Når du skal kartlegge om et flerspråklig barn kan ha en utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD), er det blant annet avgjørende at du har innsikt i barnets språklige erfaringer og bakgrunnsforhold. Dette er noe av det du bør være spesielt oppmerksom på:
Kartlegg både morsmål og norsk
Hos flerspråklige barn er det ikke tilstrekkelig å avdekke svake andrespråkferdigheter for å påvise DLD. En kartlegging av DLD, må ta utgangspunkt i språkferdighetene på alle språkene barnet bruker - barnets totale språklige kompetanse.
Bruk flere forskjellige informasjonskilder for å kartlegge førstespråket
Det finnes få tester for å kartlegge førstespråksferdighetene til flerspråklige barn. Foreldre er en god kilde til informasjon, eventuelt morsmålslærer. ALDeQ er et foreldreintervjuskjema som kan bidra til å samle inn nyttig informasjon blant annet om barnets førstespråk
Vær oppmerksom på begrensninger ved bruk av språktester
Kartleggingsverktøy for å teste norskferdigheter er ikke utviklet for flerspråklige barn. De er utviklet for enspråklige barn og har et enspråklig normgrunnlag (sammenligningsgrunnlag). Det gir derfor begrenset informasjon å sammenligne flerspråklige barn, som har en helt annerledes erfaringsbakgrunn med disse normene. Resultatene må heller forstås i lys av det enkelte barns erfaringer og historie.
Bruk tester som ikke er så avhengige av språklige erfaringer
Noen språktester (som ordforrådstester) er tett knyttet til barnets erfaringer. Fra førskolealder bør kartleggingen derfor også inneholde tester som måler evne til å gjenta ord (ordspenn) og ord uten mening (nonord). Disse er mindre avhengige av språklige erfaringer. Tester der barnet skal repetere setninger (setningsrepetisjon) gir også nyttig informasjon.
Vær varsom når du tolker kognitive tester
Ingen kognitive tester er helt uavhengig av erfaringsbakgrunn, men vi anbefaler å bruke kognitive tester som er lite språkavhengige.
Ta hensyn til språklige erfaring når du skal tolke kartleggingsresultater
Flerspråklige barn og unge har større variasjon i de språklige erfaringene enn enspråklige. For å forstå resultater fra kartlegging er det spesielt viktig å ta hensyn til språklige erfaringer. Spesielt viktig er det å vurderedisse punktene:
- Hvor mye og hvordan eksponeres barnet for sine ulike språk hjemme?
- Når ble barnet ble først eksponert for andrespråket og hvor lenge har barnet bodd i Norge?
- Hvordan er språkmiljøet? I barnehagen? På skolen? Hjemme?
- Hvilke sosioøkonomiske forhold lever barnet i?
Bruk tester og oppgaver dynamisk, og inkluder tiltaksutprøving i kartleggingsprosessen
For å få bedre innblikk i barnets måte å tenke på og hvilket læringspotensial og språklige evner barnet har, kan du bruke kartleggingsverktøy og oppgaver dynamisk. Dette foregår ved at du kommuniserer underveis, gir trinnvis med støtte tilpasset barnet og stiller oppfølgingsspørsmål i tester og oppgaver.
Som en del av en helthetlig kartlegging kan du utarbeide hypoteser om årsaker til at eleven strever, og ut i fra disse prøve ut tiltak. Evaluer og prøv eventuelt ut nye tiltak før en konklusjon om eventuell vanske.
Kartleggingen kan gi flere mulige resultater
- Barnets vansker på både første- og andrespråket kan tyde på en utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD).
- Barnets språklige usikkerhet på første- og andrespråket kan ha sammenheng med mangel på eksponering (omfang og kvalitet) for både første- og andrespråket. Barnet benytter i liten grad førstespråket/morsmålet og/eller har vært lite eksponert for norsk.
- Barnet strever av andre årsaker enn de rent språklige.