Gïelesturreme evtiedimmesne(DLD)
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD) er en betegnelse vi bruker når barn, elever og voksne har vedvarende vansker med å forstå og/eller uttrykke språk som ikke kan forklares av andre forhold.
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
-
Visuell støtte i barnehagen Barn med DLD kan ha vansker med å oppfatte informasjon som formidles verbalt. Det viktig å tenke på hvordan man kan bruke andre sanser til å kompensere for vanskene.
-
Visuelle dåarjoe skuvlesne Visuell støtte kan være viktig i tilretteleggingen for elever med DLD. Det kan bidra til å skape struktur og forutsigbarhet i hverdagen og til bedre forståelse i undervisningen.
-
Tjïjhtje aelhkie rutijnh klaassetjïehtjelisnie – dåarjoe learoehkidie gïelesturremigujmie Elevar med språkforstyrringar treng tidleg støtte så snart språkvanskar blir oppdaga. For å hjelpe dei best mogleg, er det viktig med individuelt tilpassa hjelp basert på behova til kvar enkelt.
-
Ovmessie såarhts gïeletjoejesturremh Barn med språklydsforstyrrelser er en sammensatt gruppe med ulike typer vansker som har ulike årsaker.

– Vær tydelig når barnet har språkforstyrrelser
– Tydelighet er viktig overfor barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), sier avdelingsleder Kirsten M. Bjerkan.
DLD og flerspråklighet
-
Guktie mubpiengïelem mij evtiedimmesne gïelesturremijstie joekehtidh? Hvorfor opplever vi at noen barn og unge med flerspråklig bakgrunn har så usikre språkferdigheter at det kan forveksles med DLD?
-
Mïsse tjoerh ussjedidh gosse gelliengïeleldh maanah goerehtalledh? Flerspråklige barn og elever har kompetanse på to eller flere språk. Dette får konsekvenser når du skal kartlegge.
Om utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
DLD nevroevtiedimmiesturreme mij ahkedh jïh stoerre tsagkesh gïeline vadta. Vååjnesasse maanabaelien båata, jïh abpe jieledem ryöhkoe. Jis edtja gïeletsagkesh DLD:ine klassifiseeredh, dle
- tjuerieh funksjovnem aarkebiejjien baajnehtidh
- tjuerieh stïeresne årrodh mænngan vïjhten jaepien båeries sjïdteme
- eah leah jeatjah medisijnen jallh nevrologeles tsiehkiej gaavhtan, jallh faatoes gïeleldh skreejrehtimmien gaavhtan årrodh
Daamtaj aerpeles bielie stïeresne. Jis eejhtegh jallh åerpenh tsagkesh gïeline, lohkeminie jallh tjaeleminie utnieh, dle stuerebe vaahra DLD:se. Fåantoeh noereme, jïh ij gaajhkem daejrieh. Ovrehte 7,5 prosenth årroejijstie DLD:m utnieh.
DLD:m utnedh ij sïjhth jiehtedh vuelebe ij-gïeleldh maehtelesvoeth åtna, men tsagkesi gaavhtan maahta læjhkan haestemh utnedh skuvlesne jïh aarkebiejjien.
DLD maahta joekehtslaakan vååjnesasse båetedh joekehts indivijdi luvnie. Tsagkesh aaj jorkesieh tïjje doekoe, gosse maana jallh dïhte noere geervebe sjædta jïh krïevenassh gïeleldh maehtelesvoetide stuerebe sjidtieh. Gosse almetje tsagkesh åtna åssjaldahkh jïh domtesh buektedh, dle maahta vuesiehtimmien gaavhtan daam vuejnedh:
Tsagkesh guarkedh (reseptijve tsagkesh)
- Learohke bïevnesh jïh bïhkedassh båajhtoehlaakan guarka
- Learohke tjabra meatan fulkedh soptsestalleminie jïh digkiedimmine
- Vååjnoe goh learohke ij leah tsåatskeles jallh ij maehtieh fokusem mïsse akt steeredh
- Gellieh dïejvesh mejtie ij learohke guarkah, aaj mænngan dejtie buerkiestamme
- Learohke maahta njoelkedassigujmie tjabredh stååkedimmine jallh spïeline, dan gaavhtan gïeleldh krïevije
- Learohke jïjnjem visuelle dåarjoem daarpesje jis edtja maehtedh meatan fulkedh ööhpehtimmesne
- Maahta vååjnedh goh learohke jïjnjem åajaldahta (juktie ij guarkeme)
- Learohke maahta gyhtjelassh gellien aejkien gihtjedh, jalhts vaestiedassem åådtjeme
- Learohke maahta sjaevehts årrodh jïh antanadtedh
- Learohke guhkiem gïehtele gosse edtja vaestiedidh
Tsagkesh åtna åssjaldahkh jïh domtesh buektedh (ekspressijve tsagkesh):
- Åenehks jïh aelhkie raajesh nuhtjie
- Dan lea gaertjiedamme baakoeveahka
- Daamtaj tjöödtjehte baakoej mietie ohtsede (daamtaj jeahta « dïhte aate» jallh plearoeh)
- Tsagkesh åtna buerkiestidh maam meala jïh argumenteeredh
- Tsagkesh åtna njaalmeldh soptsesem hijven struktuvrine darjodh
- Tsagkesh åtna soptsesh jïh teeksth darjodh
- Maahta soptsestallemijstie jïh digkiedimmijste antanadtedh, passijve sjædta
- Tsagkesh åtna meatan årrodh rållastååkedimmesne jallh jeatjah stååkedimmesne mij jïjnjem gïelem kreava
PPD maahta gïeletsagkesidie goerehtalledh jïh pedagogeles funksjovnebuerkiestimmiem darjodh. Dagkeres buerkiestimmie nuekie juktie vuarjasjidh mejtie daerpies sjïehteladteminie.
Ööhpehtimmielaaken mietie, dle maanan daerpiesvoeth, jïh eah diagnovsh, mah muenieh mejtie reaktam åtna sjïerepedagogeles råajvarimmide maanagïertesne jïh skuvlesne. Jis DLD:m jallh jeatjah nevroevtiedimmiesturremh sovmehte, dle sjïerehealsoedïenesje (MNP jallh maanahabiliteringe) mij maahta medisijnen diagnovsem vedtedh.
DLD daamtaj jeatjah nevroevtiedimmiesturremigujmie ektine, goh vuesiehtimmien gaavhtan dysleksije jïh ADHD. Lissine, dle DLD maahta sosijaale, emosjonelle jïh dåemiedimmieligke haestemh sjugniedidh. Dan gaavhtan vihkeles veelelaakan goerehtalledh mejtie lissietsagkesh gaavna, jïh hijven sjïehteladtemem tjirkedh.
Gïele- jïh gaskesadtemetsagkesh maehtieh aaj jeatjah tsiehkiej gaavhtan årrodh, goh autismespekteresturremh, govlemeteehpemh jallh intellektuelle funksjovnegiehpiedimmie. Gïelesturremh ektiedamme biomedisijnen tsiehkine. Byöroe dagkerh gïeletsagkesh goerehtalledh aaj, jïh byöroe illedahkh våaroemasse bïejedh sjïehteladtemasse jïh råajvarimmide.
DLD:n gaavhtan maahta dovne faageles jïh sosijaale haestemh åadtjodh. Gellie maanah jïh learohkh DLD:ine dååjroeh jeatjebh eah sijjem guarkah, vigkieh sjædta jïh sijjieh sosijaale tsiehkijste antanedtieh. Maahta geerve årrodh voelph åadtjodh jïh dejtie utniehtidh. Aaj ohtje stuerebe vaahra dah emosjonelle tsagkesh åadtjoeh. Hijven sjïehteladteminie, ræhpasvoetine jïh maereles strategijigujmie, dle maehtieh læjhkan hijven jieledekvaliteetem åadtjodh.

Trenger du spesialpedagogisk veiledning?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.


