Det kan være vanskelig å identifisere flerspråklige barn og unge med lærevansker - spesielt vansker med språk og lesing.
Flerspråklige barn og unge utvikler språk på samme måte som enspråklige, og det å eksponeres for flere språk er ikke et hinder for å utvikle gode språkferdigheter. Det antas at det er samme prosentandel flerspråklige som enspråklige barn og unge som har ulike typer lærevansker. Det er allikevel overidentifisering, når det gjelder flerspråklige elever med mulige spesialpedagogiske behov.
Et andrespråk i utvikling kan ligne DLD
Det er spesielt komplisert å skille mellom flerspråklige barn som er tidlig i sin norskspråklige utvikling og flerspråklige barn med DLD. I begge tilfeller vil språkferdighetene på norsk kjennetegnes av:
- svakt ordforråd
- usikre bøyningsformer
- feil i setningsoppbygging
Språkferdighetene kan også være mer usikre enn forventet utfra alder. Det bidrar til å gjøre det vanskelig å vite når en flerspråklig utvikling er avvikende.
Det brukes et enspråklige sammenligningsgrunnlag
Mange flerspråklige barn vokser opp i hjem hvor norsk ikke er hovedspråk. De kommuniserer på flere språk, og selv om de samlet sett kan få like mye språklig eksponering som enspråklige, vil de ofte få mindre eksponering for hvert av sine språk. Dermed vil de ofte prestere svakere på hvert av språkene dersom disse vurderes hver for seg og sammenlignes med språkferdighetene til enspråklige jevnaldrende.
Når flerspråklige barn og unge kartlegges på andrespråket, vil de derfor som gruppe kunne prestere svakere enn enspråklige.
Å ikke mestre undervisningsspråket kan føre til mindre læringsutbytte
Selv om mange flerspråklige barn og unge raskt oppnår god uttale og grunnleggende grammatikk, kreves mange, gode og varierte språklige erfaringer for at språket skal læres så godt at det kan brukes til å tilegne seg ny kunnskap. Det er lett å undervurdere hvor lang tid dette faktisk tar.
Når opplæringen foregår på andrespråket eller et språk som enda ikke mestres så godt, vil det kunne føre til lavere læringsutbytte. Mangel på læringsutbytte kan forveksles med spesialpedagogiske behov og vil over tid kunne føre til behov for individuelt tilrettelagt opplæring.
Den store variasjonen som forekommer både i språkferdigheter og læringsutbytte blant flerspråklige elever forutsetter kompetanse i skolesystemet både om andrespråkutvikling og spesialpedagogiske behov.
Nødvendig å kartlegge på alle språk
Fordi det er vanskelig å skille mellom usikre norskferdigheter og DLDblir språkutfordringene til flerspråklige barn ofte feiltolket. Kartleggingsverktøy for å teste norskferdigheter er ikke beregnet på flerspråklige barn, og vil kunne gi et skjevt resultat.
Å kartlegge et flerspråklig barn vil derfor skille seg fra kartlegging av enspråklige. Her kan du lese mer om hvordan du kartlegger flerspråklige barn og elever.