Mange flerspråklige foreldre har hørt at de bør snakke norsk til barna sine. Det kan bygge på antagelser om at de må snakke norsk hjemme for at barna skal lære norsk. For å forstå hvorfor dette ikke er tilfelle, er det viktig å se på hvilke faktorer som fører til god språkutvikling hos barn.
Hvilke forhold i barnas språkmiljø er viktig for språkutviklingen?
Barn lærer fra språket de hører, og gjennom språklige erfaringer der de selv er med og produserer språk. Et godt språklig samspill vil si at den voksne er tonet inn på barnet, følger med på om barnet henger med i samtalen og justerer seg deretter. I det gode språklige samspillet bytter den voksne og barnet på å bidra. Den voksne støtter barnets initiativ, svarer på det og utvider det. Samtaler som går ut over den konkrete situasjonen man er i vil også bidra til språkutviklingen. Dette kan være samtaler om fortid, fremtid, forklaringer, definisjoner og fortellinger. Et variert og rikt ordforråd som er innenfor det barnet mestrer, er også positivt.
Hva betyr hjemmespråket for språkutviklingen?
Både mengden språk som barn blir eksponert for og kvaliteten på den språklige eksponeringen er viktig for språkutviklingen. Faktisk ser det ut til at hvordan foreldre bruker språket er viktigere for barns utvikling enn hvilket språk foreldrene snakker til barnet. Foreldrenes språkferdigheter er også viktig for at barna skal kunne utvikle språk. Hvis foreldre snakker det språket som de mestrer best, så har de best forutsetninger for å tilby et godt og nyansert språkmiljø. Det vil gavne utviklingen av både første- og andrespråket.
Hva med barn med DLD og flere språk?
Det er ikke noe ekstra risiko for barn og unge med DLD å vokse opp i flerspråklige hjem. Foreldre bør snakke det språket de mestrer best, og sørge for et best mulig språkmiljø og gode språklige erfaringer for barnet.
Ulike språk har ulik funksjon i flerspråkliges liv
Et rikt språk og godt språklig samspill er det viktigste for barns språkutvikling. Å kjenne hjemmespråk(ene) er viktig for å bevare kultur og tilhørighet, og muligheten til å kommunisere med familie. Majoritetsspråket er nødvendig for deltagelse i samfunn, utdannelse og arbeidsliv. Alle barnets språk er viktige, og har sin funksjon.
Hjemmet er ofte den eneste arenaen der barnet blir eksponert for foreldrenes språk, og dersom foreldrene ikke bruker språket, kan barnet miste muligheten til å lære det. Samtidig er det naturlig at man over tid får et nærere forhold til majoritetsspråket, og at det etter hvert kan bli det sterkeste språket for en del barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. Det beste for barns språkutvikling er derfor at foreldre velger sitt beste språk.