver. Gi dem den tiden de trenger på å svare.

    6. Tilpasse språknivå: Det er viktig å være bevisst på hvilket språklig nivå man legger seg på når man snakker med elever med språkforstyrrelser. Språket bør være enkelt, men ikke barnslig, og tilpasset elevens alder. Tenk minste felles multiplum: Hvor enkelt kan jeg forklare noe, uten å miste essensen av det jeg vil si?
    7. Bruk gode og mange eksempler: Begreper dannes over tid, og ordene får sin endelige mening ut fra den konteksten de brukes i. Jo flere og mer varierte eksempler man bruker, jo bedre blir elevenes forståelse av ordet. Visuell støtte er allerede nevnt, men noen begrep kan også presenteres på en praktisk måte. Det er viktig å utdype begrepenes mening ved å demonstrere eksempler på bruk av ordet.
  • Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne strever med språk uten at man kjenner grunnen til dette. Barn med språkforstyrrelser strever med å forstå hva som blir sagt, og med å uttrykke sine ideer og følelser. Utviklingsmessige språkforstyrrelser ble tidligere kalt spesifikke språkvansker. DLD er en usynlig vanske som kan forveksles med oppmerksomhetsvansker eller atferdsvansker. Elever med DLD vil ofte streve med skolefaglige prestasjoner og sosialt samspill. Tilpassede tiltak og støtte vil kunne hjelpe personer med DLD å mestre skolehverdagen, sosiale settinger og et fremtidig yrkesliv.

    1. For mange elever med språkforstyrrelser vil vanskene kunne komme til syne gjennom leseferdighetene. Barn og unge med språkforstyrrelser har problemer med å forstå språk og med å utrykke tanker og ideer – både i muntlig og i skriftlig språk. Les mer om det her.

    2. Det er tett forbindelse mellom dysleksi og språkvansker. Elever som har språkforstyrrelser, vil også ofte oppfylle kriteriene for dysleksi. L

    3. Å lese handler enkelt sett om to ting: Å kunne avkode (den tekniske siden ved lesing) og samtidig forstå det man leser. Å avkode krever blant annet fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap. Å forstå hva man leser krever forståelse for muntlig språk. Her er ordkunnskap og grammatisk forståelse særlig viktig. Elever med språkforstyrrelser kan ha vansker med både avkoding og språkforståelse. 

    4. Selv om en elev leser høyt uten feil, er det ikke sikkert at hen får med seg innholdet i teksten. Elever med språkforstyrrelser kan mestre den tekniske siden ved lesingen og lese med god flyt, selv om de ikke forstår det de leser.

    5. Elever som har vansker med å forstå hva andre sier til dem vil også ha vansker med å forstå hva de leser. Elever med språkforstyrrelser kan ha et mer begrenset eller et mindre nyansert ordforråd og en svakere forståelse for ord. De kan også ha vansker med grammatikken i språket, det vil si hvordan vi hvordan vi setter sammen og bøyer ord (morfologi) og hvordan vi setter ord sammen til setninger (syntaks). Et svakt ordforråd og en svak grammatikkforståelse vil gjøre det vanskelig å forstå innholdet i en tekst.

    6. Når man skal lese sammenhengende tekst må man i tillegg til å forstå ord og setningers betydning, kunne trekke slutninger om sammenhengen mellom setningene. Dette kan elever med språkforstyrrelser ha vansker med, og det kan gjøre det utfordrende å forstå innholdet i en tekst selv om eleven forstår mange av enkeltordene isolert sett.

    7. Hos yngre elever som er tidlig i leseutviklingen viser språkforstyrrelser seg gjerne ved at de strever med å «knekke lesekoden»: Blant annet det å tilegne seg bokstaver og å huske hvilken språklyd som hører til hvilken bokstav.

    8. Hos eldre elever er det vansker med å forstå innholdet som i særlig grad kan påvirke lesingen. Kravene til tekstforståelse øker med alder, og det blir mer synlig at eleven har et mindre, eller mindre presist, ordforråd og svakere grammatikkunnskap enn jevnaldrende. Dette kan påvirke leseflyt, men vil i særdeleshet gjøre at elevene sliter med å forstå det de leser.

    9. Vær oppmerksom på elever som skårer lavt på leseprøver: det kan være en språkforstyrrelse som ligger bak. Det er heller ikke uvanlig at en elev har utfordringer med både avkoding og forståelse i leseprosessen. Dermed er det som oftest behov for en bredere språkutredning av elever somt strever med lesing.

    10. Språkforstyrrelser kan lett misforstås som, eller føre til, andre vansker. Riktig støtte kan minske risikoen for at det fører til alvorlige lese- og skrivevansker eller fagvansker, samt sosiale-, emosjonelle og atferdsmessige vansker.

     

  • Å ha problemer med å snakke og/eller forstå språk kan føre til mange misforståelser inne i klasserommet. Faglig sett byr dette på en del utfordringer. Men, språk er også redskapet i lek, aktiviteter og samtaler, noe vi er avhengig av på alle livets arenaer. Språkforstyrrelsene slutter ikke når eleven går ut av klasserommet.

    Elever som ikke mestrer språket like godt som sine jevnaldrende, får andre sosiale erfaringer enn de elevene som har et godt utviklet språk. Det kan påvirke evnen til å etablere vennskap og nye relasjoner. Dette gjelder ofte gjennom hele barnets utvikling, men det er ofte først når kravene i lek og samtaler øker, at problemet kommer til syne.


    Vi vet at elever med språkvansker er i en risiko for å utvikle tilleggsvansker. Det vil som regel si sosiale vansker, emosjonelle vansker (som tristhet og engstelse) og atferdsmessige vansker. Dette forklares ofte ved at elever med språkforstyrrelser opplever å komme til kort både faglig og sosialt, at de misforstår og må bruke mye krefter på å forstå hva som skjer og hva som forventes. Mange kan bli svært frustrert. Videre kan det være vanskelig å sette ord på det som er vanskelig, siden språket også er det vi bruker når vi ønsker å løse opp i dette.

    Her er eksempler på en del situasjoner vi vet kan være vanskelig for elever med språkforstyrrelser

    • Komme inn i leken eller i samtaler
    • Å være med videre når leken og reglene endrer seg
    • Å komme ut av og løse opp i konflikter eller misforståelser
    • Å henge med i humor, ironi eller sjargong
    • Å etablere vennskap

    Når barna er små, forsøker vi å hjelpe dem med dette. Etter hvert som de blir elever på skolen, kan man jobbe og øve på denne type situasjoner. Når de blir ungdommer, kan vi ha fokus på gode strategier for å håndtere dette på egenhånd. Som med andre områder elever kan streve på, bør man rette samme oppmerksomhet og arbeid inn mot de sosiale og emosjonelle konsekvensene av å ha språkforstyrrelser. Dette kan ha positiv innvirkning på elevens psykiske helse og opplevde livskvalitet.

    Her er 10 ting du kan gjøre med tanke på psykisk helse hvis du har elever med språkforstyrrelser i klassen din

    • Se eleven og spør hvordan hen har det. Sett av tid til å ta imot svaret
    • Forsøk å øke elevens tro på egen mestring ved å gi oppgaver som er innenfor rammene av hva hen kan få til
    • Sett ord på språkvanskene, hvis det er naturlig; hva det er, men også hva det ikke er
    • Bevisst løfte frem gode sider, styrker og interesser
    • Gi håp: Dette tror jeg du kan få til. Vi finner ut av det sammen. Ikke gi deg.
    • Jobb med sosiale ferdigheter og språk sammen (det går an å øve eksplisitt på det som ikke kommer helt naturlig. Hva har nettopp denne eleven mest bruk for?)
    • Åpenhet rundt språkforstyrrelser og dempe stress (vurderes i hvert enkelt tilfelle)
    • Vær nøye med gruppesammensetning ved mindre grupper
    • Det bør være en person på skolen eleven har en trygg relasjon til, som hen kan gå til ved behov (gjerne lærer eller helsesykepleier, men relasjonen er det viktigste)
    • Sørg for å ha jevnlig dialog med foreldrene, for å fange opp det som ikke kommer til.
  • I klasserommet kan det være vanskelig å forstå hvorfor en elev som har gode forutsetninger for læring, viser mye uro, har vansker med å konsentrere seg og ikke følger instruksjonene du som lærer gir. Når elevens atferd utvikler seg til et mønster av oppmerksomhetsvansker, øker ofte lærerens bekymring.

    Det er lett å tenke at oppmerksomhetsvansker er det samme som ADHD, men det kan også være helt andre forklaringer på at barnet er uoppmerksomt. Over tid, kan uoppmerksomhet påvirke og forsinke språktilegnelsen. Og har eleven en vanske med å forstå talespråket rundt seg, kan uro og uoppmerksomhet utvikle seg som en følge av en språkforstyrrelse.     

    I senere år er det konstatert at utviklingsmessige språkforstyrrelser kan eksistere sammen med nevrobiologiske tilstander, som ADHD.

    Folkehelseinstituttet opererer med at 25 % av barn med ADHD, også har språkforstyrrelse (2016). Sameksistensen kan påvirke både hvordan vansken opptrer og respons på tiltak, men det er uklart hvilken relasjon det er mellom språkforstyrrelsen og oppmerksomhetsvansken. For læreren i klasserommet kan det derfor være vanskelig å skille vanskene, og skjønne hva som skyldes hva.

    Når elever med oppmerksomhetsvansker og språkforstyrrelser kartlegges, ser man overlapp av både symptomer og underliggende vansker; som svake minnefunksjoner, sakte prosessering, redusert evne til å organisere seg selv, og evne til å være oppmerksom over tid. Fordi både språk og oppmerksomhet er rammet, kan denne elevgruppen ha mange fellestrekk, men på samme tid være vanskelig å tilrettelegge for i klasserommet.

    Her er 10 punkter med tips om tilrettelegging og støtte i klasserommet

    • Tydelig struktur og faste rutiner
    • Visuell støtte som hjelp til fokus, hukommelse, forståelse, kategorisering og lagring av ord og begreper
    • Arbeide med forforståelse for å få tilgang til langtidshukommelsen
    • I arbeid med tekst må lærer alltid forsikre seg om at eleven har forstått innholdet.
    • Fokus på læringsstrategier; lag gjerne oppskrifter på oppgaveløsing
    • IKT som kompensering for språk og oppmerksomhet
    • Tilpasse oppgaver med hensyn til omfang, vanskegrad og lengde på arbeidsøkter
    • Toleransevinduet (Nordanger, Dag Ø., 2014)
      • Mange sårbare barn blir fortere overveldet og stresset enn andre, og havner ofte utenfor sitt toleransevindu.
      • Redusér stress ved å snakke om/ visualiere “hvor lenge, hvor, med hvem, hva skal vi gjøre etc. (de sju H’er)
      • Eleven trenger å oppleve at den voksne ser hans behov

    Relasjonsbygging. Anerkjenn elevens følelser, vis varme og respekt, snakk med eleven i positive situasjoner, vis at det betyr noe for deg som lærer når eleven mestrer og gjør fremgang.

    Husk at mestring = motivasjon

  • Flerspråklige barn/elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser viser vansker på alle sine språk. Dersom et barn eller en elev bare har vansker på ett av sine språk, har hen ikke utviklingsmessige språkforstyrrelser. Forekomsten av språkvansker regnes å ligge på mellom 3 og 7 %, og ingenting tyder på at forekomsten er høyere for flerspråklige barn.  

    Flerspråklighet skaper ikke utviklingsmessige språkforstyrrelser. Familier som har et annet språk enn norsk som sitt hjemmespråk bør derfor fortsette å bruke sitt språk, selv om de har et barn med språkforstyrrelser. Det viktigste er at foreldrene bruker det språket som de føler seg mest komfortable med og mestrer best, slik at barnet får mange og gode språklige samspillserfaringer hjemme.

    Flerspråklige med språkforstyrrelser gjør feil i alle sine språk, men feilene de gjør vil være ulike for hvert av språkene. Det er derfor viktig å vurdere ferdighetene på både førstespråket og også på andrespråket.Her er det viktig å understreke at man ikke kan bruke normer fra tester som er utviklet og normert for enspråklige barn når man tester flerspråklige barns andrespråk.

    Hovedforskjellen mellom flerspråklige barn med og uten språkvansker er at barna med språkvansker gjør flere feil, og bruker lengre tid på å lære språk.  Det innebærer at barn/elever som har svake norskferdigheter på grunn av lite erfaring med norsk, sannsynligvis ikke har utviklingsmessige språkvansker. Flerspråklige barn/elever med språkforstyrrelser gjør mange av de samme feilene på andrespråket som flerspråklige barn som ikke har språkforstyrrelser. Det kan gjøre det utfordrende å avgjøre om et barn/elev har språkforstyrrelser eller bare har lite erfaring med andrespråket, spesielt dersom de er tidlig i andrespråksutviklingen.

    Språklig læring er avhengig av gode språklige erfaringer. Derfor er det viktig å vite noe om barnets erfaringer med språk (både på første- og på andrespråket), dersom man mistenker at et flerspråklige barn har utviklingsmessige språkforstyrrelser.

    3 viktige punkter om flerspråklighet og språkforstyrrelser:

    • Flerspråklighet skaper ikke utviklingsmessige språkforstyrrelser.
    • Flerspråklige barn har vansker på alle sine språk.
    • Foreldrene til flerspråklige barn bør bruke det språket som de mestrer best sammen med sine barn.

    Les mer om flerspråklighet her eller ta kontakt med PPT eller Statpeds Spør oss-tjeneste.

  • Når elever kommer over i videregående skole øker de språklige kravene. Både kompleksiteten i fagspråket og språket eleven må mestre for sosial samhandling mellom jevnaldrende øker. Elever med språkvansker bør ivaretas spesielt i videregående skole, for å forhindre frafall.

    Begrepsavklaring

    Nyere forsking og klinisk erfaring viser at dagens forståelse og definisjon av spesifikke språkvansker, har vært for snever. Dette har ført til at mange barn ikke har fått tilpasset hjelp. Spesifikke språkvansker har derfor blitt erstattet med begrepet Developmental Language Disorder (DLD) i engelskspråklige land. Begrepet og innholdet reflekterer bedre vanskene barna har. I Norge er begrepet fortsatt under avklaring, og frem til endelig resultat foreligger benytter vi begrepet språkvansker.

    Tilrettelegging på videregående skole

    For elever med språkvansker kan det være nyttig med mange av de samme hjelpemidlene som for elever med lese- og skrivevansker. De vil profittere på undervisning i begreper, læringsstrategier og bruk av kompenserende hjelpemidler. Visuell støtte er nyttig for elever med språkvansker. Skolen har ansvar for å lære elevene å bruke teknologiske læringsressurser, og følge opp bruken av disse.

    Oppmerksomhetsvansker

    Ungdommer med språkvansker strever ofte med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner med krav til språk. Oppmerksomhetsvansker kan derfor opptre som konsekvens av språkvanskene. I tillegg er det høyere forekomst av konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker (ADHD, ADD) hos elever med språkvansker. Korte, avgrensede oppgaver med rask tilbakemelding virker ofte motiverende for elever som strever med oppmerksomhet av ulike grunner.

    Lytteforståelse

    Elever med språkvansker strever ofte med lytteforståelse. De bruker mer energi på å forstå og tolke det som blir sagt. Lærere på videregående bør tilpasse undervisningen til denne elevgruppen ved å korte ned bolker med tavleundervisning. Korte oppgaver med klare mål og rask tilbakemelding er nyttig for denne elevgruppen.

    Her er noen råd til hvordan du kan tilpasse undervisningen til elever med språkvansker. Dette er tilpassinger som er nyttig for mange elever.

    • Støtte det muntlige språket med visuelle hjelpemidler og demonstrasjoner.
    • Visuelle hjelpemidler kan for eksempel være bilder, plakater, tabeller, tankekart, tidslinjer og grafer.
    • Gi elevene mer tid til å komme med svar og stille spørsmål. Gjennomsnittlig tid en lærer venter på svar, er 1 sekund, men gi gjerne 3-5 sekunders betenkningstid.
    • Gjøre elevene oppmerksomme på hva de skal høre etter i informasjon, altså nøkkelinfo som de kan bli spurt om.
    • Gi elevene muntlige eller skriftlige sammendrag av informasjonen.
    • Bruke øyekontakt og sørg for å få elevens oppmerksomhet.
    • Avtale at eleven gir et tegn når han/hun ikke har forstått.

    Skriving

    Skriving er ofte vanskelig for elever med språkvansker. De strever med å sette ord på det de kan. Å øve på å skrive tekster er også viktig i videregående skole. Bruk av skriverammer, venn-diagram, modelltekster og VØL-skjema kan gi et bedre grunnlag for å hjelpe elevene med å ordlegge seg skriftlig og få vist det de kan. Øve på å skrive korte tekster med en klar innledning, hoveddel og avslutning er også essensielt for elever som strever med å skrive, fordi kravene til sjanger og kvalitet på teksten øker i videregående opplæring. 

    Ved skriveopplæring, skriftlige arbeider og skriftlige vurderinger er det viktig å bruke et forståelig språk, og arbeide med ord og begreper. Noen konkrete måter å gjøre dette på er:

    • Bruke korte, presise setninger – ett poeng om gangen
    • Forenkle språket, ikke innholdet
    • Bruke et eksplisitt, tydelig og direkte språk
    • Forklare elevene betydningen av ukjente ord
    • Forklare nøkkelord før de brukes
    • Forklare betydningen av instruksjonsord som evaluer, redegjør for osv.
    • Sjekke at språket er entydig og at betydningen stemmer overens med innholdet
    • Forklare figurativt språk i eksplisitte termer. Dette er spesielt viktig i fag der begreper brukes på en annen måte enn i dagligtalen.
    • Bryte opp tekst ved hjelp av tabeller, tekstbokser, overskrifter og uthevede ord
    • Bruke visuell støtte der det er relevant, for eksempel med ikoner eller bilder for nøkkelbegreper, som kan vises fremhever gang de brukes
    • Modellér og/eller gi eksempler på mulige svar

    Tilrettelegging i vurderingssituasjoner

    For elever med språkvansker kan det være vanskelig å uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Derfor er det viktig å tilpasse vurderingssituasjonen til hver enkelt elev. Blant tilretteleggingen som kan være til nytte er:

    • Diktering
    • Videosnutter
    • Kombinert muntlige/skriftlige prøver
    • Bruke bilder som støtte til muntlige eller skriftlige prøver

    Hva kan Statped bidra med?

    Dersom eleven har språkvansker som opptrer sammen med andre typer vansker, som for eksempel alvorlig grad av dysleksi, og strever med å lære seg å lese og skrive i videregående alder, kan Statped tilby veiledning. Søknad til Statped sendes via PPT.