Synsnedsettelser

Skader i synsapparatet kan føre til synsnedsettelser. Det kan skyldes skader i øynene, synsbanene i hjernen eller områder i hjernen som bearbeider visuelle stimuli

Det skilles mellom tre typer synsnedsettelser:

• blindhet
• svaksynthet
• hjernelaterte synsvansker.

Synsnedsettelsene kan være medfødte, eller de kan utvikles eller erverves i løpet av livet. Det regnes ikke som en synsnedsettelse dersom synet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, og det ikke foreligger andre synsrelaterte utfordringer.

I medisinsk sammenheng brukes begrepet blindhet om spekteret fra total blindhet til en liten synsrest. En person regnes som funksjonelt blind dersom synet er så redusert at det ikke kan brukes til orientering og forflytning, eller til å lese.

I Norge fødes det hvert år mellom 100 og 200 barn med synsnedsettelser. 2–5 av disse er født blinde uten påviste tilleggsvansker. Mange har en synsdiagnose i kombinasjon med andre diagnoser eller vansker som kan påvirke motorikk, kommunikasjon og kognisjon.

Noen blir blinde senere i livet på grunn av ervervede skader eller sykdommer. Andre blir blinde på grunn av genetiske, progredierende sykdommer.

Svaksynthet beskrives på bakgrunn av redusert visus (skarpsyn) eller redusert synsfelt. Det regnes ikke som svaksynthet dersom synet kan korrigeres med briller eller kontaktlinser. Det finnes mange grader av svaksynthet og flere årsaker til synsnedsettelsen.

For at det skal defineres som svaksynthet, må visus være lavere enn 0,33 eller synsfeltet være 10 grader eller mindre. Det kan også være andre delfunksjoner enn visus og synsfelt som gir nedsatt synsfunksjon. Mange kan ha store øyemotoriske vansker, som for eksempel skjeling eller ufrivillige øyebevegelser. Andre delfunksjoner som kan være påvirket, er:

• nedsatt kontrastsyn
• redusert fargesyn
• redusert mørkesyn
• lysømfintlighet

Funksjonsevnen og synsfunksjonen til den enkelte er i stor grad avhengig av om omgivelsene er tilrettelagt på en måte som gjør likestilt aktivitet og deltakelse mulig for alle. Det er derfor viktig å ta hensyn til den totale synsfunksjonen for å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak og gi godt tilpasset opplæring.

Hjernerelaterte synsvansker er den vanligste årsaken til synsnedsettelser hos barn i den vestlige verden. At en synsvanske er hjernerelatert, betyr at synsnedsettelsen skyldes skader i synsbanene, synssenteret eller andre områder i hjernen. Derfor omtales det ofte som en cerebral synsnedsettelse eller CVI (cerebral visual impairment).

Tidligere var det vanlig å bruke begrepet hjernesynshemming. CVI er ingen diagnose, men en sammensatt tilstand og en beskrivelse av synsfunksjon eller synsatferd.

CVI innebærer vansker med å tolke og bearbeide synsinntrykk, og vanskene kan arte seg svært forskjellig. Noen kan ha en omfattende hjerneskade som påvirker både motorikk, kognisjon og talespråk. Andre kan fungere svært godt, men ha mer spesifikke vansker, for eksempel med å kjenne igjen ansikter eller tall og bokstaver. Enkelte kan ha problemer med å se og lytte samtidig, eller streve i situasjoner med mange sanseinntrykk. Behovet for tilrettelegging vil derfor kunne variere fra person til person.