Kartlegging ved mistanke om språkforstyrrelser/DLD hos flerspråklige

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) karakteriseres av vedvarende vansker med tilegnelse og bruk av språk. DLD identifiseres ved at barnet viser språklige ferdigheter som er vesentlig under det som er forventet ut fra barnets alder og øvrige fungering, og fører til funksjonelle begrensninger i barnets kommunikasjon, sosiale deltakelse og skolerelaterte prestasjoner. Barn med DLD er en svært heterogen gruppe både når det gjelder hvor omfattende og alvorlige vanskene er og på hvilke språklige områder det enkelte barnet strever mest. Barn med DLD vil imidlertid ofte ha grammatiske vansker, lite ordforråd og begrensninger i fonologisk minne (Bishop, 2016, 2017; Paradis, 2016; Paul et al., 2020).

Når det gjelder identifisering av DLD hos flerspråklige barn og unge, er det viktig å være bevisst på at utfordringer med grammatikk og lite ordforråd også kan være kjennetegn på det å ha et andrespråk i utvikling. Flerspråklige barn med DLD vil imidlertid ha vansker med ordforråd og grammatikk på begge sine språk. Samtidig er det også slik at i familier der et minoritetsspråk er det dominante førstespråket, vil norsk vanligvis få en stadig viktigere plass i takt med at familien gjennom skole, arbeid og fritid blir mer aktive deltakere i majoritetssamfunnet (Bratlie et al., 2022; Rydland et al., 2021). Usikre språkferdigheter på førstespråket kan derfor også forklares ut fra at førstespråket i liten grad er i bruk.

Det er bred enighet om at vansker på førstespråket må avdekkes for å identifisere DLD hos flerspråklige barn, og at det ikke er tilstrekkelig å avdekke svake andrespråkferdigheter for å påvise DLD (for eksempel Bishop et al., 2016; Paul et al., 2018).