Barn med artikulatoriske eller fonetiske forstyrrelser greier ikke å produsere enkeltlyder på riktig måte. For eksempel kan s-lyden uttales med tungen mellom tennene (lesping). Typisk for denne gruppen er at lyden alltid produseres feil, både isolert og i ord, og uavhengig av om uttalen er spontan eller imitert. Barna har ikke vansker med å skille lydene, men med motorisk utførelse. Dette innebærer manglende motorisk kontroll eller ferdigheter. Det kan også være at barnet har kopiert et feil uttalemønster som det er vanskelig å avlære.

Det er sjelden spontan bedring, og tiltak vil være målrettet artikulasjonstrening. Les mer om tiltak i Logopediske tiltak for barn og elever med språklydforstyrrelser.

Barn med forsinket fonologisk utvikling behersker ikke lydsystemet på samme måte som sine jevnaldrende, men følger et typisk utviklingsforløp i et langsommere tempo. Taleproduksjonen preges av forenklingsprosesser man vanligvis ser hos yngre barn. Eksempel: en femåring som sier kaffe som [tɑfə]. Barnet har ikke vansker med å skille lyder eller med motorikken, men utviklingen har stanset opp – f.eks. på grunn av periodevis hørselsnedsettelse. De fleste barn innhenter forsinkelsen uten tiltak, men etter fylte fem år er det mindre sannsynlig.

Fonologisk intervensjon kan prøves ut – Det kan du lese mer om i Logopediske tiltak for barn og elever med språklydforstyrrelser.

Barn med konsistente fonologiske forstyrrelser forenkler ord på måter som ikke følger typisk utviklingsmønster. De bruker uvanlige prosesser – for eksempel tog → [ko:ɡ]. Vansken knyttes til fonologisk gjenkjennelse, og barnet har problemer med å skille og gjenkjenne språklyder. Dette påvirker lagringen og dermed produksjonen av ord. For eksempel kan sol uttales [tu:l] hvis barnet ikke skiller /t/ fra /s/.

Tiltak vil være fonologisk intervensjon, for eksempel Metafon. Det kan du lese mer om i Logopediske tiltak for barn og elever med språklydforstyrrelser.

Et særtrekk er at barnet uttaler samme ord på ulike måter. Eksempel: motorsykkel → [mʊʈʊɖɪtɪ], [mʊtʊɖɪ], [mʊtʊɖʊɪ]. Barnet bruker både typiske og utypiske forenklingsprosesser som varierer. Man antar at vansken ligger i fonologisk planlegging, altså det å velge riktige lyder og sette dem i rett rekkefølge. Barnet har ikke store munnmotoriske vansker eller problemer med imitasjon, men greier ikke å bygge opp stabile ordformer.

Tiltak: Core Vocabulary Therapy – Det kan du lese mer om i Logopediske tiltak for barn og elever med språklydforstyrrelser.

En nevrologisk betinget vanske med å planlegge og utføre talebevegelser. Talen preges av inkonsistente uttalefeil, uvanlig prosodi, nøling og anstrengelse. Barnet har ofte større vansker jo lengre ordene er. Vansken er sjelden – 1–2 av 1000 barn.

Tiltak: motorisk planlegging, f.eks. Praxis og DTTC – Det kan du lese mer om i Logopediske tiltak for barn og elever med språklydforstyrrelser.