Literacy

Skriving er en kompleks aktivitet som involverer ideer, språk, ord, lyder og bokstaver, og vi trenger å lære dette for til slutt å kunne uttrykke oss selvstendig gjennom skrift.

Skriveutviklingen begynner med å oppdage og utforske skriving gjennom å tegne, skrible og å skrive bokstaver. Etter hvert utvikler den seg til mer konvensjonelle ferdigheter som å skrive ord og setninger som andre kan lese og forstå. Elever med ulike funksjonshemninger og som er på et tidlig nivå med tanke på skriving, har behov for kunnskap om hvordan de bruker et skriveredskap (eks. alternativ blyant) i tillegg til å lære at skriving er formidling og kommunikasjon. Å skrive tvinger fram tanker hos eleven; Hva vil jeg med dette? Hvem er mottaker? Oppnår jeg målet når jeg skriver slik?

Skriving er i tillegg til en kommunikasjonsform også et tankeredskap. Når ordene er skrevet ned og foreligger synlige, får vi muligheter for å kunne tenke om dem på en ny måte. Under selve skrivingen blir vi bevisst på oppbygging av en setning, hva et ord betyr og hvordan det virker i teksten.

Sammenheng mellom talespråk og skriftspråk

Det er et grunnleggende samsvar mellom muntlig språk og skriftspråk, der det underliggende språket blir representert på forskjellige måter. Det muntlige språket er spontant, vi kan korrigere om vi sier feil, vi kan gjenta og forsikre oss om at lytteren forstår hva vi mener. Skriften er langsom. Den krever planlegging og redigering. Mottakeren av et skriftlig budskap er ofte ikke umiddelbart tilgjengelig og kan derfor ikke be om utdyping eller tydeliggjøring.

Skrift avbilder ikke ting i omgivelsene på den måten som grafiske symboler kan gjøre. Skrift avbilder uttalen av ordene og knytter forbindelsen til et språk som skriveren og leseren allerede kjenner, nemlig det muntlige språket. Med 29 tegn kan vi uttrykke språkets ufattelige store rikdom av ord og ytringer. I tillegg er det mange tegn som punktum, utropstegn og spørsmålstegn som er viktige virkemiddel i skrevet tekst. Mellomrom mellom ordene markerer ordgrenser. Disse er til hjelp for å kompensere for setningsmelodi og trykk i talespråket, i tillegg til bevissthet om de enkelte ordenes betydning i tekst.

Å skrive er å gjøre tenking synlig

Skriveprosessen omfatter planlegging, generering av ideer som skal oversettes til skrevne ord, kontroll og evaluering av det som skrives og revidering av det som er skrevet. Å skrive er å gjøre tenking synlig.

Å skrive er en god metode til å bli klar over seg selv, sine undringer og tenking. Ved å skrive blir vi bevisst våre egne tanker. Den ureflekterte tanken blir gjennom å skrive bevisst og tydelig. Skriving tvinger også fram ordene, sammenheng og logikk. Med tanke på at skriving fremmer og synliggjør tanker, burde en selvsagt pedagogisk konsekvens være å la elevene skrive ofte i tilknytning til alle fag i skolen. Skriveopplæring bør derfor være et selvfølgelig innslag i alle fag.

Gode hjelpemidler

Å kunne skrive er også et håndverk, og det krever øvelse før en mestrer det. Elevene må skrive ofte, og skriving må bli en selvsagt og daglig virksomhet i skolen.

Skriveaktiviteter er en viktig del av lese- og skriveopplæringen også for personer som bruker ASK. Teknologi gjør det mulig å se, høre, produsere og behandle skrift lettere enn noen gang før. Det gjør at de:

• kan høre hva de skriver når de skriver ord i talende tekstbehandlere.
• kan omgå vansker med staving eller fysiske funksjonsnedsettelser ved å diktere en tekst til datamaskinen eller å skrive med ordprediksjon.
• som fysisk er ute av stand til å male eller tegne, kan illustrere historier med grafiske bilder de lager gjennom å velge og endre i et tegneprogram.
• som har lesevansker kan lese sin egen og klassekameraters tekst med støtte fra digitalisert eller syntetisert tale.
• som har organiseringsvansker, kan bruke verktøy for å utforske og systematisere tankene sine.

Modeller – vis hvordan det skal gjøres

Lærer må modellere, eller vise hvordan tekster blir utarbeidet. Bevisst bruk av modellering i skriving innebærer at læreren viser, og demonstrerer hva en som skriver faktisk gjør og hvilken teknologi som kan brukes. På denne måten kan lærer bidra til å øke selvstendigheten til den som skriver. Det kan lærer oppnå ved å vite på hvilket skrivenivå eleven er, og bygge stillas slik at eleven kommer seg videre til neste trinn.

Eksempler på ulik stillasbygging kan være:

• Samtale om hva eleven kan skrive om
• Lærer modellerer skriving i formelle og uformelle sammenhenger
• Lærer og elev skriver en tekst sammen
• Elev og elev skriver sammen – lærer fordeler oppgaver i skrivingen
• Lærer legge til rette for at eleven kan skrive på egen hånd

I en skriveøkt arbeider elevene med hver sin tekst. Deretter hjelper de hverandre med å revidere og redigere tekstene sine. De kan utvide sine utkast med bruk av ulike teknologiske hjelpemidler til å tegne, male, eller lage andre typer digitale bilder, filmer eller illustrasjoner. Lærerne drøfter med elevene individuelt, drøfter tekstene, støtter utviklingen og gir respons på skrivingen.

Metoden fra strukturert til selvstendig skriving

Metoden handler om at lærer veileder eleven fra å være en begynnende skriver til å kunne skrive selvstendig. I arbeidsgangen modellerer lærer hva eleven skal gjøre i skriveprosessen. På ulike tidspunkt i prosessen har lærer søkelys på forskjellige elementer i å skrive en tekst. Lærers viktigste rolle er å modellere, inspirere, motivere og å vise eleven at «dette kan du».

Målet vi ønsker å jobbe mot ved å benytte denne metoden er at eleven

• Utvikler ferdigheter til å selvstendig å kunne skrive ulike typer tekster til ulikt bruk​
• Oppdager skriftspråket i sitt individuelle tempo​
• Får muligheter til å dele egen skriving med andre ​

Kort om metoden

Opplæringen inkluderer tre nøkkelkomponenter:

1. 10 minutters minileksjon
2. 20 minutter uavhengig skriving med tid til at læreren kan følge opp den enkelte
3. Dele med andre, for eksempel gjennom bruk av forfatterstol

Hvem vil ha nytte av å jobbe med skriving gjennom denne metoden?

Elevene som skal møte denne metoden må

• Være interessert og engasjert under delt lesing/høytlesing
• Kjenne de fleste bokstavene de fleste av dagene
• Forstå at skrift har betydning
• Være i gang med å velge ut bokstaver når de skriver (f.eks. /p/ for pappa)
• Kunne skrive enkeltord
• Kunne bruke et skriveredskap / en alternativ blyant
• Ha tilgang til en egnet kommunikasjonsform, og kunne bruke den i samhandling med andre

Modellere

En viktig tilnærmingsmåte i metoden er å være en modell. Det betyr at du som er lærer må vise hvordan, og gi eksempler på hvordan eleven kan gjennomføre oppgavene eller aktivitetene. Du må tenke høyt og forklare hvordan du løser oppgaven, mens du faktisk gjør det du vil lære han/henne.

Sett av nok tid

Husk at elever med behov for ASK har behov for like mye, og en del ganger mer tid til å skrive som sine jevnaldrende medelever uten funksjonshemninger. Det handler om at de av ulike grunner har lavere arbeidstempo og at de derfor også bruker lenger tid på å komponere tekst.

Beskrivelse av metoden

10-minutters minileksjon

Hensikten med minileksjonen er å gi elevene eksplisitt instruksjon i form av at du som lærer modellerer. Som lærer får du gjennom denne metoden muligheter til å ta i bruk mange gode støttesystemer som tankekart, temabilder, talende tastatur, opplesing av tekst og å gi individtilpasset støtte.

Gi instruksjon om en enkelt ferdighet eller en side ved skriveprosessen. Det kan være:

• Idédugnad; knytt det opp mot hva du liker å skrive om, og hvem du skriver til
• Skrive en fullstendig setning
• Skrive en lengre setning
• Skrive en tekst
• Bruk av stor førstebokstav
• Punktum eller andre tegnsettinger
• Bruk av ordbank og/eller ordprediksjon
• Revidering av teksten
• Redigering av teksten
• Illustrere teksten
• Publisering/deling av teksten

Dette viser du på flere måter, slik at alle elevene har nytte av det.

Bruk ett eller flere av elevens skriveverktøy for å modellere under minileksjonen, og for å modellere hvordan du tenker under planlegging og utføring. Vær bevisst på å benytte de muligheter som ligger i deres læringsmiljø, slik at de strategier som er mulig for elevene å bruke, blir modellert av deg. Det kan være ordbank, programvare med ordprediksjon, skrive med lydstøtte, bruk av elevens kommunikasjonsform, tilpasset tastatur og annen fysisk og teknologisk støtte for skrivingen.

20 minutter uavhengig skriving med tid til at læreren kan følge opp den enkelte

Etter minileksjonen får elevene de neste 20 minuttene til å skrive på egen hånd. Skrivetiden gir eleven en mulighet til å skrive om et selvvalgt emne, og å produsere en tekst som kan deles. Elven kan bare skrive ut fra egen forståelse og egne ferdigheter. I en slik skriveprosess blir endringer eller framgang veldig tydelig for deg som lærer. Når eleven skriver om emner de selv velger, kan det kreve ulik støtte fra lærer, pedagogisk assistent eller klassekamerat, avhengig av oppgaven.
I løpet av denne skriveøkten skal det være individuelle samtaler med lærer med fokus på vurdering og respons, redigering og publisering i samarbeid med eleven. Under samtale lærer-elev kan lærere støtte elevene på en rekke måter:

• Ved å spørre «fortell meg mer om det» for å få eleven til å utvide
• Lære en bestemt bruk av alternativ blyant
• Utarbeide og bruke sjekklister når elevene begynner å redigere f.eks. «Har setningene min stor bokstav og punktum?» eller «Handler alle setningene mine om temaet?»
• Ha fokus på mottaker
• Utforske mulige emner og ideer for fremtidige tekster

Dele med andre gjennom bruk av forfatterstol

Bruk av en forfatterstol kan bidra til å utvikle et skrivemiljø i klasserommet og til å støtte elevenes interesse og utvikling i skriving, både som en form for kommunikasjon og for å uttrykke ideer og opplevelser.

I forfatterstolen deler elevene utkast, deler av utkast eller ferdig tekst med en medelev, i en gruppe, eller med hele klassen. Eleven får tilbakemelding fra klassekameratene og svarer på eventuelle spørsmål. Elever som bruker ASK, må få støtte til å få lest opp sitt utkast, og et ordforråd som gjør at de kan delta aktivt. De som skal gi tilbakemeldinger på teksten, må ha fokus på innholdet, ikke på formen.

Publisering

Elevenes ferdige produkter kan publiseres på ulike måter, alt fra papirbøker til Power Point, Book Creator, eller publisering i Tar Heel Reader.

Generelle tilpasninger av skriveopplæring til personer med behov for ASK

Det vil være nødvendig at eleven har tilgang på sitt kommunikasjonsmiddel og har et ordforråd der som gir han eller henne mulighet til å delta aktivt. Eleven må få mulighet til å stille spørsmål både når han/hun skriver selvstendig og gi respons til andre i klassen/gruppen under deling av tekst.

Det kan være nødvendig å lage individuelle ordbanker slik at de ordene som er i «banken», er de som eleven har nytte av.

Elevene, også eleven som bruker ASK, må få opplæring i bruk av ordprediksjonsprogram som støtte i skriving. Det må også legges til rette slik at eleven får den støtten han eller hun trenger for å skrive. Det kan handle om å kunne bruke ulike typer alternativ blyant, få hjelp til grepstøtte, benytte papir på brett/skråstillet eller andre tilpasninger.

Hva oppnår vi når vi jobber strukturert med selvstendig skriving?

Metoden lar elevene:

• Få erfaringer med bokstaver og bokstavenes lyder
• Få erfaringer med å uttrykke ideer gjennom skrift
• Lære å lese gjennom å skrive
• Lære å kommunisere ved å skrive
• Få erfaring i å notere og endre egne ideer
• Få trygghet i å formidle ideer til andre
• Utvikle ferdigheter til selvstendig å skrive et bredt utvalg av tekster for reelle formål og om emner som han eller hun er interessert i

Lærers sjekkliste for arbeid med skriving

Når jeg forbereder og tilpasser skriveundervisningen min for å gjøre den passende for alle, har jeg:

1. Valgt en ferdighet eller strategi som fokus for mini-leksjonen og modellert den på ulike måter – slik at alle elvene mine kan lære denne
2. Tatt i bruk de alternative blyanter mine elever benytter når jeg modellerer skriving
3. Modellert ulik støtte i skrivingen som bruk av ordbank, talende tastatur, ordprediksjon og annen teknologisk støtte
4. Modellert alle trinn i skriveprosessen for mine elever før jeg forventer at de skal ta de i bruk
5. Forsikret meg om at eleven med behov for ASK har nødvendig ordforråd i sine kommunikasjonssystemer slik at de kan samhandle og drøfte med andre

Last ned sjekklister (pdf)