Språkforstyrrelser og inkludering

Dei fleste barn har sterk tilhøyrsle til klassen sin, og ynskjer å ta mest mogleg del i det som skjer der. Omsynet til dette må vektast tungt, sjølv om det i nokre tilfelle er naudsynt at elevane tek del i aktivitetar på utsida av klassen.

Mange elevar opplever at språkvanskane er til hinder for å delta aktivt i sosiale fellesskap og for å etablere vennskap. Som følgje av dette risikerer dei å trekkje seg tilbake sosialt og utvikle emosjonelle vanskar. Barn med språkvanskar har i ulik grad ha behov for tilrettelegging som gjer det lettare å delta i det sosiale fellesskapet.

Følgjande er viktig for å inkludera elevar med språkvanskar fagleg:

• Ein lærar som kommuniserer klart og tydeleg både munnleg og skriftleg.
• Ein lærar som snakkar litt langsamare, og brukar korte setningar.
• Ein lærar som gir elevane tid til å forstå og utrykkje seg.
• Varierte og fleksible prøveformer.
• Utstrekt bruk av pc framfor penn og papir.
• Bruk av teknologi som gir barn med språkvanskar moglegheita til å forstå og formidle kunnskap.
• Visuell støtte i form av video, bilete og symbol.