Kommunikasjonsvansker hos barn med autisme
Mange barn og elever med autisme har utfordringer med språk og kommunikasjon. Her gir vi deg noen råd til hvordan du kan møte og jobbe med dette.
Autisme er en utviklingsforstyrrelse som påvirker sosialt samspill, kommunikasjon og atferd. Språk og kommunikasjonsferdighetene kan variere. Noen har et godt talespråk, mens rundt 30 % har lite eller ingen talespråk. Disse vil ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), for eksempel i form av visuelle grafiske symboler, tegn eller en talemaskin.
Mange strever med språk
Også barn med godt språk kan streve med å bruke det sosialt. De kan ha vansker med å forstå sosiale normer, tolke følelser og kroppsspråk, samt oppfatte ironi og metaforer. Mange blir misforstått fordi de uttrykker seg annerledes. Dette kan føre til frustrasjon og stress.
Det er den voksne som har ansvar for å legge til rette for et samspill som fremmer kommunikasjon, og at barnet eller eleven blir forstått. Mange barn med autisme trenger forutsigbarhet og tydelig struktur for å føle seg trygge, forstå hva som skjer rundt dem og kunne uttrykke seg på sine premisser.
Omtrent 30–50 % av barn med autisme har også en utviklingshemming som kan gjøre det mer krevende å forstå og bruke språk. Dette stiller større krav til støtte fra de voksne rundt dem. Med god tilrettelegging kan disse barna likevel oppleve mestring, trygghet og økt deltakelse i hverdagen.
Råd
Det viktigste når du skal jobbe med barn og elever med autisme er å bli godt kjent med barnet eller eleven og lære deg hvordan de kommuniserer. Tiltak bør ta utgangspunkt i generell kunnskap om autisme, og det du vet om barnet eller elevens unike behov og uttrykksform.
Her er noen konkrete råd for hvordan man kan legge til rette for inkluderende og tilpasset kommunikasjon i skole og barnehage:
- Ta ansvar for samspillet. Kommunikasjonsutfordringene handler ikke bare om barnet, men også om tilretteleggingen og responsen fra omgivelsene.
- Skap et rikt språkmiljø. Bruk interesser og erfaringer som utgangspunkt for økt deltakelse og engasjement. Språk læres gjennom bruk og erfaring.
- Benytt gjerne strukturerte kartlegginger for å få oversikt over hvordan barnet eller eleven kommuniserer, både med og uten ord.
- Juster kommunikasjonen etter kognitivt nivå og forståelse.
- Vær tålmodig og gi barnet eller eleven god tid til å bearbeide og respondere.
- Vær konkret og tydelig slik at det blir enkelt å fange opp budskapet ditt. Prøv å unngå bruk av hint og metaforer. Ikke formuler beskjeder som spørsmål.
- Bruk visuell støtte for å gjøre det lettere for barnet eller eleven å forstå.
- Gi tilgang til alternativ og supplerende kommunikasjon slik at barnet eller eleven kan gi uttrykk for egne behov og meninger.
- Legg til rette for planlagte og strukturert situasjoner med samhandling og lek. Klare rammer og voksne som veileder gjør det trygt å øve på kommunikasjon, samspill og turtaking.
- Forbered ustrukturerte sosiale situasjoner. Forklar normer og regler på forhånd, og øv på sosiale ferdigheter. Sosiale historier eller tegneseriesamtaler kan være nyttige for å hjelpe barnet eller eleven med å se andres perspektiver og forstå sosiale forventninger.
- Reduser sensoriske utfordringer. Det kan være lyd, lys, berøring, lukt, smak eller bevegelser som kan skape utfordringer.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Tiltak ved autisme
Barn og elever med autisme har en annen måte å være i verden på enn andre. Samtidig er de like forskjellige som alle andre barn og …
Hvordan styrke sosiale ferdigheter hos barn og unge
Noen barn og unge trenger ekstra støtte for å utvikle sosial kompetanse, og kan ha nytte av veiledning for å tolke samspill, regler og …
Alternativ og supplerende kommunikasjon
Noen personer kan, på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, ikke kommunisere ved hjelp av talespråk.