Tiltak ved Tourettes syndrom

Hva kan være gode tiltak i barnehagen, skolen eller på arbeidsplassen når barnet, eleven eller den voksne har Tourettes syndrom?

15. mai 2025 07:59

Tourettes syndrom (TS) kjennetegnes av ufrivillige lyder og bevegelser som kalles tics. De fleste med TS har et komplekst og sammensatt vanskebilde. Individuell og universell tilrettelegging er viktig i skole, utdanning og arbeidsliv.  Alle personer med TS er forskjellige.

Her er noen eksempler på tiltak:

Kunnskap om TS

Sørg for at alle rundt barnet, eleven eller den voksne får få god informasjon om TS generelt, hvordan det påvirker denne personen spesielt, og hvilke tilleggsvansker og utfordringer personen kan ha. Noen vil fortelle selv, andre velger å vise en video, snakke generelt om tilstanden eller få noen andre til å fortelle for seg. Foreldre må involveres om barnet eller eleven er mindreårig.

Være bevisst på disse signalene:

økende frustrasjon
fall i prestasjoner
betydelige vansker med selvfølelsen
negativ holdning til skole, fag, arbeidsoppgaver og arbeidsplass
atferdsproblemer som for eksempel sinne/raseri, kverulerende, roper/skriker, trekker seg unna andre, mister venner, blir avvist eller mobbes
vanskelig for å komme i gang
ticsene øker i forekomst og intensitet
spesielle lærevansker og annen form for tilleggsvansker
skolefravær

SAMTALER: Det kan være nyttig å ha korte, men jevnlige samtaler. Disse vil både sikre god tilrettelegging og gi en opplevelse av å bli sett og være aktør i sin egen situasjon.

Kunnskap om tics

Tics kan i perioder være plagsomme både for den som har tics og for omgivelsene. Vi skiller gjerne mellom motoriske (bevegelser) og vokale (lyder) tics. Tics kan påvirke lek, læringen eller arbeid på en arbeidsplass.

Tics er ufrivillige, men kan likevel undertrykkes for en begrenset tid. Hvor lenge tics kan undertrykkes varierer fra person til person. Det kan beskrives som en «indre kløe». I det man har fått utløp for ticet føler man seg straks bedre i kroppen. Det er svært ubehagelig og energikrevende å holde et tic inne. Det kan bli altoppslukende og gå utover konsentrasjonen. Det er derfor viktig at det blir gitt mulighet for til å få ut ticsene.

Det beste du som barnehagelærere, lærer eller arbeidsgiver er å gi ticsene minst mulig oppmerksomhet. Unngå følelsesmessige reaksjoner på tics, som irritasjon, medlidenhet eller latter. At læreren har kunnskap om og forståelse av elevens tics, rydder unna mange misforståelser som kan skape vanskelige situasjoner. Å kommentere eller å be noen slutte med tics vil i de fleste tilfeller ikke redusere, men øke dem.

Struktur og forutsigbarhet

Å tilrettelegge for forutsigbarhet, faste rammer og struktur er nyttig for alle, men for avgjørende for personer med TS. Tydeliggjøring av planer og forventinger og hva konkret hva som skal skje blir viktig. Mange har reguleringsvansker og er avhengige av at overganger planlegges for å få oversikt. Dette kan dempe stress og reduserer tics.

Samtaler

Samtaler gir mulighet til å bli kjent med og å få innsikt i personenes perspektiv. Det kan være nyttig å ha korte, men jevnlige samtaler. Disse vil både sikre god tilrettelegging og gi en opplevelse av å bli sett og være aktør i sin egen situasjon.

Plassering

Finn en plass som tar hensyn til personen med TS sine behov og til de andre. Kan personen få arbeide på eget rom?

Gi lengre tid

Tidsfrister og prøver kan bidra til stress og mer tics. Vurder mulighet for å gi mer tid eler å dele opp arbeidsøkter med pauser og fysisk utfoldelse.

Skrivehjelp

Ulike typer skrivehjelp som bruk av dikteringsfunksjon på PC eller nettbrett eller reduserte krav til skrivearbeid kan være nyttig

Fikleting

For noen kan ting å «fikle med» avhjelpe motoriske tics og øke oppmerksomheten. Det kan være ting som allerede finnes i omgivelsene som blyanter eller viskelær eller det kan være en stressball, en glatt stein med videre.

Pauser

Personer med mye tics kan ha nytte av faste pauser. Pausene bør være meningsfull og tilføre personen energi.

I mange tilfeller trengs skreddersøm og mer spesifikke tiltak, og da må kartlegging ligge til grunn for å kunne treffe med tiltakene.

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss