Flerspråklige barn som har DLD, vil ofte behøve enda mer tid, tydelighet og repetisjon for å lære enn enspråklige barn med DLD eller flerspråklige barn uten DLD.
I tillegg er det en forutsetning med god nok kvalitet på språkmiljøet som tilbys barna. Et godt språkmiljø vil være nyttig for alle barn – men det kan være avgjørende for barn som har lite erfaring med norsk og/eller har DLD. Her er noen punkter som det kan være nyttig å ha med seg når man skal legge til rette for et stimulerende språkmiljø for flerspråklige barnehagebarn med DLD:
Legg til rette for bruk av språk
Gode relasjoner og et trygt miljø er viktig for at barn tør å bruke språkkompetansen sin. Et trygt miljø kjennetegnes av språklig nysgjerrighet og åpenhet for språklig variasjon. Legg til rette for mange og gode muligheter for deltakelse i språklig aktivitet og samspill. Språk læres gjennom bruk, og språkbruk bør derfor oppleves som berikende for barnet. Å bygge på barnets interesser er en viktig vei inn.
De voksne i barnehagen har en viktig rolle som språk- og kommunikasjonsmodeller. Tydelighet i kommunikasjon og imiterbar bruk av verbalspråk vil gjøre det enklere for barnet å forstå og lære.
Bruk morsmålet som støtte
Bruk barnets morsmål som støtte i norsklæringen. En tospråklig ressurs i barnehagen kan være en stor støtte i læring av begge språk. Å bruke barnets morsmål sammen med barnet, ved hjelp av eksempelvis lydbøker eller apper, kan støtte forståelsen, men også øke barnets opplevelse av kompetanse og inkludering.
En viktig kilde til informasjon om barnets førstespråk, og barnets trivsel og behov, er foreldrene. Et godt foreldresamarbeid, med god informasjonsflyt begge veier, kan være med på å gi forståelse og trygghet. Det bidrar også til å styrke samarbeidet om å gi barnet et godt språkmiljø både i barnehagen og hjemme.
Støtt talespråket med tegn, bilder og konkreter
Støtt barnets forståelse og mulighet til å utrykke seg gjennom bruk av bilder, konkreter og tegn-til-tale. Bilder/symboler er mer universelle enn ord, men et symbolforråd må også læres. Visualisering kan brukes som støtte i læring- og kommunikasjonssammenheng, men kan også bidra til økt forståelse for struktur. For eksempel kan en dagtavle med bilder som viser handlingsforløpet for dagen øke barnets trygghet. Barnet kan da se hva som skal skje, men også ha mulighet til å følge med på hvor lenge det er til de får mat, eller til foreldrene kommer og henter. Bruk av slik alternativ og støttende kommunikasjon kan være spesielt viktig for barn med DLD.
Knytt språklæring til førstehåndserfaringer og forkunnskap
Legg til rette for førstehåndserfaringer med det barnet skal lære om. Det gir større forståelse og sammenheng. Førstehåndserfaringer kan gis i de nære situasjonene, som for eksempel lek i sandkassen, deltagelse i matlaging, eller i større, temabaserte prosjekter. Informasjon om hva barnet har opplevd og interesserer seg for kan gi grunnlag for å knytte ny kunnskap opp mot det de allerede kan, og hjelpe barnet å sette ny informasjon i system.
Å jobbe systematisk med ord og begreper er ofte nødvendig for barn med DLD. Ord-/begrepslæring kan knyttes opp mot førstehåndserfaringer, førkunnskap og morsmål. Bruk gjerne visuell støtte. Flerspråklige barn med DLD kan noen ganger si få ord i barnehagen. Ofte har de et delt ordforråd der de har andre ord, som er knyttet til aktivitet og opplevelser i hjemmesituasjonen, på førstespråket. Kommunikasjon med foreldre kan sikre tilgang til hvilke begrep barnet har inne, som det går an å sette det norske ordet på i barnehagen. Hvis barnehagen jobber med fokusord, om det eksempelvis er ord valgt ut fra tema eller litteratur barnehagen arbeider med, kan foreldre snakke om de samme ordene hjemme.
La barnet oppleve å være inkludert
I tillegg kan det være nyttig å tenke på at barnet skal eksponeres for norsk, men også oppleve å være inkludert. Fortsett derfor å bruke språket sammen med barnet, sett ord på og fortell, selv om barnet ikke bidrar verbalt inn i samtalen. Voksenstøtte i kommunikasjon og i lek kan være nødvendig. Noen ganger kan det være nyttig å lære strategier for hvordan barnet skal komme seg inn i lek og aktiviteter, og knytte vennskap. Noen barn vil bruke mer verbalspråk i en setting der det er færre barn til stede. Mindre grupper, og mindre støy, vil kunne gjøre det lettere for barnet både å få med seg det som blir sagt, og gi bedre mulighet til å delta språklig selv.
- Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet en kompetansepakke om flerspråklig språkmiljø for alle som jobber med flerspråklige barnehagebarn i Norge. Her kan man gå gjennom en e-læring for å lære mer om språkarbeid i barnehagen, språk i barnehagealder, språkmiljø i barnehagen, og hvordan man kan vurdere om det er snakk om vansker med språk.
- Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Språkløyper har også gode ressurser for hvordan man kan kartlegge barns språkutvikling når de har flere språk, og når man lurer på om det kan være vansker med språk.