Literacy

Veien til skriftspråket går gjennom oppmerksomhet mot, og bevissthet om, formsiden i talespråket. Dette blir ofte beskrevet som skriftspråklig bevisstgjøring, og kan være som en bro mellom emergent literacy og formell lese- og skriveopplæring. Barn trenger ulike erfaringer der de eksperimenterer og leker med språket gjennom ulike språkøvelser, høytlesing og gjennom møter med bokstaver og skriftspråk i ulike medier slik det er beskrevet i emergent literacy. Spesielt sentralt med tanke på å lære å lese og skrive er å inneha en bevissthet om språklyder, stavelser, rim og rytme. Innsatsen rettes mot å oppfatte og tenke på lydene i språket som man møter rundt seg. Deretter skal de veiledes via en mer bevisstgjørende fase, før det skal vektlegges mer formell opplæring.

Manglende talespråk utelukker ikke den nødvendige bevisstheten som skal til for å knekke den alfabetiske koden, men av ulike grunner ser det ut som det kan være noe mer krevende for barn, unge og voksne som ikke kan uttale lydene på egenhånd. Det er spesielt viktig å sette søkelys på, bevisstgjøre og øve på å høre lydene og trekke de sammen inne i sitt eget hode. Det er også viktig å legge til rette for selvstendig lek eller øving med bokstaver og lyder. Det kan for eksempel la seg gjøre ved å bruke talende tastatur, og alle bør ha tilgang på alfabetet på en eller annen måte.